Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Fordi kamelen er min venn

For 1 år siden svevde jeg rundt som en idealist i en verden der alle lekene var lagd av tre, maten var lagd fra bunnen av, rosa prinsesseklær var forbudt og tv var noe man ikke kikket på før man minst ble konfirmant. Det skulle være riktige barnesanger, hjemmestrikka, Reima var noe dyrt tull man egentlig ikke trengte, “blir ikke noe bedre av at det er dyrt”, og kontantstøtten var for pingler. Hello Kitty var noe man kunne få til sin første date i en alder av noen og tredve, bøker skulle leser hver dag og ull var noe man alltid vasket for hånd. Det skulle bakes, syltes, strykes, leses, synges og alt skulle være riktig, rent, skikkelig og tilnærmet økologisk. For 1 år siden var jeg Super-Mamma som skulle gjøre alle de riktige tingene, som ikke skulle skape noen uvaner og som skulle gjøre alt etter boka.

Man stuplander som realist etter å ha svevd høyt som idealist når Super-Mamma-kappen faller av mens vi handler middagsglass på Rema og nynner på Visepsykiatri med innslag av Sir Mix-A-Lot. Hvem skulle tro at babyer liker rap, men det gjør de visstnok og hun klapper høyt når vi drar i gang visa som ikke akkurat er av det feministiske slaget før vi roer ned med en litt mer barnevennlig låt i “Soft kitty, warm kitty, little ball of fur. Sleepy kitty, happy kitty, purr purr purr”. Hva skulle man gjort uten tv-slägere når den lille ikke vil falle til ro når mørket faller på der hun ligger i sin rosa pysjamas under den rosa dyna og fortsatt er høy på siste episode av “Spesialagent Oso”. Og mens Reima ligger fint plassert på badet, under Hello Kitty, innser jeg at vi trenger enda mer tid til kos, rosa pysjamas, middagsglass og late dager på veranda i sola mens prinsipphesten seiler sin egen sjø så jeg holder fast på realisten og søker kontantstøtte før jeg lar idealisten glimte til med en god, gammeldags, trehest direkte fra Sverige.

Neste dag baker vi muffins med raffinert sukker og kompenserer med selvplukkede blåbær. For syns skyld og for å slippe å svelge flere kameler slik at vi har plass til flere muffins.

Advertisements

5 responses to “Fordi kamelen er min venn

  1. Latoya 12. april 2011, kl. 04:24

    Herlig skrevet! :oD

  2. Anniken 27. april 2011, kl. 11:33

    Du skriver så fint! Tusen takk 🙂 Hilsen en annen småbarnsmamma som svelger kameler mens hun installerer dvdspiller på soverommet slik at poden kan se på Albert Åberg kl 05.45 på morgenen, og mor slumrer…

  3. Kamelryttersken 25. juni 2011, kl. 00:39

    Yupp
    Been there, done that

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet sist om bursdagspresang

  4. Pingback: Småbarnsmammavettreglene « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: