Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

«Baby you can drive my car»

De sier at man ikke skal sammenligne barn, men når jeg leser til øyet blir vått og håret blir grått om babyer på 6 måneder som kan prate, gå, sykle, spille piano og koke kaffe så kjenner jeg at det stikker litt når leser videre om babyer som syr blondegardiner, strikker skjerf, peiler olje på bilen, smører sin egen matpakke og presser appelsinjuice til søndagsfrokosten. Alle andre barn er visstnok vidunderbarn, tenker jeg, og kikker på hun som fortsatt drikker av tutekopp, bruker bleie og kan si “mamma” på en god dag. Lyver de? Nei, hvorfor skulle de lyve til fremmede mennesker som ikke engang kjenner barna deres?

Det er viktig å ha barn som raskt slutter å være barn. Man skal overvåke dem og lese dem kontinuerlig slik at man stolt kan si “hun er bare 3 måneder og har sluttet med bleie”. Det er viktig å ikke grise, å spise riktig og å sove rett. Og vil man ikke sove rett og riktig så skal man reimes fast og tvinges ned så man kan stolt si “han er bare 5 måneder og sover så flott hele tiden”. Barn skal ikke være barn, men mini-voksne som kan snakke fire språk, spille klarinett, kjøre bil og spille Angry Bird i en alder av 7 måneder. Det er viktig for oss at vi klarer å avle frem små vidunderbarn som kan reflektere de gode gener og aner vi har. Vi er flinke folk med flinke barn. Og flinke folk med flinke barn griser ikke, søler ikke og har ikke blåflekker verken på knærne eller på klærne. Vi snakker pent, vi snakker rent og vi kan alle versene til nasjonalsangen på rams.

Vi skal ikke dulle med barna, vi skal ikke skjemme dem bort og vi skal hele tiden være pedagogiske. Er det noen som virkelig klarer det og kan en baby på 2 måneder egentlig bli bortskjemt? Jeg holder et halvt øye med hun som forsøker å stå i stolen med en strømpebukse på hodet og tutta i munnen. Hun danser og ler. Lykkelig over å være barn i sin egen verden der tigeren, lille-vovva og mamma er hennes beste venner og der det er jul og 17.mai på en gang når vi blåser såpebobler og plasker i vann. Hun kan verken sy blondegardiner, koke kaffe, stryke klær eller ringe opplysningen 1881. Men trenger hun egentlig det? Er ikke det min jobb? Min jobb er å la henne være barn lengst mulig, oppmuntre, gjøre henne trygg, lære henne nye ting og være en grunnpilar i livet hennes uten å presse, stresse og mase for å få henne til å bli voksen slik at jeg kan skryte til venner og slappe av. Slappe av kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Skikkelig gammel. Så vi kler på oss for å gå ut og plaske i regnet og vinke til måsene. «Baby you can drive my car» gir meg hodepine.

foto: Vinterverket

Advertisements

105 responses to “«Baby you can drive my car»

  1. Kristine 14. juli 2011, kl. 15:20

    Hei! Kristine fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også 🙂

  2. ca.strømsnes 14. juli 2011, kl. 15:28

    Oisann, det var en hyggelig overraskelse! Takker:-)

  3. Ellen 14. juli 2011, kl. 15:40

    Jeg liker innlegget ditt!! Er så hjertens enig i at barn skal være barn så lenge de vil og kan! Selv lekte jeg med barbie til jeg var 12 år ;o) Jeg håper at mine barn også får vokse opp med følelsen av at det er normalt å leke med dukker og brannbiler og se barneTV til de er konfirmerte ;o)

  4. Cathrine 14. juli 2011, kl. 16:00

    Dette var fint å lese, god og se at det ikke bare er meg som tenker slik. La barn være barn!

  5. Silje 14. juli 2011, kl. 16:19

    Jada, man skal la barn være barn, men du kunne da virkelig spart for all den latterlige overdrivelsen. Det er faktisk også slik at noen barn er tidligere ute med ting enn andre barn, og hvorfor skal ikke de foreldrene få lov til å være stolte over barna sine? Eller er ikke det lov heller nå lenger, fordi misunnelsen blir for stor til å takle for de med gjennomsnittlige barn? Ser ingen grunn til å ikke oppmuntre naturlig oppvakte, vitebegjærlige og gløgge unger til å lære så mye de kan, men du mener kanskje at man skal dysse ned 2-åringens interesse for bokstaver og lesing, fordi han etter «boka» ikke skulle vært kommet dithen ennå, eller fordi barn flest ikke har nådd samme stadiet? Det blir for dumt.

    • sugenstubbe 14. juli 2011, kl. 16:43

      det er greit nok det, men man trenger ikke gnåle om det til alle og enhver, det er svært få som egentlig er interessert i andre barns utfoldelse, være seg på det intelektuelle plan, undersholdene og søte plan eller hvilket plan det nå måtte være. Dine unger er ikke noe mer spennende enn andres unger selv om de kan lese, regne, stryke skjorter eller gå litt før gjennomsnittet. Det gjør de heller ikke til bedre mennesker, eller individer av større verdi.

      Folk som stadig «skryter» og gnåler om sine egne unger er noe av det kjedeligste som finnes.
      ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZnork

    • ca.strømsnes 14. juli 2011, kl. 16:51

      Jeg vet at det fins mange flinke barn der ute og klart man skal være stolt over barna sine. Og ja, det er lov å skryte:) Det jeg ønsker å formidle er at man trenger ikke juge på seg at barna er flinkere enn det de er, man trenger ikke å presse barna, man trenger ikke å stresse dem og man trenger ikke la dem bli voksen før de er klar for det.
      Klart man skal oppmuntre og stimulere barna. Man skal vise dem, lære dem og trigge en hunger etter kunnskap. Men det er en balansegang og mitt inntrykk er at alt for mange ønsker at barna skal skynde seg å bli stor. Og da lurer jeg på hvorfor? Hvorfor er det så viktig å bli stor før man virkelig er stor.

    • kimberly 14. juli 2011, kl. 18:37

      Veldig enig!!

  6. Monika 14. juli 2011, kl. 16:19

    Hadde det vært en tommel opp å trykke på skulle jeg gjort det….kan ikke bli mer enig med deg 🙂

  7. mormor 14. juli 2011, kl. 16:36

    Så riktig å la barn være barn. Ikke drive frem voksenminiatyrer som kommer til å savne å ha vært barn, når de blir gamle nok til å forstå.
    Man kan godt være stolt av sitt eller sine barn uten at de er verdensmestere på ski eller klarer 8-tall på skøyter før de er ett år gamle.
    Barn utvikler seg ulikt i ulikt tempo. OG det skal de.
    De skal heller ikke piskes frem av ambisiøse foreldre, bare så det er sagt.
    Du skal leve ditt liv med ditt barn, ikke gjennom ditt barn. Og glede deg over barnet, det blir fort nok stort.
    Vennlig hilsen Mormor

  8. Hilde 14. juli 2011, kl. 17:17

    Herlig skrevet. Det er alt for mange som skryter barna opp i skyene for alt de kan, for så å presse på for at barna skal nå opp til forventningene de har laget seg. Så glemmer de å glede seg over de små tingene og å nyte de små øyeblikkene, Jeg vet hvor du bør poste ut dette innlegget, om du ikke allerede har gjort det. Der det sitter en flokk mødre av den sorten som kan ha godt av å lese dette. 🙂

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:04

      Nettopp, Hilde! Det er de små tingene og de små øyteblikkene man må nyet og ta vare på. Jeg må selv ofte ta meg i å stoppe opp og tenke «åhh, dette må jeg huske på. jeg må huske hvordan det var akkurat nå». For det er så hærlig!

  9. Liv-Inger 14. juli 2011, kl. 17:19

    Godt innlegg. Jeg liker overdrivelse og lett sarkasme som virkemiddel, så tommelen opp for det! 😉

    Enig med deg i at barn bør få være barn så lenge som mulig. Samtidig skal man være oppmerksom på at barn er like forskjellige som oss voksne. Det viktigste er at barn får være barn på sine premisser. Ingen skal presses av ambisiøse foreldre, som skal leve ut sin egen drøm gjennom barna. Det skjer vel litt for ofte. Og å lyve på seg at de løper 60 meteren på 8,16 som toåringer, synger nasjonalsangen baklengs, stikker hjem fra barnehagen og setter på potetene til resten av familien kommer hjem fra jobb, det har da virkelig ingen hensikt? Meeen, på nettet er det fritt frem for overdrivelser og små hvite løgner. Så får det bli opp til hver enkelt hvilken virkelighet de ønsker å tegne i cyberspace.

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:07

      Det er nettet jeg sikter til og ikke min egen omgangskrets (slik noen antyder her), det er media og det er samfunnet generelt som legger opp til at barn skal bli voksne så fort. Og noen barn kan mer enn andre og noen barn er utrolig flinke og selvsagt skal de få lov til det og jeg mener ikke at man skal presse nedover heller.
      Men det fins en mellomting mellom å understimulere og det å bli en Tigermamma.

  10. livmme 14. juli 2011, kl. 17:41

    Så innmari sanne ord! Er for øvrig heelt enig med deg 🙂 La barn være barn!!

  11. vargas12 14. juli 2011, kl. 17:45

    Takk for et deilig innlegg- og jeg er så inderlig enig med deg! Jeg har skrevet et innlegg for en tid tilbake som ligner noe på ditt. Det er så viktig å støtte barna sine i alle av barnets faser i livet fram til de er voksne. Og jeg mener bestemt at det er foreldre som lyver om barna sine, når det kommer flere ting, og jeg vet at flere faktisk lyver på barnas orden, oppførsel og kommentarer fra lærer i skolen. For svært mange er det viktig å framstå så perfekt som mulig, og ha barn som aldri hverken sier eller gjør noe feil.

    Et glimrende blogg- innlegg!

    http://www.vargas12.com/2011/05/la-barn-vaere-barn-sa-lenge-som-mulig/

    Vargas

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:12

      Mener å ha lest blogginnlegget ditt før og er enig i mye av det du skriver om at man skal spille på lag med barna, gi dem trygghet, gi dem en oppdragelse og la dem få være barn mens de fortsatt kan.
      Tror ikke jeg vil gå så langt som å la henne droppe lekser (læring, kunnskap og utdanning er viktig) og poenget mitt er at man kombinere det å lære og det å leke. Det ene må ikke ekskludere det andre og man må finne en balanse. Men det vanker nok pizza på lørdag åkke som;)

  12. janniche 14. juli 2011, kl. 17:54

    Wow, snakker om å «ta ordene fra meg», viss man kan si det på den måte…. flott skrevet og må si jeg ser det samme alt for ofte…. STORE overdrivelser som får mine små vidunder til å se underutviklet ut (samtidig som jeg vet de ikke er det, de er raske på noen punkt, passe på noen og etter på noen, akkurat som de fleste andre), men når det kommer til stykke er vidunder barna helt som alle andre på samme alder. Helt unik som alle barn er, men på sitt stadie.

    Kjenner jeg blir kvalm av facebook statuser som lyder «mitt barn ditt» og mitt barn datt», men som gjør at du ender med å tenke «JADA, kunne du ikke prøve å få det til å høres reelt ut?»

    Det er på tide å la barn være barn. Leke, rote, grise, bli møkkete, hoppe i nærmeste søledam, rulle i søla (kanskje ikke nødvendig, men husker hvor morsomt det var da vi var små) og mange mange flere ting. Det skal vær gøy, voksenlive kommer alt for fort. En toåring trenger ikke å kunne tømme oppvaskmaskina, sette inn og sett på alene! =P

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:16

      Personlig kjenner jeg ingen som er slik som du og jeg beskriver det;) Og du, som de fleste andre her, har nok skjønt at det er satt på spissen for å frem et poeng.

  13. kimberly 14. juli 2011, kl. 18:01

    Forstår at du prøver å overdrive litt, men du mener at vi ikke skal prøve å hjelpe dem med å opnå ting men bare la dem leke hele dagen? Barn skal være barn? Hvor lenge da? Ska eg bare slutta å lera babyen min ting? Ska eg bare «jaja han finne sikkert ut av det sjøl» holdning, kjenne eg isje e heilt enige med deg. Like faktisk å jobba og kombinera lek med babyen min, liker å gjøre aktiviteter med ham for lære ham noe nytt. Er det noe galt i å lera han verden? Ta ansvar for eget liv? Snakkes, babyen min venter på meg

    • janniche 14. juli 2011, kl. 18:49

      jeg vill bare spørre om en ting.

      Slik jeg tolket innlegget, handlet det om å ikke skyte av ting ungene ikke kan. Ikke om å ikke skryte av det de kan. Så hvordan kom du fram til din tolking av innlegget? Bare et spørsmål av nysgjerrighet, ikke et angrep av din tolking.

      • strutter 15. juli 2011, kl. 08:58

        Jeg oppfatter det slik at du delvis misforstår bloggen. Bloggeren har aldri sagt at folk skryter av ting barn ikke kan(løgn fra foreldrenes side), men tar opp at det ikke burde være nødvendig å skryte av hva barnet kan, som om det er en konkurranse. Men bloggeren for eventuelt korrigere meg hvis jeg oppfatter feil…

      • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:20

        Strutter: Det jeg sier er at man ikke trenger å legge på og å direkte lyve om ting barna kan. Og at man ikke skal presse barna til å skulle klare mer enn alderen tilsier at de burde kunne. Oppmuntre? Ja. Presse? Nei.
        Bardommen får man aldri tilbake.

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:17

      Som jeg skrev til Silje:

      Jeg vet at det fins mange flinke barn der ute og klart man skal være stolt over barna sine. Og ja, det er lov å skryte:) Det jeg ønsker å formidle er at man trenger ikke juge på seg at barna er flinkere enn det de er, man trenger ikke å presse barna, man trenger ikke å stresse dem og man trenger ikke la dem bli voksen før de er klar for det.
      Klart man skal oppmuntre og stimulere barna. Man skal vise dem, lære dem og trigge en hunger etter kunnskap. Men det er en balansegang og mitt inntrykk er at alt for mange ønsker at barna skal skynde seg å bli stor. Og da lurer jeg på hvorfor? Hvorfor er det så viktig å bli stor før man virkelig er stor.

  14. harry 14. juli 2011, kl. 18:25

    http://www.youtube.com/watch?v=IsMZMyZeQI4 sjekk denne.sier at par alvorsting om slike som skryter ungene opp i sky

  15. Nikolai Hoftun 14. juli 2011, kl. 18:48

    Mange barn synes det er morsomt å lære nye ting. De liker det. Et barn som er sent utviklet kan likesågodt være begrunnet i at det får for lite stimuli. Foreldre bør følge forskningen per dags dato.
    For lite stimuli vil skade i likhet med å gå for fort frem. Er nok veldig vanskelig med å være foreldre på dette området, men man må bare gjøre det som er riktig i dag. Lese og lære hva som er riktig stimuli per alder og prøve å følge dette. Foreldre er liksom som lærere, inntill lærere tar over. Det er kunnskap som er det viktige, at foreldrene har kunnskap.

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:25

      Helt enig, Nikolai! Man skal ikke undestimulere og la barnet seile sin egen sjø. Og det er vanskelig å finne en balanse så derfor, tror jeg, at mens barna er små så er det viktig å følge barnet og så kan man stille større krav ettersom barnet vokser og også selv krever mer.
      En veldig god kommentar. Takk:)

  16. Hild Frøya 14. juli 2011, kl. 19:08

    Flott innlegg.. Og jeg kunne ikke ha vært mer enig..

  17. Sunniva 14. juli 2011, kl. 20:20

    Lurer på hva slags folk du omgås..? Synes dette rett og slett var helbom. Jeg kjenner ingen – ingen – som holder på sånn som du beskriver.

  18. Lise 14. juli 2011, kl. 20:54

    Mine foreldre sa alltid at «ett sunt barn er møkkete når det kommer inn til kveldsmat.»

    Barn har nok sin egen måte å lære ting på, som vi voksne ikke helt forstår. Når babyen min ligger på gulvet og pludrer, er det hennes egen måte å utforske den lille delen av verden hun har tilgjengelig, så jeg lar henne holde på. Det vil aldri finnes en fasit på hvordan dette skal gjøres, men jeg mener at barna bør lære ting i sitt eget tempo, og så kan vi voksne skryte til dem som faktisk har en sjanse til å være litt interessert. Det er jo ikke nødvendig å legge ut alt på facebook, jeg tar heller en telefon hjem til min mor, første gangen det lille vidunderet mitt smiler eller ler til til sin mor, som selvfølgelig blir sprekkeferdig av stolthet, uavhengig om hun skulle finne på å gjøre det før eller etter gjennomsnittet.

    Poenget mitt er vel at barn lærer i forskjellige hastigheter, og om de blir presset til å lære fortere, kan læringen fort gå fra å være gøy, til ett mas.

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:28

      Jeg er også veldig for å la barnet finne ut av ting på egenhånd og så får man heller gå inn og hjelpe om barnet ikke finner ut av det. Ja, det blir litt søl, gris, knall og fall av sånt, men hva gjør vel det?
      Og som du sier: Læring skal være gøy! 🙂

  19. Anna 14. juli 2011, kl. 21:19

    Helt enig med deg, Sunniva!

  20. Nikolai 14. juli 2011, kl. 21:51

    Skal barnet ligge på gulvet og utforske selv, eller er det greit å prøve å stimulere det på noen måte?
    Etter hva jeg har skjønt liker barn å lære, utforske nye ting de ikke har sett før. Det er ikke før man blir voksne man utvikler egenskapet at man ikke gidder å lære hvis man ikke må. Det er vanskelig å skille mellom når man har gått for langt i å presse og når man gått for kort.
    Noen har foreldre som ikke gidder hele livet og jeg skal love dere at dette er skadelidende. Man må bare tilpasse læringen til den alderen barnet er i. De foreldrene som er aktive og følger barnets alder (dvs. har kunnskap) vil kunne gi barnet passe stimuli til alderen, til han/hun flytter hjemmefra. Men det krever innsats, og får man barn er man pliktig til det, ellers kan man sterilisere seg.
    Men, man må ha kunnskap for hva det er passelig at barnet lærer ved den alderen man er i. Deretter må man selvfølgelig justere ettersom barnet lærer saktere eller raskere. Da må man ha mer kunnskap for å lære barnet. Hvis barnet lærer saktere, kanskje hjelp fra noen professorer til hjelp? Ikke ille det, bare for at barnet skal få best mulig hjelp.

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:31

      «Man må bare tilpasse læringen til den alderen barnet er i» Godt sagt, Nikolai! Og klart man skal stimulere, oppmuntre og utforske, men når barna er små så bør det være på barnas premisser. Man trenger ikke være Supermamma eller Superpappa;)

  21. ninabakke 15. juli 2011, kl. 06:06

    Haha… herlig innlegg.

    Sønnen min er snart 7 år og får servert frokosten av sin mamma, helst etter å ha sovet i samme seng enda (selvom det hører til sjeldenhetene nå). Istedet for å sette på nyhetene hjemme, så spiller vi heller Wii sammen 😛 Lego har kommet med nytt spill.

  22. Silje 15. juli 2011, kl. 06:36

    Helt fantastisk bra skrevet, og jeg kunne ikke vært mer enig! La barn være barn leeeeeenge! Og til dere som tror at læring går i mot det å være barn, tar dere feil… Man kan være kjempesmart og kunne mye, men likevel elske det å kunne gjøre barnslige ting. Jeg lekte med dukker (babydukker og barbie) til jeg var tenåring, samtidig som jeg var fullstendig oppegående og veldig smart, hehe;-) Blir kvalm når jeg hører 6-åringer si til andre jevnaldrende at det er barnslig å f.eks. hoppe strikk og tau(!), og JA det er faktisk et reelt eksempel…

  23. ljh 15. juli 2011, kl. 07:04

    Veldig bra skrevet. 🙂 Men i dag skal det jo være slik at alt skal være pedagogisk rett, ellers får du trøbbel med barnevernet.

  24. Lene Pretorius 15. juli 2011, kl. 07:23

    Veldig bra innlegg! Er selv 3-barns mamma, og ser hvor forskjellige barn er, hvilket tempo de utvikler seg i, og Deres interesser. Tenker sporenstreks på barselgruppene mine, og «knivingen» der om hvem som går først, snakker først, ler først, slutter med bleie, osv osv… La barn følge sitt eget tempo, oppmuntre gjerne barna, men på deres premisser!

    (elsker at ting blir satt på spissen)

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:38

      Å sette ting på spissen er utrolig morsomt. De fleste skjønner at man overdriver, mens andre… ja…;)

      Sveipet innom et amerikansk tv-program her om dagen som handlet om småjenter i missekonkurranser. De var stylet opp, lårkorte kjoler, høye sko, masse sminke, falske tenner, glitter og stas. Og der satt de som små mini-voksne med bamsen i armen og tutta i munnen. Det er fullstendig galskap! Vet at det ikke er slike tilstander her hjemme på berget, men jeg blir skremt.

  25. Penie Odanielsen 15. juli 2011, kl. 07:27

    Dette innlegget synes jeg virkelig var bak mål! Hva har det å sove godt og spise fint å gjøre med at barn ikke skal være barn. Jeg har vært heldig, og mine unger har sovet rundt fra de var omtrent 3 mnd. De kommer aldri inn i sengen vår på natten, og dersom de er våkne og må på do, følger vi dem og legger dem i sengen sin igjen. Eldtstejenta sluttet med bleie da hun var 1,5 år og snakket ekstremt tidlig. Blir hun mindre barn av det?? Og er det sånn at jeg ikke får lov til å være stolt av det om jeg vil?
    På meg virker det som om du er svært misunnelig på andres unger. Det kan jo være et resultat av at ditt barn ikke er spesielt tidlig med ting (noe som selvfølgelig ikke betyr noe som helst, ettersom de aller fleste barn både lærer seg å snakke og tisse på do etterhvert), eller at du er litt lat og heller vil sitte å se på at barnet ditt grapser og griser med maten i stedet for å engasjere deg og hjelpe henne slik at ting går enklere. Uansett tror jeg du må se en gang til rundt deg, så vil du kanskje oppdage at unger er ulike akkuratt som voksne, og at det er helt naturlig at noen unger har større interesse for piano, ord, synging, dobesøk, biler eller andre trivielle ting. Og det må de vel rett og slett får lov til uten at noen skal påstå at de er mindre unger av den grunn??

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 09:43

      Jeg tror du må lese innlegget en gang til og da vil du kanskje oppdage at jeg verken sikter til barn som er tidlig ute og barn som kan av seg selv.
      Jeg er heller verken misunnelig eller lat. Men takk for at du leste og så håper jeg at du leser det en gang til.

    • Marie 15. juli 2011, kl. 12:05

      Du har jo ikke skjønt poenget.. Det handler ikke om at man ikke skal hjelpe og oppmuntre barn til å utvikle seg, eller være stolt som en hane når barnet får til noe nytt. Det er ikke barnets utvikling det er snakk om, det er foreldrenes trang til å fremheve barnet sitt som guds gave til menneskeheten. Det er de jo, men kanskje først og fremst for nær familie. 🙂

    • rompa 15. juli 2011, kl. 22:30

      haha nå fikk du skrytt litt av einsteinungene dine enda en gang, for ørtende gang denne uka sikkert haha!

    • Vanessa 30. juli 2011, kl. 19:53

      Til: Penie Odanielsen:
      Sorry meg altså, men jeg har ei datter på et og et halvt år. Lurer litt på åssen skulle jeg skal forklare henne at det er på tide å slutte med bleie. Skal jeg si: «Fy, nå tisser du på deg igjen. Du må huske å gå på do!?! «Eeeeh. Dem skjønner jo ikke så mye ennå. Du virker jo bare helt jævlig fjern da. Du har sikkert skikkelig nervøse og stressa unger.
      Det er annerledes med et barn som er over 2 år(med tanke på bleieslutt). De forstår litt mer av hva som skjer… Du kan forklare at nå skal vi slutte med bleier osv. En ettåring gjør ikke det.
      Jeg vet om veldig mange små barn som er rundt alderen til min datter og de er overhodet ikke på det stadiet at de skal slutte med bleier. Nei, vettu hva? Var det sånn at dette vidunderbarnet ditt på 1,5 år sa til deg at: Du, mamma, vet du at nå er jeg klar for å slutte med bleier! (ettersom hun prater som en foss tenker jeg på)
      Nei, det er strengtatt du som har kjørt på her og sikkert kjefta huden full på ungen din når hun har gjort på seg.

      Og så går du til angrep på bloggeren. Og antar at hennes barn ikke er like utviklet som de skal være.
      HERRE MIN GUD. Jeg blir faktisk drit irritert på den du er og det du nå skriver her.
      Du virker som en uintelligent og bitter person.
      Du skjønner ikke budskapet i dette blogginnlegget her i det heletatt.

  26. Kristin 15. juli 2011, kl. 07:32

    Godt innlegg! Jeg har ei tulle på 8 måneder og det er godt å høre at det er flere som tenker som meg.

    Det ga dagen min et herlig lite løft. Takker:-)

  27. Kristine 15. juli 2011, kl. 07:33

    Helt enig med innlegget ditt:) alt for mange foreldre som gjør det til en konkurranse om å ha den beste og flinkeste ongen. blir oppriktig lei av dette.

    Er også helt enig med Silje sitt innlegg, ei venninne av meg som har en gutt ble mobbet av andre barn i barnehagen fordi han hadde spiderman genser, det var visstnok helt ut….

  28. matea 15. juli 2011, kl. 07:39

    Ett supert blogginnlegg! Jeg synes nevøen min er den smarteste 2åringen i hele verden og blir til stadighet imponert over alt han gjør og klarer. Men så googla jeg rundt en dag for å finne ut «hvor begavet han egentlig er». Han er ikke spesielt begavet! Han er en normal unge som til tider griser noe helt vanvittig når han spiser! Men jeg er like imponert over ham og glad i ham fordet 🙂 Men jeg ble litt tankefull når jeg googla dette. For hvor viktig var det for meg at han skulle være talentfull? Og hvor viktig er det for folk at barna deres er noen små einsteiner som klarer alt? Det varierer tydeligvis.

    Noen nevnte at du er missunnelig, og det tror jeg er bullshit!Det ER faktisk irriterende med folk som skryter av alt det vidunderlige barna kan hele tiden. Hva med å bare si at jeg elsker barnet mitt for den h*n er som person. Det er viktig at barna får utfordringer å bryne seg på og mulighet til å lære i sitt tempo, men det viktigste her i verden er ikke at de skal være best på alt! Den egenskapen jeg setter størst pris på hos min nevø er at han evner å vise empati, bryr seg om oss andre og vil hjelpe oss. Og slår vi oss eller er lei oss så kommer han og gir en klem. Og jeg tipper på at det er mange barn der ute som gjør disse tingene, men det betyr ikke at vi ikke skal sette like stor pris på det.

  29. Ole G 15. juli 2011, kl. 08:06

    for en kjeeeeeeedelig blogg…..

  30. silje.f 15. juli 2011, kl. 08:14

    Jeg kjenner på det at det er blitt et press at barna skal være kjempe modne alle sammen. Jeg kjenner jeg fryder meg hver gang junior (7 mnd) lærer noe nytt, og nå for tiden går det kjempe fort. Samtidig bruker mamma og junior mange timer på gulvet hvor vi bare skøyer og ler. Etter disse stundene ser jeg hvor herlig junior er, og hvor mye han faktisk lærer/får med seg når vi holder på slik.

    Når svigerfar sa «Gutten blir da han» etter at vi hadde vist frem våre to nye tenner og at vi absolutt ikke ligger stille på gulvet lenger. Kjente jeg at er det disse tingene som gjør gutten min til gutten min? Er det utviklingen hans som betyr noe om hvor «brukbar» han er?

    Barnas utvikling er herlig å følge med på. Men samtidig å få se den personligheten som nå kommer mer og mer til syne og det som faktisk gjør gutten min til gutten min. Alle de egenskapene og lynnet han har samlet under ett. Hele gutten min er fantastisk, og ikke alle de tingene han kan gjøre.

    Hvorfor skal vi foreldre kjenne det stikke inni oss og bli litt betuttet over at et av barna i barselgruppen kan noe de andre ikke kan? Er det denne utviklingen vi bør ha mest fokus på?

    Tusen takk for en tankevekker og et fantastisk bra innlegg

  31. Silje 15. juli 2011, kl. 08:19

    Hei
    kjempe flott innlegg!!!
    La barn få være barn… er enig i mye av det som blir skrevet her og må si at jeg kjenner at jeg blir litt trist når jeg tenker på min «tulle» som begynte i barnehage da hun var 8 mnd. Det er aaaalt for tidlig. Tenk, hun begynte på «jobb» før meg om morgenen og sluttet etter meg. Blir oppriktig trist av å tenke på det, men sånn er da en gang verden blitt. Så for guds skyld, la barna leke med strømpebuksa på hodet, klærne på snei, osv. Bestemor hadde er uttrykk: Skitne barn er sunne barn! Det er alt for mange foreldre som kler opp sine barn i klær som de ikke får lov å leke i.. Hvorfor???
    I dag begynner (stort sett) unger i barnehage rundt ett års alderen og på skole når de er 6 år. La barna få grise litt, skitne til klær, klatre rund og få litt sommer knær. Mye viktig lærdom kommer via lek.
    God sommer hilsen Silje

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 10:04

      Min datter skal også begynne i barnehage til høsten og jeg gruer meg skikkelig, men vet samtidig at det blir godt for henne. Hverdagen må liksom bare begynne da og så satser vi på at de har såpebobler i barnehagen;)

  32. Maria 15. juli 2011, kl. 08:31

    Godt innlegg syntes jeg
    Er lei alle vidunderbarn jeg også spesiellt på facebook , det går i meldinger om hvor enestående flinke barn alle har , noen er tilogmed flinke fordi det har sovet ei natt igjenom, hvor flink kan du være da liksom? 😉

    Ikke tillegg barna noe de ikke har, bare elsk den for den de er….og ikke hva de burde være .

    Er også mange som skryter så til barna også som tror til slutt at de feks kan svømme så legger de ut på svøm og så synker de som en stein fordi de faktisk trodde de kunne svømme , en falsk illusjon som kan få følger senere i livet…en metafor som fint kan overføres til andre situasjoner også

    • Anita 15. juli 2011, kl. 09:04

      Hei !

      Livet består av 4 epoker; barndom , ungdom, voksne og gamle.

      Jeg har forklart min nettopp fyllte 16 årige datter at ungdomstiden er den korteste av disse epokene og at hun ikke bør bruke denne flotte ungdomsstiden med sex , fest og fyll .
      Denne type ungdommer debuterer seksuellt i en alder av 14 år og det samme med alkohol.De lever som voksne
      Hvilke råd vil dere gi til en fortvilet mor som opplever at datteren fra 14 år lever et voksenliv.Dette har vært et helvete i 2 år.
      Vi har lagt vekt på at hun skulle få lov til å være barn lenge.Har brukt naturen mye, reist på mange utenlandsturer , lest mye for henne o.l.

      • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 10:15

        Heisann Anita! Dette overlater jeg til noen andre å svare på. 16-åringer, fest, fyll og sex er ikke mitt område og jeg håper det aldri blir det, hehe!

        ( Min far vil kanskje si at jeg engang har vært en ekspert, men det skal vi ikke snakke så høyt om…;)

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 10:06

      Takk, Maria, og takk for den fine setningen: «Ikke tillegg barna noe de ikke har, bare elsk den for den de er….og ikke hva de burde være»
      Veldig godt sagt!

  33. irene-w 15. juli 2011, kl. 09:03

    Et flott innlegg! Måtte mange ta det til etterretning!

  34. LBE 15. juli 2011, kl. 09:25

    Jeg ser en hop med foreldre som gjør nettopp det blogger har lyst til å påpeke, dere hakker på hverandre fordi hver og en mener de har den rette holdningen og gjør det rette. Bloggerens poeng er at barnet er fokus, ikke foreldres forventninger. Og hver og en for dere er jeg helt sikker på at alle som har skrevet her inne prøver å gjøre det beste for akkurat deres barn. Alle skriver med samvittighet mellom linjene. men jeg skriver for å støtte ca.strømsnes.

    Bare jeg er opptatt av barnet mitt. Jeg er ikke engang en tilstrekkelig mor, for jeg er alenemor og MÅ jobbe og syns ikke jeg får vært nok hjemme. Barnet mitt er 6 år og har noen spesielle behov, men i andre ting er han fullstendig normal. Da han begynte i den bhg han har gått i siste 3 år, hadde de den innstillingen at de skulle redde en mentalt tilbakestående gutt fra de fæle omgivelsene hans. De har måttet gjøre kuvending. BUP har bevist høy IQ (uten at det er viktig for meg på noen annen måte enn at den støtter meg mot de som ville ta ungen fra meg). Gutten min har fått diagnose i autismespekteret. Alt handler om hvordan han blir møtt av de voksnes holdninger. For meg er det viktigste å få støttet gutten min i alt han er interessert i (og det er endel). Så får det være at tilstanden hans gjør han sen til å lære andre ting. Jeg må fokusere på livsgleden hans og ta ting i hans tempo, for slik er tilstanden hans. Jeg kan slett ikke alt, jeg må lære mens jeg går. Jeg håper bare at han slipper unna mobbing på skolen. Jeg gir faktisk f i hva andre mener, men det må være lov å debattere for å åpne ett og annet sinn.

    Vær forsiktig med ensidige holdninger, er min lille pekefiger. Det finnes minst to sider av samme sak, det kommer an på hvem som ser…

    Fortsatt god sommer!!
    Hilsen LBE

    • ca.strømsnes 15. juli 2011, kl. 10:12

      «Bloggerens poeng er at barnet er fokus, ikke foreldres forventninger». Nettopp! Takk, LBE. Med en kort og meningsfull setning oppsummerte du hele poenget mitt.

      Godt at det går bra med gutten din og du skal ikke trykke deg ned ved å si at du ikke er tilstrekkelig som mamma fordi du er alene og fordi du jobber. Jeg leste et sted der en ung dame skrev at hun ikke likte betegnelsen aleneforelder. «Enestående-mamma og enestående-pappa», kalte hun det. Det syns jeg du skal ta til deg og ikke glemme:)

      God sommer til deg og gutten din!

  35. Janne 15. juli 2011, kl. 10:10

    hahaha, likte denne her!

  36. Ida 15. juli 2011, kl. 10:17

    Jeg er så enig med deg! 😀 La barn være barn så lenge de orker!!

  37. Lene 15. juli 2011, kl. 10:22

    Kunne ikke vært mere enig! Kjempe bra jobba! 🙂

    Hilsen førskolelærer 🙂

  38. Celine Kjelsrud 15. juli 2011, kl. 10:27

    Veldig flott innlegg! Deler dette på facebook siden min. – ALLE burde tenke som dette 🙂 God Helg ^^

  39. Margareth 15. juli 2011, kl. 10:54

    Kongebra skrevet 🙂 helt enig, blir helt matt av denne «facebook-vellykketheten» o.l. Når jeg hadde min minste liten ble jeg rasende på all sammenligningen på helsestasjonen, i nyfødtgrupper osv. og sa veldig klart fra på en av disse sammenkomstene hva jeg mente. Det ender jo opp med at folk ikke tør si fra hvis de plages med noe. Så er det gjerne noe alle egentlig går igjennom men siden alle er så forbasket vellykket tror man man er alene om det.. Jordmor var faktisk enig med meg, hun hadde bare aldri tenkt på det sånn.. Hurra for alle barn som slipper å bli presset til å være større enn de er..La barna være barn så lenge som mulig, vi har så lang tid å være voksne på likevel..

  40. Anette 15. juli 2011, kl. 11:33

    Veldig bra innlegg. Merker godt «presset» blant foreldre om å ha den mest utviklede ungen. Flaks, tenker jeg, min ble født noen uker for tidlig, er snart 15 måneder og har ikke engang lært å krabbe. Babytiden får være en stund til, og jeg slipper å polstre hjemmet (som man tydeligvis skal gjøre i dag). Han leker og har det moro, selv om jevnaldrene krabber, klatrer og går. Han kan sy blondegardiner og trakte når han er godt gift og kona hans ber han om det. Jeg kommer ikke til å gjøre det ihvertfall.

  41. Renate 15. juli 2011, kl. 12:13

    Kjempebra!! Jeg synes det blir mye skryt innimellom om ting og tang, og det ikke bare fra foreldre, men andre barns besteforeldre kan faktisk være MINST like ille……Barnebarna er jo så flinke at jeg tror nesten jeg skal leie inn et par av dem til å male huset neste år……..Enkelte ting har jeg valgt å gjøre litt annerledes enn de fleste (ihvertfall utfra hva de sier……………..), å hjelpes hvor mye bedre alle vet en meg på de områdene, og hvor mye pepper man kan få…..men det er klart at knekkebrød og eget rom gjelder fra 3 ukers alder…..

  42. Charlotte 15. juli 2011, kl. 12:51

    Veldig bra skrevet 😀 Er helt enig, man har har bare en barndom. Jeg finner fram til barnet i meg gjennom datteren min på 1,5 år, og lærer meg «på nytt» å sette pris på alle de «små» tingene. Gleder meg over såpeboblene, blomstene og fuglekvitringen sammen med henne. Barn skal være barn 🙂
    Ha en god helg! 🙂

  43. Elise Hauglid 15. juli 2011, kl. 13:45

    Sykt bra skrevet ! Helt enig med deg, det der er en feil som de fleste førstegangsforeldre gjør. Når man får sitt andre barn lærer man mer å slappe av og vet at ting kommer av seg selv 🙂

  44. Lammelåret 15. juli 2011, kl. 15:36

    En del foreldre er nok mer opptatt av prestasjoner enn å være tilstede i tiden. Timeplanen stopper ikke når barnehagedagen er slutt, men fortsetter med turn og mye annet. Tid til ingenting er undervurdert. For noen barn fører det til at de blir stresset.

    Å bare være hjemme er for mange ikke nok, all tid skal brukes opp til aktiviteter. Synd.

    (gratulerer med VG-oppmerksomhet!)

  45. Birgitte 15. juli 2011, kl. 16:15

    Kjempebra innlegg, er helt enig! Det er muligens enda verre her i USA, har en venninne av den sorten, og siden gutten min vokser opp med to språk, mente helsesøster han nesten trengte logoped siden han lå litt bak skjema for snakking… Hallo i luken, altså! Og siden han er nesten 3 år må han i hvert fall ha sluttet med bleie! Det har gutten ikke planer om enda og han er så sta at han får heller finne det ut selv, mener jeg.

    • Hanne 15. juli 2011, kl. 19:38

      Til Birgitte – jeg kjenner meg igjen! Bor i USA med amerikansk mann og vi er to-spraklige. To-aringen min snakker ikke like mye som hennes jevnaldrende, men hun svarer paa sporsmaal og forstaar utmerket godt hva vi sier baade paa norsk og engelsk. Har lest at flerspraaklige barn ofte begynner aa snakke senere enn andre fordi de har flere ord og lyder aa holde rede paa. Saa vaer stolt av den lille gutten din som helt sikkert vil snakke i ett kjor naar han er klar, og som vil hive bort bleia naar han synes det er trygt. Jenta mi fikk ei potte til aa trene paa, og hun har gjort den om til en seng for en av dukkene sine. Saa da forstaar jeg at hun ikke er klar enda! Haha. God hilsen til deg!

      • Birgitte 15. juli 2011, kl. 19:53

        Haha, han snakker masse han, en salig blanding av norsk og engelsk, men han kan ikke alle de helt spesifikke ordene de leter etter. Han leker også med potta si, han sitter på den og aker seg bortover gulvet for potta er blitt lekebil. Prøver vi å ta av ham bleia blir det ramaskrik, for sånn skal det ikke være!

        Hils til jenta di, det er godt hun har fantasien i orden. Mye mer verdifullt det enn å være så frampå med å bli stor!

  46. Mari 15. juli 2011, kl. 17:32

    Veldig godt skrevet. Jeg kjenner litt på det nå som poden skal begynne på skolen. I dag skal de jo i foreldrenes øyne helst kunne alt før man begynner. Får panikk når glidelåsen ikke er så lett å ta opp, for hva vil de andre si?

    Og det ironiske nå er at jeg føler jeg må føye til at selv om ikke poden leser, så har han kunnet alfabetet siden han var 3. Og hvorfor føler jeg at jeg må si det? For jeg føler liksom det må veie opp litt. Men alle er forskjellige.

    Hehe, Birgitte.. så sant, så sant. Egentlig skal de slutte som babyer. Har du ikke hørt om å lese babyen signaler, sånn at du kan være der når bæsjen er på vei ut, eller? 🙂

    • Birgitte 15. juli 2011, kl. 17:41

      Hehe, vi prøvde å presse ham til å begynne å gå før han var enig i det, og da svarte han med å pinnholde oss i hendene helt til han var 18 måneder. Ville ikke gå om det smalt, selv om han egentlig kunne det. Så selv om jeg kan tolke signalene hans (ikke så vanskelig når han sier «Poopie, mamma!») så nytter det ikke å mase her i gården.

      Selv var jeg pottetrent da jeg var to, kunne lese da jeg var 5 og lekte med Barbie til jeg var 13. 🙂 Dataspill spiller jeg enda.

  47. Hanne 15. juli 2011, kl. 19:34

    Herlig innlegg!! Er hjertens enig med deg! Har en to-aring som «fremdeles» bruker bleie, tisser pa gulvteppet hvis jeg ikke er raskt nok ute, som hyler av fryd i badekaret naar mamma blir klissvaat av spruten….som ikke kan sette sammen setninger enda men som liker aa hjelpe med ting og laere nye ord og lyder. Hun er en fullkommen og helt normal lita jente som skal faa lov til aa vaere barn saa lenge hun kan. Takk for innlegget ditt, det var en som en klem fra en mamma til en annen.

  48. Elin 15. juli 2011, kl. 20:23

    Hva feiler det foreldrene mine?? Jeg gikk som ni måneder, snakket setninger føre jeg var et år (folk på gaten trudde jeg var dverg), jeg kunne lese og skrive føre jeg begynte på førskolen som 5 åring, jeg hadde tredje-klasse sin lesebok i første-klasse, men likevel er det ingen som skryter av meg :O Men det er klart- jeg har 3 eldre søsken og 4 yngre, et sted på veien måtte jeg jo bli glemt 😛

    Det jeg skal frem til er at jeg er AKKURAT SOM ALLE ANDERE, bare litt mer unik på min egen sta, sære og fantastisk treige måte 😉 Man bør ikke skryte for mye, for den dagen dette vidunderbarnet blir stor, så viser det seg i en ganske stor prosent at de er akkurat like begavet som alle andre, noen til og med mindre 😉

    Når det er sagt, for å gjøre det enda tydeligere, så er jeg enig med deg- barn skal få lov til å være barn. Joda, det er veldig gøy om babyen begynner å gå når den er 10 måneder, man skal ikke stroppe den fast i en stol av den grunn for å sinke utviklingen, men man trenger heller ikke stresse videre til at den skal lære seg å slå hjul uken etter! Jeg har så alt for mange slike rundt meg (ikke direkte i vennegjengen, eller familien, selv om det finnes tilfeller der også) og det er bare masete å høre på! Selvfølgelig er det gøy å fortelle at babyen har lært noe nytt, men at den tisser en gang på do betyr ikke at den aldri kommer til å treffe gulvet igjen, eller at bleiene er borte for alltid- man trenger ikke å skryte mer enn nødvendig!

    Ting kommer når det kommer, men man skal heller ikke lukke øyne og ører hvis ting tar for lang tid heller. Når jeg møter barn på 3 år, som er friske og sunne, men ikke kan gå, eller snakke noen ord- da begynner jeg å lure? Nå har ikke jeg barn selv- er ikke voksen nok til det (25 år :P), men jeg ser jo på alle rundt, og alle utvikler seg forskjellig, men det finnes grenser begge veier, noe jeg syns du får tydelig frem 😉

  49. Mammamia 15. juli 2011, kl. 20:25

    ÅÅÅÅHHHHHHHH!!!! LYKKELYKKE!!!!!!!!
    JEG BLE SÅ GLAD DA JEG LESTE TANKEDRODLEN DIN 🙂
    SÅ DEILIG AT SÅNNE SOM DEG FINNES 🙂 🙂 🙂

    La vesla være vesla så lenge hun vil, og vær lykkelig mamma.
    Jeg fulgte den oppskriften, jeg er glad jeg gjorde dét.
    Klem fra mammamia 🙂

  50. Mcak 15. juli 2011, kl. 21:37

    Helt enig !! Tenker akkurat det samme. Kan sammen likne med meg selv: har vært oppdratt av to helt fantastiske foreldre med kjærlighet, oppfølging og støtte, har ikke manglet noe i oppveksten. men det jeg merker nå, er at jeg er så fryktelig redd får å skuffe dem. At alt jeg gjør tenkes nøye gjennom fordi jeg ikke vil se de skuffet, dette har preget meg gjennom alt fra klesvalg og yrkesvalg frem til nå og jeg har akkurat rundet 25. Så når alt kom til alt så var det nok et lite press der, et lite «mitt barn skal få bra jobb, fint hus og kjekk mann» og sånn, om jeg får si det selv: ble det..

    Men jeg tenker også litt på det med hvordan vi beskytter barna våre nå, forhold til «før». Husker jeg var ute i skogen som 5 – 6 åring med naboer fra morgen til kveld, kom bare hjem til middag. Vi klatra i fjell og trær, hadde ikke sendt barna mine ut slik i dag, med tanke på både skader og ulykker som kunne skjedd og frykten for ugreie mennesker. Husker mamma var bekymret, det har hun fortalt nå i senere tid, noen ganger måtte hun telle til 10 får å få frykten under kontroll, men har sagt til oss nå i senere tid at det var slik de mente vi kanskje fant ut av ting best. satt vi foten på en tynn gren, så brakk den.. så enkelt var det, nå er det litt mer sånn: ikke tråkk der!!!! du kan dette ned!!! også er det 30 cm ned til bakken.

    er ikke det at vi skal beskytte barna våre, men kanskje la dem lære av egne feil og erfaringer noen ganger. og dette med foreldre som skyter: ja det er lov å være stolt av barna sine, hvem er vel ikke det? men kan man ikke bare fortelle andre om det man er stolt av da, de faktiske tingene og ikke smøre på, får så være stolt av noe som kanskje ikke er der eller bare er der litt, det blir nesten som om man ikke er fornøyd med den faktiske utviklingen til barnet når man hele tiden søker etter noe bedre, noe nytt.

    Ser det ble litt mye tekst, og håper det ikke blir missforstått, mener ikke å dra alle under en kam. men kan si at media har mye av skylda, hvem har ikke sett en 9 åring men full sminke og flotte klær. selv begynte jeg ikke med mascara før jeg gikk i 7 – 8 klasse, og da var det tidlig!!!

  51. Stolt mamma til tre 15. juli 2011, kl. 21:44

    Da jeg fikk førstemann var jeg så stolt over at han gikk tidlig og snakket tidlig. Jeg var så stolt da han som 5-6 åring førte diskusjoner som var langt over «hans alder» og lærte seg å lese med et knips. Så stolt at det gikk ganske mange år før jeg forsto at det at han ikke var som «gjennomsnittsbarna» skyldes at han har en personlighetsforstyrrelse. Min sønn kan få A på enhver prøve på skolen, men sosialt fungerer han dårlig. Han lever litt i «sin egen verden», etter egne regler, som er like uforståelige for oss som sosiale koder er for ham. For de knekker han ikke. Det er vondt for ham… og da vondt for oss som er glad i ham.

    Siden har jeg fått to barn som ikke er vidunderbarn, men bare vidunderlige. Vidunderlig normale!

    Jeg forstår med andre ord stoltheten foreldre føler når barna deres mestrer over gjennomsnittet. Livet har likevel lært meg at det er ting som betyr langt mer enn dette. Men stolt av barna sine er man uansett! Det er en naturlig del av det å elske dem så høyt at man ser dem gjennom mamma- og pappabriller. Se det unike og fantastiske ved dem, uansett hvilken evne det er… eller tross mangel på evner som virkelig er unike. Men jeg tror vi skal vokte oss for å tro at høy IQ og ekstravagante evner er de beste evnene våre barn kan ha, for dette gjør ikke nødvendigvis et barn trygt og lykkelig. Og det er det viktigste, er det ikke?

  52. BH 15. juli 2011, kl. 22:18

    Et barn på 2 måneder kan ikke bli bortskjemt, du har rett! 😀 Kjempeherlig blogg, og kjempedeilig å høre at ungen din er ungen din og ikke ditt eget lille vidunderprosjekt. Babyer er babyer, barn er barn og de blir tidsnok voksne! Det er jo ikke som om de ikke utvikler seg hvis vi som voksne ikke setter høye krav konstant. Ok, så går ikke ungen enda, tror du ikke han lærer det til slutt? Kan hun ikke snakke rent sier du? Merkelig når hun bare er halvannet.. man ser det i alle barnehager, noen foreldre krever rett og slett for mye av barna sine..

  53. Anita Sandberg 15. juli 2011, kl. 22:48

    Jeg er helt enig med deg la barn være barn.Jeg syntes det er koselig at barn leker med dukker og små biler,men jeg syntes dem slutter med det alt for tidlig.Har selv 3 jenter og 1 gutt.Gutten var den som lekte med ting lengst.Jentene sluttet og leke med dukker og andre ting alt for tidlig,virket som dem syntes det var flaut,så det var jeg som ble sittende og kle på dukkene.Jeg ser alldri unger ute med dukkevogner lengre heller hvis dem ikke er helt små da.Nå virker det som det bare er sykling og fotball og selfølgelig tv spill.Og når dem blir større kan dem ikke finne på noe hvis dem ikke har penger da er alt bare kjedelig.Kan ikke si at jeg syntes denne utviklinga er noe særlig,da var det jaggu bedre for 30 år siden.Så la henne leke så lenge som mulig og hver stolt av det.Jeg prøver å fortelle dem hva jeg gjorde når jeg var liten,men det var jo den gang det gikk dinosauruser i gatene i følge dem,men dem blir jo fort voksne og får barn selv,så jeg lurer på hva dem skal fortelle dem hva dem lekte med,men innen den tiden så har det vel forandra seg enda mere,Skremmende 🙂

  54. Linda 16. juli 2011, kl. 00:04

    Jeg er enig med deg, men vil samtidig si:

    Jeg har en datter som i hele det korte livet sitt har ligget godt fremme i utviklingen. Jeg er stolt av det! 7.5 mnd kunne hun sette seg opp, krabbe, reise seg opp og gå litt langs møbler.
    Det er slik hun er, og det er dette tempoet som er naturlig for henne.
    Nå er hun 9.5 mnd, løper omtrent langs møbler, krabber, danser, vinker, sier mamma og styrer dagen lang. Hun er fantastisk!

    Men alt har sin bakside. Ikke tro noe annet.
    Jeg fikk ikke mer enn en mnd med fangkos før hun bestemte seg for at det var bedre å stå. Hun har ikke villet ligge i armkroken og kose med mamman sin før nå de siste ukene. Jeg kan ikke legge henne på krabbeteppet og snu ryggen til, tidligere i dag da jeg hentet mat til henne klatret hun over karmen og ut på balkongen.

    Rolige babyer har absolutt sine fordeler, man kan ikke skryte av at barnet har klart å gå da det var 8 mnd, men trenger man virkelig det da? Er det ikke viktigst at man er stolt av barnet sitt akkurat som det er?
    Har ikke de med rolige barn i sitt stille gledet seg over dette da dere ser andre foreldre omtrent løpe etter sine små mens de selv kan nyte maten?

    Som foreldre blir man like stolt av barnet sitt når det gjør noe nytt, uansett når barnet gjør det. Det er så godt som en forelders plikt å syntes at akkurat sitt barn er fantastisk.
    Hva andre mener kan være det samme, eller hva? 😉

  55. ca.strømsnes 16. juli 2011, kl. 10:51

    Dette innlegget fikk langt mer oppmerksomhet enn jeg er vant til her jeg pusler rundt med min lille blogg og jeg må takke alle dere som har lest og alle som har kommentert. Tusen takk og god helg til dere alle sammen:-)

  56. H.! 30. juli 2011, kl. 19:12

    Åh, jeg er så enig så enig. Blir så provosert at jeg får helt vondt i huggu. MAKAN.
    Har ei skikkelig gluping på facebook, som skriver så mye bull**** hele tiden. Skulle tro ungen hennes begynte å prate og gå, faktisk, FØR ungen var ute av magen.
    Det er så flaut å lese….
    Buy them some IQ.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: