Lenge siden sist

«Den største stillheten er summetonen når du ringer til noen som ikke svarer. Fordi de ikke er lengre»

Det er lenge siden jeg har skrevet noe. Ordene kommer og går, men de sier ikke noe. De er som brus fra glassflaske på den gamle jernbanestasjonen. Man drikker den opp alt for fort sammen med luft og glede. Kjenner at man brygger på noe skikkelig bra, men alt som kommer opp er en diger rap. Det er tomt og jeg kjeder meg.

foto: Vinterverket

Damene på kontoret sysler med helt andre ting. Og så blir de gravide. En etter en. Jeg vurderer å skaffe meg en hamster. Kanskje til høsten? En liten hvit hamster jeg kan kalle Vanilje. Damene på kontoret tenker at en kjæreste ville vært et bedre valg. «Kanskje du må finne deg en hobby?», sier hun og smiler. Det er visstnok på hobby man møter kjærester. Jeg sukker. En hobby høres tidkrevende ut. En hamster er bedre. Hun ler av meg. Synes jeg er håpløs. Det synes jeg også. Det passer meg fint selv om det er godt vær for både hobbyer og kjærlighet.

Etter en lang vinter blir det endelig sommer i bygda når det slutter å snø i begynnelsen av juni. Det har vært en lang vinter. En av de lengste. Der dagene flyr forbi uten pause i mørket og snøen som laver ned. Vi er innesnødd og nedsnødd. Som om verden er vasket på feil program uten pause. Uten ekstra luft.

Når sommeren kommer ser jeg at jeg ikke har vasket vinduene siden sist sola skinte. Det føyer seg inn i rekken av mange ting jeg ikke har fått gjort mens jeg var opptatt av å gjøre andre ting. Som å drikke alt for mye kaffe og ha lange usammenhengende drømmer om natten. Jeg drømmer at jeg jobber i butikk. En liten nærbutikk med gotteri og sigaretter bak kassen. Mekanisk piper jeg meg gjennom nettene mens jeg sier «versågodneste» og leverer ut plastposer som jeg glemmer å ta betalt for. Jeg drømmer om sol og sommer. Lottogevinster og planeter som har like mye uintelligent liv som vår har. Så kommer det regn og siste skoledag for hun som er minst. Jeg føler en umiddelbar trang til å ringe til mamma. Fortelle henne at siste skoledag er over, at jeg har flyttet inn i hus med låve og diger hage, at jeg fortsatt ikke har blitt tynn og at Donald Trump er blitt president. Jeg tror at hun er glad for at hun allerede er død, tenker jeg. Donald Trump som president kunne lett blitt det som ville tatt livet av henne.

Det er nøyaktig 560 dager siden sist jeg snakket med henne. Det går bedre nå.