Om du bare…. Da kan du skylde på deg selv

Om du har hatt sex før. Om du bare er neddopa nok. Om du bare er ute av stand til å si noe. Om du bare er så sløv at du må bæres som en potetsekk, «ute av livet», over skuldrene er du fritt vilt. Du vil ikke være fritt vilt for alle for alle voldtar ikke. Men du vil være fritt vilt for den mann eller kvinne som ikke tar sine forholdsregler for å unngå å bli en voldtektsforbryter.

9,4 prosent av alle norske kvinner er blitt voldtatt

1,1 prosent av alle menn.

Ni av ti anmeldte ikke overgrepet.

Hver tredje fortalte aldri noen om voldtekten.

Halvparten av kvinnene opplevde at politiet ikke etterforsket saken da de fikk kjennskap til den.

1% av sakene som når domsstolen får fellende dom

At så få saker anmeldes, og enda færre ender med dom, er viktige og skremmende funn, sier Siri Thoresen, som la frem undersøkelsen for NKVTS (kilde: Aftenposten)

For noen år siden kunne vi i avisene lese om en ung kvinne som ble voldtatt av flere menn. De ble frikjent. Hvorfor? Fordi den unge kvinnen hadde hatt frekkhetens nådegave og hatt sex med en annen mann kvelden før. Hun var altså løssluppen nok og ikke fremmed for å ha sex. Hennes moral var oppe til doms og hun tapte.

Tenk deg at du er ute på byen. Du drikker, du danser og har det gøy. På vei hjem blir du påkjørt av en bil. Det blir rettssak. I rettssaken blir det ført som bevis at du ikke sa tydelig nei til å bli påkjørt, du vinglet, føreren forsto ikke, du var full og du hadde blitt påkjørt en gang før. Ting tyder på at du liker å bli påkjørt. Du var full. Du sa ikke nei. Du kan skylde på deg selv. At føreren også var full tas hensyn til. Han var nok for full til å kunne forstå og tolke dine signaler riktig. Han bare kjørte på. Stakkars, det var ikke hans feil. «Du burde se deg bedre for og kanskje ikke drikke så mye neste gang», sier de og tenker at du lyver sikkert uansett siden du har blitt påkjørt før. «Du må lære deg å passe bedre på».

Tenk deg at du ikke blir påkjørt, men kommer deg helskinnet hjem. Du glemmer å låse døra før du sovner på sofaen sammen med en halvspist Grandiosa. Det ringer på og før du rekker å si hverken ja eller nei bryter han seg inn. Du forstår ikke hva som skjer. Alt går så fort. Du er i sjokk og blir stum. Han dytter deg ned på gulvet, tar det du har av verdi og stikker av. I rettssaken blir det ført som bevis at du ikke sa tydelig nei til å bli ranet. Du sa ingenting og du var tydelig full. «Hvorfor sa du ikke noe?», spør de. Da du ble dyttet besvimte du, men den stakkars gjerningsmannen skjønte ikke dette. Han var ruset. Han klarte ikke forstå eller tolke dine signaler riktig. Man kan da ikke forvente at en ruset mann skal forstå at du var satt ut av spill. Han bare trengte seg inn. Han trodde du likte det. Naboer kan fortelle at du tidligere har glemt å låse døren. Flere vitner kan også fortelle at du både mottar og liker uanmeldt besøk. Hvordan skulle da den stakkars rusede mannen forstå og tolke dine signaler når du ikke låser døren og liker uanmeldt besøk?

Surrealistisk å tenke på. Blir du utsatt for en kriminell handling er det ditt levesett, dine handlinger, din moral og din etikk som skal opp til doms. Er du ute av stand til å kunne si noe eller til å forsvare deg har du tapt. Da er det fritt frem.

foto: Vinterverket

Kravene for å bli dømt for voldtekt er skyhøye. Det vet gjerningsmannen og gjerningskvinnen. Det vet ofret. Det skal ikke bare bevises at en voldtekt eller er overgrep skjedde, men det føres også bevis for hva ofret kunne gjort for å unngå dette.

Det burde føres bevis for hva gjerningsmannen og gjerningskvinnen burde gjort for å unngå å voldta. Drikke mindre, holde fingrene for seg selv, ikke gå ut uten anstand, ring hjem til mor og far dersom trangen til å voldta blir for stor, minn deg selv på at dersom en kvinne eller en mann er bevisstløs – unngå å voldta ham/henne, bruk voldtektsfløyte – dersom du føler trang til å voldta, bruk fløyten, bli hjemme og unngå å putte dop i andre menneskers drikke. Sånn. Det er ikke så vanskelig å ta sine forholdsregler for å unngå å voldta.

Men i Norge er det ikke slik. I landet der vi skryter av likestilling, rettigheter, frihet og fred er det fortsatt slik at dersom du råker utfor en voldtektsmann eller voldtektskvinne er du dømt. DU burde forutsett dette. DU burde visst at dersom du sovner, blir bevisstløs eller på annet vis ute av stand til å samtykke er det din egen feil. DIN feil.

«Rundt ti prosent av dommerne, og da flest lekdommere, sa seg enig eller svært enig i disse utsagnene:

• Mange kvinner anmelder voldtekt falskt fordi de angrer etter de har hatt sex.
• Enhver kvinne som hisser opp en mann seksuelt, men som ikke egentlig ønsker sex, må selv ta konsekvensene.
• I en voldtektssak er det viktig å vurdere offerets karakter og fortid.
• I de fleste voldtekter er det ikke mannens intensjon å voldta, men han klarer ikke å beherske sin seksuelle drift» (kilde: Aftenposten)

Voldtektsmytene er mange og de gjemmer seg bak mange ansikter, også blandt lek- og fagdommere. Blandt folk flest. Blandt likemenn. Nesten 13 prosent av dommerne er enige i at en kvinne som hisser opp en mann seksuelt, men som ikke egentlig ønsker sex, selv må ta konsekvensene. Det er ett av funnene i en undersøkelse blant norske lekdommere og fagdommere. Studien, som er gjengitt i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologforening, er gjennomført av forskere ved NTNU, i samarbeid med Helse Stavanger og Domstoladministrasjonen. 13% høres kanskje ikke så mye ut, men det er mange nok. 1 er nok for akkurat den kvinne eller mann som skal få prøvd sin sak foran en av disse 13 prosentene. Og hva er egentlig å hisse opp? Er det å sitte på fanget, bare å være tilstede, smile, danse, snakke med, være lettkledd, sovne av på fest eller å bli båret som en potetsekk over skuldrene. Bør vi alle trekke i burka og holde oss hjemme slik at vi ikke hisser opp disse vilje- og hodeløse mennene som løper fritt omkring i samfunnet?

I 2014 kom det inn 216 voldtektsanmeldelser ved Oslo politidistrikt. Av disse 216 valgte politiet å snu etterforskningen i 6 av sakene, slik at anmelder selv ble satt under etterforskning for falsk anmeldelse .

Politiet understreker at falske anmeldelser gjelder svært få saker (kilde: NRK)

Halvparten av dem som blir dømt for voldtekt i tingretten blir frikjent i lagmannsretten der en jury med bare vanlige folk tar stilling til skyldspørsmålet. Frikjennelsene skjer uten at ofrene får noen begrunnelse. I 2005 satte riksadvokat Tor-Aksel Busch ned et spesialutvalg for å finne årsaken til den høye frifinnelsesprosenten i voldtektssaker. I en intervjuundersøkelse spesialutvalget utførte blant jurymedlemmer viste at mange – særlig kvinner – ofte hadde sterke fordommer mot ofrene. De likte ikke måten ofrene hadde oppført seg på før overgrepet fant sted. Spesielt reagerte de på ofre som frivillig har blitt med fremmede menn i beruset tilstand.

Igjen leser vi i media om en ung kvinne som har blitt voldtatt av flere menn. Hun var så satt ut av spill pga. en potensiell dødelig dose med narkotisk stoff at de måtte bære henne over ryggen. Som en potetsekk. En gjenstand. En bruksgjenstand de utnyttet seg vel og lenge av. Det er så sannsynlig at hun snakker sant at mennene er dømt i tingretten, fagdommerne i to runder i lagmannsretten mener de er skyldige og de er dømt til å betale henne erstatning. Men folket ville ikke dømme dem. De folkvalgte i jury og som meddommere tvilte på henne. De blir ikke dømt for voldtekt, men de blir dømt til å betale henne penger for den angivelige frivillige sexen hun hadde med dem. Det er det frekkeste!! Ikke bare trekkes hun i tvil, men så mye i tvil at hun burde få betalt som den hora hun var. Et plaster på såret. For «tort og svie» heter det kanskje. Eller en spade, som andre vil kalle det. «Hadde hun vært flink pike ville dette aldri skjedd», sier vi og priser oss glad for at det aldri vil skje med oss eller med våre barn. Vi er bedre enn som så. Hun som vet at hun er like god som oss vet også at ingen lege ville delt ut et plaster på såret for å kurere verken kreft eller svulst. Et plaster på såret duger ikke når du har fått slått huller i sjelen din.

Mer enn vi vil beskytte oss fra gjerningspersonen trenger vi å distansere oss fra han eller henne som blir utsatt for voldtekt. Vi må finne feil ved ham eller henne. En brist i karakter og moral, noe som ikke stemmer, noe vi ikke kan vedkjenne oss for dersom ofret er lik oss selv kan det samme skje med oss. Dersom han eller hun har gjort feil vil det ikke kunne skje med oss fordi vi har bedre moral, vi sovner ikke på fest og vi har en stødig karakter. Som et skjold mot virkeligheten.Vi vil aldri gjøre feil. Vi har et skjold mot den virkeligheten der grusomme ting utrolig nok skjer med gode mennesker. Glade mennesker. Unge mennesker. Mennesker på fest. Mennesker som drikker øl og danser. Mennesker på vei hjem fra jobb. Mennesker som sovner, mennesker som smiler, mennesker som bare lever og mennesker som er så uheldig at de møter på en som ikke tok sine forholdsregler – hvordan unngå å voldta.

Et offer for en voldtekt blir utsatt for flere overgrep. Først av gjerningsmannen eller gjerningskvinnen, så av staten og av samfunnet. Voldtekt en av de groveste integritetskrenkelser som finnes. Vi trenger ikke legge sten til byrden ved å trekker resten av integriteten i tvil ved å gyve løs på moral og karakter. Det er ikke ofrene vil må ta avstand fra og beskytte oss mot. Det er gjerningsmannen og gjerningskvinnen. Det er staten som skal ta standpunkt vi må gjøre opprør mot. Det er en skam hvordan ofre for voldtekt blir behandlet i landet som liker å skryte av likestilling, frihet, rettferdighet og fred.

foto: Vinterverket