40 dager igjen til Hverdagen begynner

40 dager. I dag er det 40 dager igjen til Hverdagen begynner og jeg skal levere henne fra meg i flere timer hver dag. I dag er det 40 dager igjen. I fjor på denne tiden hadde vi et hav av tid som nå er forsvunnet for aldri mer å komme tilbake og jeg innser at vi har dårlig tid mens jeg bestiller hennes første sekk og en matboks med ugler på. Om 40 dager skal hun begynne i barnehage og selv om jeg gleder meg litt på hennes vegne så vrenger hjertet mitt seg hver gang jeg tenker på det og på at hun hver dag skal være sammen med andre mennesker som skal ta vare på henne, som skal trøste henne, som skal gi henne mat og som skal skifte på henne. Hun er bare 15 måneder.

Hun er 15 måneder og hun jubler høyt når jeg løper etter henne i gangen for å fange lille-magen, hun elsker å dusje, hater å skifte og når hun er trøtt kryper hun helt inntil meg så jeg kan kjenne hjertet hennes banke i takt med mitt. Det bobler i magen min, i armene mine og i hjertet mitt hver gang jeg ser til henne når hun sover i senga sammen med lille-vovva eller sitter i plaskebassenget med ben som trommestikker i det blå vannet og jodler i takt med bølgene hun lager. Hun er 15 måneder og har mine øyne, gyldent hår og en latter som fostrer sommerfugler midtvinters. Åhh, som jeg elsker latteren hennes!

Hun nekter å sove når sola skinner, når det er varmt ute og når lille-vovva ikke er med henne. Hun elsker å bade, hun spiser helst brødskive med leverpostei og hun ler høyt når vi danser og blåser såpebobler som flyr fortere med vinden enn hun klarer å fange dem med fingrene. Hun drikker fortsatt av tutekopp, syns at “tannpusse-sangen” er utrolig stas og hun er sjenert for mennesker hun ikke kjenner, men blir fort husvarm der latteren sitter løst selv om hun er mammadalt. Mammadalt. Ja, hun er det og det gjør ingenting når man er 15 måneder og sitter i storpike-bilstol og spiser med fingrene av skjeen som man så fint har plassert middagsmaten på. Hun spiser middag og er flink til det selv om hun syns det er mer morsomt å sende små klasebomber av mat ned på gulvet det katten sitter å venter på neste ladning. Hun vil helst ha strømpebuksa på hodet. Hun er 15 måneder.

Jeg vet at de vil ta godt vare på henne og at hun vil få en fin tid. Jeg vet at hun vil bli passet godt på og at hun trenger å være sammen med andre enn bare meg, men likevel så sitter jeg igjen med en følelse av å komme til å miste noe. Miste noe viktig som jeg aldri vil få igjen. Om 40 dager begynner Hverdagen og jeg er så absolutt ikke klar.

foto: Vinterverket