Den samiske halvtimen

Man vet at man bor i Finnmark når man legger hodet i fryseboksen for å få tint seg opp

Det er nesten mildvær med 15 minus når bilen bestemmer seg for å parkere for en stund. Det er stummende mørke i bilen. Ikke et lys. Ikke en lyd. Bortsett fra duringen i telefonen på direktelinje til forsikringsselskapet. Vi må ha veihjelp.

Når man bor i nord er det viktig å ha nødpakken i bilen til enhver tid. Nødpakken bør bestå av tepper, kjeks, t-lys, spade, ullsokker, lue, ekstra votter, lesestoff og kondomer dersom man skulle møte andre i nød ute på veien. I dag ligger nødpakken hjemme etter en runde med omgangsyken og stort behov for kjeks og rene tepper. En stusslig pakke med kondomer som gikk ut på dato i 2009 hjelper lite. Vi går inn i butikken og venter. Og venter. Og venter. Inn tikker det en melding: Hjelpen er på vei. Og så venter vi litt til.

«Hei! Forsikringselskapet ringte for litt siden. Det ble bestilt veihjep» Vi står fortsatt i yttergangen i butikken sammen med han i slitne klær som selger blader. Menneskene som haster forbi ser på oss med medlidenhet. Kanskje de tror vi er familien hans? Jeg smiler tilbake. «Ja, jeg er på vei. Skal bare en liten tur til Kautokeino og så kommer jeg snart». Kautokeino? «Er du artig?» Veihjelpmannen er slett ikke artig. Han er dønn seriøs og han er på vei til Kautokeino. Kommer snart tilbake.

Den samiske halvtimen er et ullent begrep. Akkurat som den samiske halvtimen i seg selv er. Det betyr visstnok at noe skal skje snart, men ingen vet når. Snart er et vidt begrep og akkurat nå betyr det tiden det tar å kjøre tur retur 20 mil. Kort sagt: Kommer jeg ikke i dag så kommer jeg i morgen. Eller en annen dag. Klokkeslett er for pyser og uselvstendige mennesker. Her lever vi i pakt med naturen og tar ting som det kommer. Om noen timer er det kanskje «snart»? Jeg tar saken i mine egne forfrosne hender. Kjøper et blad av mannen i slitne klær og benytter meg av alternativ nummer 2: Ringer en venn.

Tre timer senere er vi hjemme igjen. Det nærmer seg 20 minus når jeg setter ungen i badebaljen og putter hodet i fryseboksen for å tine meg opp. Når gradestokken viser minus 27 grader og pusten setter seg fast som istapper i nesen tar jeg i bruk den samiske halvtimen. Jeg kommer på job litt senere. Når? Kanskje når det blir mildvær igjen? Den samiske halvtimen kan være lang.

foto: Vinterverket