«Det er ikke meg. Det er deg» – En monolog

Det er ikke deg, det er meg. Eller forresten…. Det er deg. Ja, det er deg det er noe galt med og som gjør at dette ikke fungerer lengre. Jeg har forsøkt nå i flere måneder, men hver gang jeg oppnår kontakt så blir du helt fjern og ramler ut. Du er rett og slett ikke til å stole på og nå er jeg, mildt sagt, dritt lei! Det er akkurat som om du lever helt i din egen verden og kun tar kontakt når det passer for deg. Vel, det passer veldig dårlig for meg for jeg må vite at du er tilstede til enhver tid og at jeg kan stole på deg.

Jeg sier ikke dette for å være ond og det er godt mulig at jeg er litt kravstor, men vi kan ikke lengre fortsette på dette viset og nå er det slik at jeg har funnet en annen. Blir du trist? Jeg tror det er til alles beste at våre veier skilles for du gjør meg rett og slett galen, frustrert, irritert og sint. Noen ganger har jeg til og med lyst til å slå deg, men det gjør jeg ikke for jeg vil deg ikke noe vondt. Jeg kan bare ikke ha deg her lengre. Vi passer ikke sammen og for å si det på en brutal måte: Du er totalt ubrukelig! Du er totalt utbrent og jeg kan ikke være sammen med noen som konstant viser tegn på dårlig batterikapasitet og til stadighet må ligge til lading. Jeg trenger også søvn, men ikke 24 timer i døgnet. Ærlig talt!

Det er deg, det er ikke meg, og nå orker jeg ikke mer av dette tullet ditt. Du er upålitelig, du er vrang og jeg kan ikke ha deg her når vi ikke engang oppnår kontakt. Jeg har funnet en annen. Blir du lei deg? Vel, sånn måtte det bare bli. Det er din egen feil og jeg kan ikke gjøre noe med det. Du kan bare skylde på deg selv for hadde du hørt etter når jeg pratet istedenfor å bare koble ut og hadde du vært litt mer tilstede så kunne vi unngått denne samtalen vi nå har i dag, men slik ble det ikke og slik er det ikke så da har vi kommet til veis ende du og jeg. I dag er vår siste dag sammen for jeg har funnet en annen og da må du gå. Jeg vil ikke ha deg lengre. Du må bort, ut og langt vekk. Du må utenfor min dekning for resten av livet.

Sånn. Det var alt jeg hadde å si. Håper du forstår. Lykke til videre.

foto: Vinterverket