Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Den typiske finnmarkingen

“Det er så typisk finnmarking”, sier han og ler. Jeg smiler selv om jeg ikke helt skjønner hva han mener. Typisk finnmarking? Hva er en typisk finnmarking?

En typisk finnmarking er han som er litt liten, som alltid har god tid og som ofte blir observert snakkende med seg selv. “Skal vi ha pølse til middag? Tja, hvorfor ikke? Lenge siden vi har hatt pølser”. Det er han som lager kø på E6 med scooter midt i rundkjøringen, som aldri har eid en klokke i hele sitt liv og den eneste myndighet han setter noe som helst lit til er Reinpolitiet. Han har en kone, to eks-koner, en mor, fire barn og tre hunder: Bongo 1, Bongo 2 og Buljo. Bongo 2 har han ikke sett på lenge etter at han forsvant oppi dalen, men han kommer nok hjem når han blir sulten, sier han når folk spør hvor hunden har blitt av så lunker han seg av gårde hjem for å sette over kaffen og snu kassetten med Honningsvågrevyen. Da ler han høyt før han setter seg ned for å skrive nok et leserbrev til lokalavisen.

En typisk finnmarking eier minst en scooter, ei campingvogn og ei hytte der gradestokken på utetemperaturen aldri kryper over den magiske nullgrensa selv om hytta ligger nedenfor tregrensa. Han stemmer blått selv om ansiktet er rødt som om han har ligget vel over dato i fryseboksen eller gått på fylla i flere dager i strekk, noe han ikke har. Det er bare urimelig kaldt.
Den typiske finnmarking er snill. Selv når han etter en litt for fuktig kveld på byen roper “vi kan jo bare se om den passer” etter jentene så er han snill når han ikke vil trenge seg på. “Det kan jo hende at den ikke passer”, sier han halvhøyt til seg selv og så går han hjem for å ta sin siste støyt med hjemmebrent akkompagnert av dansebandsvisj. “Det burde finnes joikesvisj” er det siste han tenker før han sovner og neste dag forfatter han et langt skriv til NRK angående dette.

foto: Vinterverket

En typisk finnmarking er han som er den stolte eier av minst en flipp. Flipp? Flipp er en del av nasjonaldrakten til en ekte finnmarking. Flipp og kartanga ble obligatorisk etter villmarksrevolusjonen som resulterte i fri scooterkjøring og retten til utegrilling uansett vær og vind. En av oppgavene til Reinpolitiet er påse at denne retten kommer alle med flipp og kartanga til gode. Vi andre må pent kjøre bil og steke pølsene i ovnen.
Den typiske finnmarkingen velger ofte å bosette seg i den største byen i fylket, også kjent som Vidda, og han forflytter seg kun når han trenger påfyll av penn og papir, mer å drikke og nye batterier til kassettspilleren så han kan nyte sin Honningsvågrevy.

“Det er så typisk finnmarking”, sier han og ler. “Ja, det er kanskje det”, sier jeg og lurer på hvor lang tid det tar før jeg blir en av dem. Så snur jeg kassetten med Honningsvågrevyen og tenker at det blir nok lenge til. Lenge til.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: