foto: Vinterverket
“De som har det de trenger tror at det viktigste i verden er kjærlighet. Det fattige vet at det er penger.” Gerald Brenan
Å være fattig i Midtimellombygda er slett ikke så ille som man skulle tro. Først så kan det være ganske stusslig, men etter noen måneder så ser man faktisk ganske så lyst på livet og man innser at det å være fattig også kan ha sine positive sider.
Det beste er at man faktisk går ned i vekt. Først må man regne med en vektøkning mens kroppen venner seg et kosthold bestående av suppe, pasta og Grændis, men etter en stund blir kroppen vant til dette og når man bare har råd til å spise en gang om dagen så er man ikke langt unna å igjen passe inn i favorittbuksa. Når man i tillegg ikke har råd til å ha bil og når siste buss gikk på 90-tallet så ender man opp med å gå ganske mye. Lite mat og mye mosjon er bra for kroppen.
En annen ting som også er positivt for kropp og sjel er at man kun har to tv-kanaler, med en halv tv-antenne, og er man riktig så heldig så får man inn NRK på vindstille dager. Man står altså ikke i faresonen for å bli en notorisk tv-slave og selv om man kanskje bruker litt tid på internett så er også det gjerne borte 5 av 12 måneder i året. Man har altså mye tid til overs til å mosjonere, lese bøker og glede seg over ukas høydepunkt som er “Ukens tilbud” i posten fra nærbutikken. Og er man riktig så heldig så får man seg en god latter i hverdagen når posten også bringer brev om tilbud på forbrukslån.
Man lærer seg å være kreativ og nyte de små øyeblikk når man er fattig. Som å feire med en ekstra dose suppe og ta seiersdansen når man finner småpenger i huset. Å danse kan også hjelpe på kalde kvelder der man kler på seg alle klærne man har fordi man sparer på strømmen samtidig som man holder seg i aktivitet ved å stadig ommøblere i kjøleskapet slik at det ser ut som om man har mer mat enn det man har. Man opplever å bli stadig mer spennende i matveien (fiskekaker med pastasaus er ikke så ille) og man oppdager at det går fint an å utelukkende leve på First Price-produkter.
Etter en tid som fattig har jeg nå klart å opparbeide meg verdens største sparebøsse som består av en stor sekk med tomflasker i boden. Det er min sparekonto og den vokter jeg som en hauk. Å ha en buffer i hverdagen er alltid bra i tilfelle uhellet skulle være ute. Og det gleder meg at jeg slipper å tenke på å bruke penger på unødvendige ting som klær, mykt dopapir, sminke, god mat, frukt, lyspærer og melkeprodukter. Og når man etter hvert lærer seg at man kan bruke en t-pose flere ganger, at kaffefilter fint kan brukes om igjen og på begge sider, at man kan vaske håret med dusjsåpe og at det ikke er nødvendig med hele sokker så er livet slett ikke så ille.
Sist, men ikke minst så slipper man å delta på sosiale begivenheter som ofte kan føre til litt for høyt inntak av alkohol som igjen kan føre til karaoke og karaoke er ikke bra. Man slipper med andre ord å dumme seg ut for å våkne opp med bondeanger dagen-derpå. Da er det bedre å nyte en stille kveld hjemme med en god bok man kan myse til under dyna på sofa i stearinlysskumring til lukten av tre-dagers-t-posen. Og er man så uheldig at man lar seg lokke med på det sosiale livet så må man være forberedt på at matinntaket kan bli noe labert de neste ukene. Noe som er bra fordi det er mange kalorier i øl og man kan leve godt på dem i noen uker.
Så alt i alt så er det ikke så ille å være fattig. Det er bare å finne den riktige innstillingen, løse kryssord med kulepenn og være en stadig optimist.
Atter engang ommøblerer hun sine forventninger og rykker tilbake til start
Gradestokken viser 10 kalde og klare grader når kalenderen viser august og sola fortsatt skinner. Jeg drikker kaffe i pysjamas og forsøker å ikke tenke på at jeg egentlig skulle vært et helt annet sted når klokka viser kvart på ni på en tirsdag. Jeg bestemmer meg for å rydde bort, rydde vekk, pakke ned, kaste gammel dritt og lufte ut og inn gammel og ny luft med en uendelig rad av ord og tanker jeg ikke lengre har bruk for. Jeg bytter dem ut. Lufter dem bort og pakker dem ned i den innerste skuff. Jeg trenger dem ikke lengre når jeg rydder plass til ny luft som trenger seg inn i rommet. Kald og klar luft som leker i hjørnene av sinnet og lager fine mønstre på innsiden av veggene der alt raknet. Mønstre som nå fyller mellomrommene og hulrommene med rosa og tyll i gode vendinger og med en rytme som får meg til å smile. Jeg filtrerer gamle tanker gjennom fingermaling og blomstergardiner. Jeg husker at når jeg glemte var da jeg sluttet å være flink.
foto: Vinterverket
foto: Vinterverket
Velkommen til Singeldepartementet!
Vi skal jobbe for å forhindre spørsmål som “møtt noen spennende i det siste?”, “ja, snart er det vel din tur?” og “kjenner du ikke den biologiske klokka tikke?” i familieselskaper og ved andre selskapeligheter. I slike situasjoner anbefaler Singeldepartementet at man enten forholder seg helt stille eller at man kommer med motspørsmål som: “enn du da? Blitt nå på deg i det siste?” og “kommet i overgangsalderen enda?”. Vi ønsker også at det skal bli slutt på “åhh…” og medlidende hodenikk når den single er så uheldig å forteller om sin situasjon. I tillegg til dette ønsker vi å legge ned forbud mot par-fiksing der man med viten og vilje setter den single i en meget ubehagelig situasjon hvor det ikke bare forventes at man har det hyggelig, men hvor det forventes også at den single utviser takknemlighet og glede over fiksingen.
Å jobbe for å få bukt med myter som at single er adferdsvanskelige mennesker som bare sitter hjemme og drømmer om en livspartner er også en viktig oppgave da vi ønsker å synliggjøre at single ofte er produktive mennesker med utdannelse, jobb, venner, familie og interesser. At man er så uheldig å klare seg på egenhånd og trives i eget selskap ser Singeldepartementet på som et stort pluss og ikke som en negativ egenskap. Vi vil også jobbe for at flere og flere single blir invitert til tilstelninger som par-middager og par-fester. Er man venn med en som er singel så burde denne vennen være god nok i seg selv selv om vennen ikke kommer med vedheng.
Singeldepartementet ønsker ikke å være et departement som legger opp til forbud og hindringer i folks hverdag, så bortsett fra par-fiksing så har vi bare et forbud til vi ønsker å gjennomføre og det er forbud mot å gi bøker som “Lykken ved å ha barn”, “Man har det best når man er to”, “Det lykkelige ekteskap” og likelydende bøker til single ved anledninger der det passer seg å gi gaver. Å forsøke å verve en som ikke er interessert ser vi på som uforskammet og den som gjør dette vil få en kraftig reaksjon i form av et folkeskikk-kurs, kuropphold sammen med kun single eller husarrest sammen med samtlige sesonger av Sex- og Singelliv.
Singeldepartementet er, som dere sikkert ved, nytt av året og vi tar gjerne imot gode tips og forslag til saker vi kan jobbe med.
mvh. Singeldepartementet, Midtimellombygda
foto: Vinterverket
Med håp og optimisme pakker hun drømmene ned i den nye sekken sammen med lister og planer for de neste årene. Hun har endelig bestemt seg for å satse. Satse på en ny hverdag med ny kunnskap og ny lærdom til lukten av uåpnede bøker, skarpe blyanter og viskelær med lukt. Hun vet at hun satser høyt, men de sa det var en god idè og hun velger å tro på dem. Hun tenker at dette skal hun klare for de har sagt at de skal hjelpe henne. Hun pakker sekken, smiler mot fremtiden og svever på en sky av positivitet, glede og nye målsetninger når hun stuplander i et hav av regler og bestemte stemmer som setter henne på plass der hun hører hjemme. For hun må ikke tro at hun er noen og hun må ikke tro at hun kan komme å kreve noe som helst, sier stemmene. Det er de som vet best og dersom hun ikke ønsker å være helt alene om dette så er det nok best at hun gjør som de sier. For det er de som bestemmer og hun kjenner at de som bestemmer dreper henne litt etter litt mens hun forsøker å puste sakte og holde hodet over vann før hun innser at de har nok rett. Hva var det hun tenkte på? Av alle idèer så må nok dette ha vært den dummeste, tenker hun mens hun låser lister og planer sammen med drømmen inn i en skuff som aldri mer vil bli åpnet.
foto: Vinterverket
“ Er det virkelig mulig?! At det går an! Men du må stå på og ikke gi opp, vi skal hjelpe deg og sammen skal vi få det til. Du vet at du er flink og vi skal bevise dem feil. Vi skal sloss mot systemet og vi skal gjøre alt vi kan for å realisere dine drømmer. For du må huske på at du er ikke alene i dette her og jeg er med deg. Det vet du! Er det noe du trenger? Du må ikke være redd før å spørre, vet du, for jeg er her. Dette skal vi klare. For nå kjenner jeg at jeg blir sint, sint på dine vegne, og jeg skal gjøre det jeg kan for å hjelpe deg. Sammen er vi sterke, vet du”
Hva hun virkelig sa: “Det var jo trasig å høre”
Helt siden den lokale presten pekte på meg foran hele klassen og fortalte høyt i plenum at jeg kom til å brenne i helvete har jeg hatt lite til overs for kirka, prester, gud, jesus, fanden og hans oldemor. Jeg var fjorten år og hadde tatt et standpunkt som man ikke kunne la gå upåaktet hen. Jeg ville få min straff.
På en helt ordinær torsdag dumper valgkortet ned i den eneste hvite kassa blant de grønne kassene på stativet og jeg innser at vi er inne i fjerde runde av “Utmelding-spillet” eller “Utmattelses-spillet” som det som kjent heter på folkemunne. Jeg har atter en gang trukket “rykk tilbake til start” og selv om jeg trodde at frikortet mitt fortsatt var gyldig så har Kirken AS funnet et smutthull og satt meg i sjakk. Dette er min straff, tenker jeg mens jeg tramper inn med det forhatte valgkortet i hånda. Dette er min straff.
Jeg skjønner at her gjelder det å tenke nytt. Skal man få has på Kirka Nostra så må man være like slu som motstanderen og jeg tenker hevn. Hevn som svir og ingenting er bedre enn å slå sin motstander på hjemmebane. Så neste gang valgkortet dumper ned i en postkasse nær deg så vil du finne mitt navn på lista og da kan kirka skylde på seg selv!
Dusje, rydde, vaske, David Bowie, tørke, kaffe, sol, regn, postkasse, foto, penger, mat, klokke, tid, aviser, nyheter, leke, hund, såpebobler, klesskap, høst, knekkebrød, melk, vinduskonvolutter, vannlekkasje, Bob Dylan, stearinlys, hårstrikk, laken, hodepute, ullsokker, kakao, appelsin, fjernkontroll, latskap, vinduståke, gardiner, bilderamme, Madonna, kjøleskapdur, lighter, dopapir, mikrobølgeovn, sprettball, ullpledd, underbukser, sandaler, lipsyl, latter, kaffetrakter, sliten, trøtt, minner, sommer, sigaretter, tv, hage, blåbærsaft, tyll, glede, solbriller, tyggegummi, livsglede, motgang, blomster, vannflaske, snøfjell, telefon, Pink Floyd, krimbok, sitring, sofa, sove, politikk, båt, bål, joggesko, diamantring, sykkel, sparegris, mormor, forventninger, hårføner, grønnsåpe, støvsuger, teposer, oppvaskbørste, blomsterkrus, olabukser, grønne sokker, fredag, frokost, middag, mandag….
