Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Liv(et i) 90 år

Det året da de svenske kvinnene fikk stemmerett, Albert Einstein fikk Nobelprisen i fysikk og Dovrebanen ble åpnet for trafikk er det året hun for første gang ser dagens lys som den som skulle bli eldst av i alt 6 og som i fremtiden skulle gi oss varme klemmer, gode sommerminner og et øre som alltid lytter til det man har å si. Hun er ikke alltid enig, og hvem er vel det?, men hun er alltid til stede i livet. Livet der hun har funnet kjærligheten, gitt kjærlighet, overlevd den store kjærligheten og nytt fruktene av det kjærligheten hadde å gi. Det var alltid hun og ham i livet. Livet. Liv. Hun som har opplevd krigen, innføringen av fargefjernsyn, den skrekkelige hippie-tiden, tre barn, fem barnebarn og fem oldebarn. “Før vi skulle ut på byen gikk vi alltid innom Havnegata der hun spådde oss i kaffegrut for å se om i kveld var kvelden vi ville møte den store kjærligheten”, forteller ordføreren i Sørurbania når vi møtes på dugnad. Til oss sa hun bare “dokk må itj fårrå nålles” og så smilte hun lurt mens vi sto spent i gangen og ivret etter å komme i gang med kveldens utflukt.

Hun var så vakker som ung. Som en filmstjerne i sort/hvitt-bilder vi aldri så oss mette på mens hun spilte piano og sang gamle viser fra hjemtraktene. Hun hadde en annen dialekt og kom sørfra der de luktet sommer, sol, jordbær og appelsiner. Hun luktet alltid så godt og hun og han passet fortsatt sammen som hånd i hanske der de sammen gikk ned Gate 1, arm i arm og hånd i hånd, i en alder av langt over middagshøyden. Han med hatten og hun med veska. Hun er fortsatt vakker og når jeg lukker øynene ser jeg henne for meg i hagen i det hvite huset ikke langt fra togstasjonen eller i en solstol på Sjøstua. Egentlig et ganske uvanlig bilde å ha ettersom hun sjelden har tid til å sitte stille der hun alltid disker opp med mat og drikke selv når man sier at man ikke er sulten. “No må du spise litt”, sier hun og setter frem fat med smørbrød, kaker og frukt. “No må du spise”. Og da blir det ofte til det.

Det har gått 70 år siden hun og venninnene i trønderhovedstaden tegnet streker bak på leggene når nylonstrømper ikke var å oppdrive. Det har gått 64 år siden hun og han giftet seg, 63 år siden hun flyttet til byen med fjellene som også kalles Sørurbania og når Apollo 14 lander på månen fyller hun 50 år. Det har gått tre barn siden og i morgen fyller hun 90 år. 90 år i livet har hun vært. Livet. Liv. Hun jeg ville bli som liten der jeg satt foran der hvite sminkebordet blant alle smykkene hennes, parfymen som luktet henne og sminket meg mellom vinduene i andre etasje i det hvite huset. 90 år. 90 år er for henne ingen alder å snakke om når hun fint klarer seg selv i egen leilighet med snasen hårsveis og i fikse klær. Hun er alltid så elegant.

Det året da “Vårskyer” kom ut var det året da hun ble født og på en klarværsdag 90 år senere skal vi feire henne. Hun som er opphavet til oss alle, til gleden og til livet. Livet. Liv. “Det er hun som er årsaken til at du heter Lykke”, sier jeg til henne og forteller historien om da hun egentlig skulle hete Maria dagen før den nybakte oldemor står over vuggen og sier “det er en sånn lykke, en sann lykke, en sånn lykke”. Da måtte det bare bli Lykke og det ble det. “I morgen skal vi feire henne med jubel og fest”, sier jeg og jeg kjenner at jeg gleder meg. Tenk å få feire at man har hatt en slik som henne i livet og at man har fått hatt henne i så mange gode år med så mange år igjen. Jeg smiler. Livet. Liv.

Gratulerer så mye med 90 år, kjære mormor og oldemor Liv! Vi er så utrolig glade i deg, for deg og med deg ♥

Advertisements

6 responses to “Liv(et i) 90 år

  1. Katrine K 17. juni 2011, kl. 08:52

    Så vakkert skrevet, levde meg inn i historien her. Gratulerer til Liv!

  2. Plosiv 20. juni 2011, kl. 08:25

    Sitter her med frysninger og gåsehud – du skriver helt fantastisk! Gratulerer så mye til Liv, og til dere som har henne i livet.
    Plutselig savner jeg bestemødrene mine og den oldemora jeg rakk å bli kjent med veldig, men på en fin måte.:) Takk!!

    • ca.strømsnes 20. juni 2011, kl. 10:07

      Tusen takk og en fantastisk dame fortjener gode ord:) Skjønner godt at du savner, men det er bedre å ha blitt kjent og savne enn å savne noen man ikke fikk bli kjent med. God klem!

  3. Pingback: Vinglepetrine mammablogger « Vinterverket

  4. Pingback: Mammablogg og oppdagelsen av Melissa Etheridge « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: