August åpner med telttur i Porsanger

Det er lenge til midnatt når jeg begynner å tenke på bjørner. Store bjørner som lusker seg frem når natten kommer. Bjørner med skarpe tenner og kvasse klør. Jeg trekker soveposen over hodet og når jeg lukker øynene kan jeg se bjørnen for meg der han river i teltduken. Det er mørkt inne i soveposen.Om jeg sovner nå blir det raskere morgen. Jeg prøver å tenke på andre ting. Sol, hav, ferie, band som begynner på B, Beatles, blomster, bjørn, bjørn, bjørn, bjørn…. Hva var det for en lyd?

foto: Vinterverket

Noen timer tidligere kjører vi over vidda med mål mot «hjertet av Finnmark». Bilen er pakket til randen med telt, soveposer, fiskestenger, mat, ullklær, støvler, myggspray, ved og det man ellers måtte trenge for å campe i det fri. Etter 8 dager på campingplass i Sverige er vi klar for frilufslivet. Frisk luft, frihet, hav, skog og tydeligvis utenfor dekning og uten klokke. Mobiltelefonen lyser på 1%. Så går den i svart. Jeg trekker hodet ut av soveposen. Det trommer på teltduken over meg. Det regner ute og jeg er kald på nesen. Leste jeg ikke et sted at når det er natt og regn trekker bjørnen ned mot havet? Det sies at det beste fiskeværet er i regn. Bjørn spiser fisk, det regner og i havet som kryper nærmere teltplassen er det fisk. Innser at jeg virkelig burde fulgt bedre med i naturfagtimene og oppdatert meg på bjørner. Jeg kan ufattelig lite om bjørn. Eneste jeg vet er at den er stor, fin på avstand, skummel på nært hold og at det bor mange av dem i Finnmark. Godt at jeg har et hode som kan resonnere meg frem til logiske slutninger. Når det regner trekker bjørnen ned mot havet. Jeg tenner lommelykten og gjemmer meg i soveposen med en bok.

Når vi har pakket ut teltet og innlosjert oss utforsker vi området. Vi finner hjertesteiner, krabbeklør og skjell. Vi tenner bål, koker bålkaffe og steker pølser. Vi passer oss for å tråkke i bæsjen som ligger i skogkanten. Var det bjørnebæsj? Jeg kikker i taket som er full av av dråper på utsiden. Det siler vann ned langs sidene. Mobiltelefonen er fortsatt død. Hvorfor Googlet jeg ikke bjørnebæsj før vi dro? Det var ikke de store bæsjene, men det kunne vært fra en liten bjørn. Eller en stor bjørn som ikke hadde spist på lenge. En stor bjørn som har gått veldig langt. En ting vet jeg om bjørner og det er at de kan gå veldig langt. Sikkert fra Karasjok og helt hit. Eller fra Russland og helt hit. Bjørner kan tilbakelegge flere mil iløpet av en sommer. En stor bjørn som nå er på tur i regnet ned mot havet for å fange fisk til et etterlengtet måltid. Jeg burde lagt maten som står nederst i teltet i bilen. Bjørner har god luktesans og kan sikkert kjenner lukten av pølser og bananer på lang avstand. Jeg trekker ullsokkene lengre opp mot knærne  og setter meg opp i soveposen. Ser jeg en skygge utenfor teltet? Holder pusten. Gjemmer hodet i soveposen. Sol, hav, ferie, filmer som begynner på F, Fargo, fjell…….

foto: Vinterverket

Noen timer senere kommer det jeg tror er morgen. Hun som er minst er våken og klar for en ny dag. Jeg er trøtt som en strømpe. «Har du sovet godt?». Jeg ser på henne og smiler. Hun nikker. Hun har sovet godt. «Har du sovet godt, mamma?» «Sovet som en bjørn», svarer jeg. Hun ler og sier at bjørnen sover kun på vinteren. «Jeg vet», svarer jeg. Så tenner vi bål og teller reinsdyr som kommer i flokk ned mot havet. I dagslys er det ganske fint å være på telttur ute i det fri. Bak i hodet hører jeg stemmen til kusinen min som hvisker om den gangen da tanten min så en bjørn i fjæra. Det var en oter. «Du minner meg om morsjan», ville hun sagt og ledd høyt. Jeg ler. «Hva ler du av?» Hun ser rart på meg og så lurer hun på om jeg vil vite mer om bjørner. Det vil jeg. Gjerne.

foto: Vinterverket