I samme båt. Stille. Ventende.

Den nye hverdagen er knyttet til husets fire vegger. Den er i limbo med løse tråder av anbefalinger, usikkerhet, nye regler og andre strukturer. Noen tar det fint og husker tilbake til da vi tok rutebussen på bygda. Også den gang var det skrint med folk og det var aldri noe problem å sitte fire til fem meter fra hverandre. Nå opplever hele landet hvordan det er å være distriksnorge.

Vi puster sakte mens vasker hendene i såpe blandet med fortid, nåtid og fremtid. På fagspråk er hendene symbolet på det vi kan kalle omsorgssystemet. Det er vi og våre hender som skal trygge barn og unge, vi skal sørge for at verden er hel og forutsigbar i det uforutsigbare.

I høst, mens rutebåten gikk i rute og folk fortsatt kunne håndhilse på hverandre, var jeg så heldig å få gå på COS-kurs i Hammerfest. Da jeg tok rutebåten hjem igjen var jeg COS-veileder. Det var langt mellom husene langs fjorden. Som om de var i karonakarantene hele året. Vi er der nå. Stille. Ventende.

COS – Circle of Security – er en tilknytningsmodell. Kort fortalt handler det om å se deg selv utenfra og se barnet innenfra. Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna. Hvert øyeblikk er en byggekloss.

I COS (Circle of Security) er det et mantra som heter : Større, sterkere, klokere og god. Det er trygghetssirkelens mantra. Vi er større, altså vi har makta og styringa. Sterkere betyr at vi må være emosjonelt sterkere. Med god menes at vi skal ha en omsorgsadferd med godhet i alt, kropp, stemme, og også når vi sier nei. Klok er balansen mellom det faste og det gode.

Så enkelt. Så vanskelig.

foto: Vinterverket

 

Større og sterkere – med det menes at vi skal være emosjonelt sterkere. Vi må ha en plan, organisere og sørge for struktur i hverdagen. Barna må få en opplevelse av sammenheng i den situasjonen vi nå står i. Å opprettholde rutiner og struktur er viktig. Stå opp i normal tid, spis lunsj til faste tider, ha dagsplaner, vær ute i frisk luft hver dag og finn på aktiviteter som dere kan samarbeide om.

Vi voksne må ha en annen emosjonell styrke enn barna. I vanskelige situasjoner er det normalt å bli overaktivert. Det er normalt å bli bekymret, engstelig, frustrert, redd og alt på en gang. Men vi bør ha kontroll på egne følelser for å kunne hjelpe barna med deres reaksjoner og følelser. Når barna blir usikre må vi være sterkere. Når barna blir lei seg må vi trygge. Dette er kanskje en av de vanskeligste foreldreoppgavene vi har. Å være emosjonelt sterkere enn barna fordi det innebærer at vi skal følge med hvilket behov barnet har samtidig som vi skal følge med på oss selv og ha kontroll på våre egne reaksjoner. Det er en ressurskrevende oppgave. Særlig i den situasjonen mange befinner seg i akkurat nå.

Som et tillegg er det viktig at vi tenker over alkoholforbruket vårt. En usikker hverdag vil raskt bli enda mer usikker om man blander i alkohol. Barn oppfatter, og merker, adferdendring hos oss på grunn av alkohol langt før vi selv kjenner det på kroppen.

Klokere og god – med det menes at vi skal være raus, forståelsesfull, nysgjerrig og ta kloke avgjørelser. Det betyr at vi fortsatt, skal sette grenser og ta gode valg på vegne av barna våre. Ta kloke avgjørelser basert på den informasjonen som kommer fra myndighetene, og sorter ut hvor mye informasjon barnet ditt tåler og hvor mye informasjon vi som voksne kan ta inn. Hva må vi vite for å ta gode og trygge valg?

Å være en god og trygg voksen skaper tillitt som igjen fremmer samarbeid mellom deg og barnet ditt.

Vi foreldre er hendene som skal balansere alt dette slik at barna våre blir trygge og opplever normalitet i en unormal hverdag. Vi skal være større, sterkere, klokere og god når verden blir rar, som om noen har vasket den på feil program.

Haimusikk –  I COS er det noe som kalles haimusikk. Du har sett haisommer? Haimusikk er ikke den musikken som spilles når haien endelig dukker opp. Haimusikk er den musikken du hører når haien ikke kommer. Den skumle musikken som varsler fare når det ikke er fare. Det er en falsk alarm som likevel trykker på noen knapper.

Vi har alle en slik musikk i hodet. Den kan komme når vi er stressa, redd, den kan sitte i ryggmargen som en refleks på opplevelser vi selv hadde som barn, den kan kommer for eksempel når barnet er sint og vi har dårlige erfaringer med sinne, og den kan komme når vi ikke klarer å ha kapasitet fordi verden er uoversiktlig og lite raus med oss. Når vi er slitne ser vi ofte barn med haimusikken i hodet. Haimusikk har den evne og egenskap at den fremkaller negative syn på barnet. Vi ser barn som er krevende, bråkete, manipulerende, vanskelige og bare problemer. «ÅHH!! KAN DU IKKE BARE VÆRE SNILL?!!» Vi får lyst til å hyle og brøle. Det er vanskelig å være større, sterkere, klokere og god. Haimusikken og den falske alarmen gjør det vanskelig for oss å se oss selv utenfra og barnet innenfra.

Vi har alle haimusikk som trigger oss. Jeg også. Det viktige er å forsøke å klare å identifisere det, kjenne det igjen og kontrollere det. Med å kontrollere det mener jeg at man lager seg noen strategier slik at man kan unngå negativt syn på barnet. Hva er hensikten og behovet til barnet? At man fortsatt klarer å ha en god tilstedeværelse og vise en god omsorgsadferd. Større, sterkere, klokere og god. Større, sterkere, klokere og god.

Vær god med og mot hverandre i denne tiden. Vær raus med deg selv, barna dine og familien din. Sett av tid til å gjøre ting sammen, slå av nyheter, sosiale medier og les en bok om det blir for mange inntrykk. Det er uvante dager som gir rom for å også skulle ha det fint, samarbeide om prosjekter og stilletid der man bare er nær. I klemma mellom hjemmekontor, hjemmeskole, usikkerhet og stress er det viktig med pauser. Time-out for voksne. Time-in (sammen) med barna.

Husk: God omsorg setter ikke krisestab. God omsorg ER krisestab.

Blir hverdagen og livet ekstra vanskelig og utfordrende. Rekk ut en hånd til den som kan ta imot og strekk ut en hånd til den du ser trenger det. Vi er alle i samme båt. Stille. Ventende.