Nominert – 2014
Vinterverket
Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord
tilsammans
Jeg åpner det lille hvite huset for våren og det lukter innestengt som om noen har vasket det på feil program. Det er mørkt ute og lysene utenfor blir som ei smørje av fingermaling som noen har klint på vinduene. Jeg åpner dem og spiller høy musikk mens jeg vasker. Musikk er en måte å puste på og nå puster jeg høyt mens Audrey smiler til meg fra veggen helt til lyset går fra sort til gult til hvitt og jeg sovner under et pledd på sofa til den siste rest av vinter
Vi er midtveis mellom dur- og moll-tersen når han forteller at man må lytte seg frem til der blåtonene slår som en streng i mellomgulvet og da vet man…..
Den første dagen er tynnhudet som en line omkranset av snø og kreppapir som ikke kan resirkuleres.
Jeg vasker hendene mine mens husene stiller seg på rekke og rad av samtid, fortid og nåtid med våt maling til å dekke over ting man ikke vet.
Jeg er Tryllepiken. En hodeløs illusjon som gradvis hules ut til tomrommet er fylt og man langsomt kan hente seg inn igjen….
Den røde og hvite kofferten med bilde av Marilyn Monroe over innelåste hemmeligheter ligger innest i boden….
Jeg leter etter interstellart støv fra de indre deler av solsystemet som er så uendelig langt borte at jeg vet ikke om jeg rekker frem i tide. Jeg leter etter interplanetært støv som kommer fra de indre delene av solsystemet.
Det lukter godt og kaldt, friskt og med en ettersmak av sommertoget som i løpet av natten har forlatt perrongen til fordel for nytt tog i vente. Jeg drikker sakte av kaffen som fort blir kald i lufta av nye muligheter og nye utfordringer mens døren står åpen for å lufte sommeren ut og vaske vekk det gamle, det brukte og for å gjemme minnene på en hemmelig plass.
hun kjenner at de som bestemmer dreper henne litt etter litt mens hun forsøker å puste sakte og holde hodet over vann
Vi er sammen på veien mot livet og jeg styrer så godt jeg kan med nervøse hender som holder et godt grep om rattet for å holde oss på den rette veien selv om det er hun som har styringen. Det er hun som bestemmer og det er jeg som kjører hodeløst rundt uten egentlig å vite.
…når jeg holder henne så lukter hun appelsiner og april. April. En evighet siden…
I løpet av 10 måneder har hukommelsen opphevet tiden
En, to, tre, fire, fem-reglene
Jeg surrer. Drikker kaffe til frokost og har fortsatt ikke fast adresse. Hva brukes de til? Faste adresser og setninger som ikke gir noen mening.
Vinterverket 