Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Valgfrihet og medbestemmelsesrett i andres liv

På mange måter er vi like, Trude og jeg. Vi er norske, vi er kvinner og vi er småbarnsmødre. På mange måter er vi ulike og der jeg pusler med mitt så er Trude en av de kvinnene som ser på det som sin oppgave å skulle fortelle og rette pekefingeren mot andre kvinner. Jeg er for valgfrihet. Trude vil helst bestemme.

Hvorfor har det slik at mange kvinner er opptatt med å skulle fortelle andre hva de skal gjøre og hvordan de skal organisere seg? Det å ha et stort ønske om å bestemme at andre kvinner skal gjøre det akkurat slik en selv gjør det er noe jeg aldri har skjønt meg på og mulig at jeg heller ikke trenger å gjøre det, men jeg merker likevel at det irriterer meg når hun som har funnet den perfekte måten, for henne, å gjøre ting på ser på det som sin misjon i livet å skulle omvende alle andre til å gjøre akkurat slik som henne og gjør man ikke slik som henne så vanker det sanksjoner: “Du fortjener ikke å ha barn”.

Kanskje er det ironien som snakker når en kvinne som mener at likestillingen har gått for lang like fullt benytter seg at de godene som likestillingen har gitt oss kvinner, som for eksempel det å kunne velge å ha en jobb, lov til å skille seg, det å kunne kle seg som man vil, det å kunne stemme ved valg, det å ha egne penger og egen konto i banken, det å ha lov til å kjøre bil og frihet til å kunne ta en utdannelse. Alt dette man tar for gitt vil en fortsatt ha samtidig som man tramper på de som kjempet frem disse frihetene. “Det har gått for langt”, sier hun og jeg gremmes over historieløse kvinner som i tillegg vil bestemme over andre kvinner.

Vi har alle våre måter å organisere livene våre på. Noen er kjente og familiære måter som vi kan relatere oss til, mens andre er mer ukjente og kanskje litt snåle. Men hvem er vi som skal si at alle som ikke gjør som oss tar feil? At de er dårlige? At de ikke fortjener og ikke burde ha? Er det virkelig noen av oss som er i posisjon til å dele ut sanksjoner og straff til de som gjør det på en annen måte og hvem de er som skal si at de andre tar feil? Hvem har gjort noen av oss til hersker, tsar, keiserinne, dronning og president over andre liv?

Kjære Trude! Det er flott at du har funnet en måte å organisere familielivet på som passer for deg og for dere. Men din måte passer dessverre ikke for oss akkurat slik vår måte kanskje ikke passer for dere. Men du vil aldri høre meg si at du ikke burde fått barn kun basert på at du ikke vil gjøre som meg. Det kan jeg love deg. Og mens du benytter deg av likestillingens mange goder så kan du av og til stoppe opp og skjenke en vennlig tanke til alle de kvinner OG menn som har gjort det mulig for deg, meg og alle andre til å ha alle de valgmulighetene vi har. Så jeg ber deg: Selv om du ønsker å innskrenke dine egne valgmuligheter så ikke prøv å begrense mine for jeg er glad i dem, jeg verdsetter dem høyt og jeg ønsker at min datter skal få det samme, om ikke mer, som jeg har. Beklager, men du har ikke medbestemmelsesrett i våre liv. Like lite som jeg har i ditt. La det bli med det.

Advertisements

9 responses to “Valgfrihet og medbestemmelsesrett i andres liv

  1. Ann-Kristin 21. oktober 2011, kl. 16:39

    Hei
    Takk og takk og takk igjen. Enda så ung du er har du igjen satt fingeren på det essensielle.
    Vet du hva? Du er god, gjennomtenkt og ikke minst, du kan din/vår historie. Det at jenter som deg tar bladet fra munnen og gir tilsvar til disse «priviligerte» damene som føler at de for sin del har nådd Maslovs høyeste nivå av selvrealisering og derved har lov til å fortelle alle hvordan livet skal leves…Vel, vi lever alle våre liv.
    Du er helten min…bare så du vet det…..og jeg er en godt voksen dame på 60 som kan det der med å realisere meg selv…;-)))
    Ha en god helg

    • ca.strømsnes 22. oktober 2011, kl. 15:20

      Hei Ann-Kristin og takk for fin kommentar. Rødmer nesten litt her jeg sitter;)

      Egentlig så hadde jeg ikke tenkt å la meg provosere, men etter å ha sittet på hendene en hel dag så klarte jeg ikke mer. Jeg måtte få det opp og ut.
      Å kjempe for andre er tydeligvis bortkastet tid, for enkelte, når man selv har fått nok. Og likestilling er ikke synonymt med kvinnekamp. Det er mange grupper i samfunnet som ikke er likestilt, også menn på mange områder. Det er IKKE nok selv om kanskje den enkelte har fått nok og ønsker å organisere livet sitt på en annen måte. Det er igjen noe vi selv kan velge – en rett vi har og en rett vi fortsatt må jobbe for at alle skal kunne ha.

      Ønsker deg en riktig god helg:-)

  2. Malin 21. oktober 2011, kl. 19:54

    Har du vært på DIB nå? 😉

  3. mormor 22. oktober 2011, kl. 18:27

    Fordi min måte å leve på er den eneste rette?
    Er det ikke det mange mener?

    Likestillingskampen er ikke over og likeverdskampen har ikke begynt.

    Ha en fin kveld 🙂

  4. Bloggeriet 26. oktober 2011, kl. 19:21

    Hei!
    Spennende post! Den er oppslag på Bloggeriet nå 🙂

  5. Pingback: Min, din og vår virkelighet (om å bli Martesjokkert) « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: