Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Søndagsservice

Hun forteller det var det dyreste servicet de noen gang hadde hatt. Kjøpt på Sørlandet i en elegant butikk som førte merkevarer fra det store utland. Burgenland står det skrevet på undersiden med sirlige bokstaver på servicet som ble med hjem. Tilbake til øygarden i nord. Et service fra det store utland og med andakt dekket hun på kaffebordet med fat, kopper og mugger i ulike størrelser. Det var det peneste servicet de noen gang hadde tatt.

Finnmarkssommeren innfrir med regn på dag 1, sol på dag 2 og mygg på dag 3. Alt er som det skal være når vi på dag 4 åpner gardinene og slipper oppmerksomheten inn i rommet. Den spinner rundt og tetter mellomrommene i hukommelsen. Legger seg som et slør over stress og mas. Vi hopper tau og spiser is på trappa. Søndagen leker i hjørnet av hjertet uten et mål. Uten en plan. Vi er i mellomrommet. Mellom rom uten en plan. Uten mål.

Vi spiser lunsj og vasker opp etterpå. Jeg tror jeg hører katten som slåss utenfor og går ut på trappa. Det er ikke katten. Det er naboene som har sex. De tettet sine mellomrom og mens naboene løser ut hverandre lukker jeg døren før myggen kommer inn. Det blåser nå. Vinduene som sto åpne hviler på grensen av beliggenhet.

Når han blir pensjonist legger han platting over hele plenen. Han er ferdig med å klippe gress, sier han. Nå vi han ha fri. Til jul leser han juleevangeliet. Han er ikke ferdig med Gud. Etterpå dekker hun bordet med det fineste servicet. Det hun alltid tar frem til gjestene med de beste kakene og kaffe kokt i kjele. Ingen liker tørr kaffe, sier hun bestemt, og så spiser vi kaker. Fra fatene fra Burgenland. Det smaker trygghet, glede og sjokolade. Mørk kokesjokolade og ekte smør.

Det er stille utenfor nå. Rytmen er borte og jeg mister taket. Lydløst treffer fatet gulvet. Det siste fatet fra Burgenland. Det dyreste og peneste servicet er borte for alltid når den siste tallerken går i gulvet. Ujevnt fordelt over gammel linoleum. Det var alt. Ingen oppstandelse. Som Jesus. Bare alt og en jevngod søndag.

knust

foto: Vinterverket

Legg igjen en kommentar