Nominert – 2014
Vinterverket
Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord
Skyggeleken – om å bli utestengt i barnehagen
Posted by den 9. januar 2014
1 av 10 barn i barnehagen opplever å bli mobbet eller utestengt (NOVA-undersøkelse 2012). Barn helt ned i 2års-alderen opplever å ikke få delta i leken, blir holdt utenfor, ertet og plaget jevnlig i barnehagen. Det er ofte barn som ikke skjønner «lekekodene» som blir utestengt og som utestengt går barnet glipp av mye sosial læring. Det blir en vond sirkel og mange barn gir til slutt opp.
Jeg trenger ingen å leke med. Jeg kan leke med skyggen min, mamma. De andre sier uansett bare nei og går sin vei.
Det er desember og over halvveis inn i adventstiden når jeg på foreldremøte får beskjed om at datteren min blir utestengt av de andre barna på avdelingen. Det har visstnok pågått lenge.
Hvorfor har jeg ikke fått vite noe om det før? De hadde tenkt det skulle gå seg til. Etterhvert.
Etterhvert er ganske lang tid for en 3åring som har brukt hele høsten på å sykle alene, på å perle alene og på å lære seg at å si nei er helt ok.
Barnehagen sier at ting er bedre ute. Hvordan bedre?, spør jeg. Hun takler avslag bedre ute enn inne.
Ordene slår meg i magen. Ute er bedre for 3åringen for der er avslagene lettere å takle. Hun er 3 år og har allerede lært seg å takle å bli utestengt og hun har funnet strategier for å takle hverdagen.
Jeg spør ikke om noen vil leke med meg. De sier bare nei uansett. Jeg trenger ingen venner.
foto: Vinterverket
Å bli utestengt fra det sosiale livet kan føre til lavt selvbilde, lav selvtillitt, dårlig mestringsfølelse og manglende sosial kompetanse. Barn uten sosial kompetanse og som ikke opplever mestring i det sosiale spillet kan ende opp med å ødelegge leken. Trening i «lekekoder» er viktig og denne treningen må foregå blandt barn. Vi voksne skjønner ikke alltid disse kodene og kan derfor heller ikke lære dem bort.
Jeg finner årsaken til de nesten 50 perlesmykkene hun har produsert iløpet av 5 måneder. Hvert smykke er produsert på ensomhet, utestengelse og av små barnehender alene ved et bord.
Det snakkes varmt på foreldremøter som forebygging, inkludering og det sosiale. Hvor var forebyggingen da hun syklet alene i uker i strekk? Hvor var forebyggingen da de andre barna sa nei? Forventes det at en 3åring selv løser problemene i barnehagen og må skylde på seg selv når ting går galt?
Jeg kjenner at jeg skylder mye på meg selv. Jeg burde ha skjønt, sett og følt. Jeg burde ha spurt mer. At barnehagen sier at ting går bra betyr ikke nødvendigvis at ting går bra. Jeg burde ha visst. Jeg burde ha visst og noen burde fortalt meg dette for lenge siden.
Jeg burde visst at det fantastiske lille mennesket som jeg bar inni kroppen min i 9 måneder, som sov naken på brystet mitt, som holdt meg våken netter i strekk og som krevde Rolling Stones for å sove. Jeg burde visst at hun som elsker såpebobler, som danser som en helt, som har en bamse hun kaller Gilbert og som skal bli traktorsjåfør eller ballerina når hun blir stor. Jeg burde visst at hun som er snill, god, vanskelig, enkel, slitsom, høylytt, lavmælt og syngende opplevde problemer. Jeg burde ha visst. Det er min jobb og nå har jeg sviktet. Vi har alle sviktet og lagt sten i ryggsekken til en liten jente på 3 år som helst vil være hjemme når hun får velge.
Hun vil ikke snakke om barnehagen. Hun sier hun er sliten. Man blir sliten av å leke med skyggen sin, sier hun.
Hun er 3 år og har resignert.
Jeg legger stenene over i min ryggsekk. Barns trivsel er vårt ansvar. Nå er det opp til oss å hjelpe, reparere, bygge opp og forebygge. For å kunne forebygge må man være åpen og i dag er jeg åpen. Det satt langt inne å skrive om dette, men om ingen våger å være åpen forblir dette et skjult problem. Noen må snakke og i dag er jeg «noen».
foto: Vinterverket
Tilføyelse: Ser at mange av kommentarene går direkte på barnehagen, de ansatte i barnehagen og at det er utelukkende deres feil. Det var ikke min intensjon med dette innlegget. Det er flinke pedagoger og flinke ansatte i barnehagen, og det er ikke noe tema å bytte barnehage. Min intensjon med dette var å fortelle en privat historie om et tema som mange opplever og at det er et sammensatt problem. Det jeg sier noe om er hvordan jeg som mamma opplevde det og hva jeg burde sett, gjort og forstått.
Dialogen med barnehagen er god og tiltak er satt inn.
Vinterverket 
Dette er trist å lese. Jeg får helt vondt i meg av å tenke på den stakkars lille jenta som ikke vil noen vondt. Jeg håper at alt ordner seg for henne, og at de voksne i barnehagen forstår hvor galt det er å ikke gripe inn.
♡♡♡
Kjære, lille ungen…
Trist å lese, men hun er liten, og dette kan fort ordne seg. Jeg syns det er aldeles galt av bhg å si til foreldre at alt går bra når det ikke gjør det. Og de som jobber der bør hjelpe jenta di ved å koble henne med barn som de tror vil passe for henne. Ta dem med på et lekerom, en liten tur etc. Har de et klikkmiljø i en barnegruppe i en barnehage, har de et alvorlig problem. «-I barnehagen leker alle med alle» var gjenganger i de barnehagene vi har hatt barn i, det skal ikke være lov å støte noen ut. Jeg innser at ting kan skje bak ryggen på de voksne, men hvis de ikke griper seriøst fatt i problemet hadde jeg vurdert å skifte barnehage og la henne få en ny start. Godt for henne at du vet hvordan hun har det i barnehagen og kan støtte henne. Gode ønsker fra sør i landet.
Tusen takk til alle som har delt og kommentert 🙂
Det er satt inn tiltak nå, men jeg skal ikke si noe mer om det. Det blir for privat. Men det er satt inn og jeg håper at det skal snu seg.
Hadde bare lyst til å dele akkurat dette for å sette litt fokus og for å si noe om hvordan det kan være i situasjoner som dette.
Igjen: Takk til alle sammen! God helg 🙂
Håper virkelig det har bedret seg. Det er mobbing og utestengelse. Slikt skal det være nulltoleranse for i skolen, og da må det vel gjelde barnehagen også. Ville klaget det inn til fylkesmannen.
Trist og tankevekkende å lese. Takk for kloke ord! Heia, heia til både store og små.
«Man blir sliten av å leke med skyggen sin». Auuu, den var sår.
Men godt bhg har våknet!
Nå fikk jeg skikkelig vondt i mamma-hjertet. Kjenner at jeg blir sint og irritert på barnehagen som ikke varslet og gjorde strakstiltak. Håper det ordner seg nå. klem.
Sterkt innlegg. Fikk tårer i øynene. Dette er ikke riktig. Barnehagen skulle sagt fra til deg mye før! Små barn skal ikke oppleve slikt. Håper det går bedre nå. Får helt vondt i meg.
Syns det var alvorlig lenge de ansatte ventet før de tok dette opp med deg. Et barn skal ikke være nødt til å takle dette alene og spesielt ikke over så lang tid. Syns dette vitner om ansvarsfraskrivelse fra de voksne. Det er ikke barnet som skal bære noe slikt. De ansatte, mener jeg, har en plikt til å ta tak i dette tidlig og sette i gang tiltak. De voksne skal være aktive og bevisste til stede i barns lek og veilede og modellere. De skal tilrettelegge for lekesituasjoner der barnet får hjelp til å oppøve sin lekekompetanse. De voksne skal også sette i gang tiltak for å arbeide med sosial kompetanse og vennskapsrelasjoner. Det er aldri barnet sin feil når det ikke finner seg til rette i en barnegruppe, det er de voksnes ansvar å hjelpe et barn som sliter.
Takk for at du skrev dette. Dette er historien om vår lille jente. En fantastisk jente som av en eller annen grunn ble utestengt allerede som treåring.
Fokuset ble rettet mot henne, det som manglet ved henne for at de andre skulle ville leke med henne. Hun hadde ikke knekt de sosiale kodene, som 3-åring ble det snakket om å kople inn ppt. Vi foreldrene ville ha fokus på den lave selvtilliten hun hadde fått etter alt for lang tid med utestenging uten at vi foreldrene fikk vite – den forsinkelsen i sosial læring som var resultat etter måneder med å bli snudd ryggen til, eller tiet ihjel..
Etter et år med iherdig jobbing, både med selvfølelse og nettverk har vi i dag en solstråle som elsker barnehagehverdagen med mange venner. Men kunne jeg bare ha tatt opplevelsen av mindreverd bort fra henne..
Hvorfor er det slik at det er de barna som blir utestengt som antas å mangle de sosiale kodene?
Forferdelig trist lesing.. Jeg opplevde noe lignende med min sønn da han var i samme alder. Jeg forsto at ting ikke stemte da jeg stadig overhørte barn som sa: Gå bort Patrick, du bare ødelegger.. Ikke kom hit, vi vil ikke ha deg med.. Gå vekk.. Forferdelig vanskelig for en mor å høre og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.. De ansatte i BH sa at det var han som var vanskelig og ikke kunne leke med andre barn. Jeg så selv at han gjorde tapre forsøk på å ta kontakt med andre barn, men da de avviste ham, raste han ned det de hadde bygd eller ødela puslespillene de holdt på med. Han ble etterhvert sett på som en vanskelig og aggressiv gutt som ikke kunne omgås med andre barn. Han ble mere og mere vanskelig hjemme også og var på god vei til å bli et virkelig «problembarn» Det toppet seg den julen han var 3 1/5. Vi spurte om han gledet seg til nissen kom, men han sa nei… Fordi han var slem.. Og slemme barn fikk ingen gaver! Forferdelig trist.. Den julen ble det mye tvangskosing (han hadde begynt å trekke seg vekk og ville ikke ha kos eller klemmer mer så det måtte tvangskoses og skrytes masse av hvor flink og snill han var 🙂 Ikke rart at han ble vanskelig å håndtere når han til stadighet opplevde avvisning og nederlag! Dette kunne gått fryktelig galt, i så tidlig alder «merkes» barn som et problem og det kan få fatale konsekvenser for videre utvikling og skolegang. Heldigvis klarte vi å komme igjennom dette og snu denne utviklingen. Vi hadde en uunnværlig voksenkontakt på en annen avdeling som hadde sett at både voksene og barn utstøtte den lille gutten vår, så hun hjalp oss å bytte avdeling på BH. Nå er han 13 år gammel gutt som trives på skolen og har gode venner. Han husker ikke noe særlig fra barnehagen i det hele tatt, men hun voksenkontakten som «reddet» han snakker han om ennå 🙂
Så lykke til og stå på! Det ordner seg forhåpentligvis nå når det er satt inn tiltak.
Vi snakket faktisk om akkurat dette på jobb i dag. 4 gutter på 5 år hadde banket løs på en annen 5 åring med puter og holdt ham utenfor leken. Min kollega var mor til «Martin», en av mobberne. Hun hun fortalte om hvor glad hun var for at barnehagen hadde tatt tak i dette tidlig. Involvert mobbernes foreldre, innkalt til foreldresamtaler og snakket med guttene en til en. 5 åringen kunne være sint og ufin hjemme, som andre 5 åringer, men aldri i sin villeste fantasi trodde hun at hennes sønn kunne gjøre noe sånt.
Det jeg vil si er; Det er så viktig at barnehagen tar grep tidlig. Ja, selvsagt fordi man ønsker å skåne og ivareta barnet som blir mobbet, men også for å sørge for at barnet som mobber lærer at dette ikke er greit. Foreldrene til barn som mobber vil også vite om barnet deres mobber andre, slik at de kan bidra til å endre slik uønsket adferd.
Min kollega var oppriktig lei seg for hendelsen(e).
Tøft gjort av deg og dele dette på bloggen din. Det er viktig å sette fokus på barns sosiale og psykiske velvære.
Du er en beundringsverdig mamma som deler, og informerer 🙂 Jeg håper alt ordner seg for deg og din datter. Slikt skal ikke skje i barnehager, mer er det ikke å si der. Men det skjer, og det er viktig at det kommer frem. Forstår det var tøft å stå frem, og bøyer meg for det! Igjen, beundringsverdig! Lykke til!
Dette er desverre som om du skriver om min datter. Hun lærte heller aldri lekekoden, hun ble aldri inkludert i barnehagen, og tingene ble ikke bedre på skolen heller. Jeg fikk høre, som alenemor, at det var min datter det var noe galt med. Hun var et «Slemt» barn, et barn som taklet utestengelse med sinne, som taklet mobbing med slag, som begynte å bite seg selv for å kontrollere sinnet sitt, etter årevis med skyld for alt som gikk galt. Hun som svarte mitt forslag om å fortelle en lærer med : Det er ingen vits mamma. Det er alikevell ingen som tror meg. Hun som haiket hjem fra sfo i 3klasse, 3 dager på rad, uten at lærerne oppdaget det, fordi hun var ensom og ville hjem. Jeg fikk nok den dagen en lærer ringte meg en morgen. Min datter hadde visstnok kastet en sten på en jente, slik at hun måtte på legevakten og sy.. «Er dere helt sikker på at det er min datter? – Ja, det var de da helt sikker på. En lærer hadde sett det, og flere elever kunne bekrefte dette.. Jaha sier da jeg… DET synes jeg er rart.. Fordi vi fremdeles står i gangen og har ikke kommet oss til skolen enda… Det ble stille i telefonen, før en svak unnskyldning kom og de la på…. Da ble vi sikkre på at flytting var det eneste som kunne hjelpe. Desverre hadde hun fremdeles ikke lekekoden , og ting ble ikke bedre. Nå håper vi bare ungdomsskolen blir noe bedre. Mitt lille hjerte blør når hun ligger på rommet og hører på «Mean girls» med Rachel Crow…..
Kjære Karina – jeg håper din datter møter mange gode mennesker på ungdomsskolen. Jeg har sett flere komme til ungdomstrinnet med vonde opplevelser fra barneskolen, men det kan hjelpe å treffe nye klassekamerater og nye lærere. Blanke ark. All mulig lykke til. Hilsen ungdomsskolelærer
Det er vanskelig – for liten og stor- da jeg fikk den vakreste gutten for 28 år siden så kunne jeg aldri tenke meg at den glade, snille og gode gutten skulle bli utestengt og mobbet. Men det ble han. Han ble likevel en flott gutt med mange venner – og nå er han en ung mann med sterk rygg og sosialt begavet. Den minste på 11 føler seg utenfor – og jeg har sett at hun har vært det på mange vis siden hun gikk i barnehaven- men det ble aldri ensomt for henne for hun var intenst oppsøkende. Nå er hun ikke intenst oppsøkende, men mye alene. Og sånn er det for noen barn- jeg har tro på at de blir sosialt begavede og med sterk rygg . Varm klem til deg !
Hei:-) flott at dette kommer fram! Jeg er helt enig med deg at man ikke bør vente med å inkludere noen for at de skal fikse det selv. Uansett alder..
Du har en tapper datter! Jeg jobbet i barnehage tidligere og da følte jeg at det hjalp å få samlet gruppen ved å starte en spennende lek sammen med den/de som satt alene. Når de andre ble nysjerrig og ville være med lekte jeg litt til og trakk meg stille bort når de var godt inn i leken.. Du kan fåreslå dette til de annsatte i barnehagen dersom de ikke vet hvordan de skal ta tak i saken. Noen ganger må man hjelpe den samme mange ganger, men det pleier å løse seg etterhvert. Og man kan tipse barnet om hvilke leker det kan sette i gang selv for å få de andre med. Viktig at den voksne viser at den er lykkelig over å få være sammen med barnet. Håper det løser seg:-)
Takk for at du har skrevet en bloggpost det er et stort behov for. Det mange ikke kjenner til er at flere av de barn som blir holdt utenfor, eller velger å leke på siden av de andre barna, har Dyspraksi (også kalt Developmental Coordination Disorder).
Takk for at du skrev dette.
Her har de voksne i barnehagen sviktet. Det finnes ikke noe som heter at ting skal gå seg til. Det er de voksne som skal veilede i leken og det er de voksne som skal være aktive og tilstedeværende. Ingen er født med lek kodene, noen lærer de raskere enn andre. Og det er derfor vi voksne skal være tilgjengelig slik at vi kan veilede de som trenger det. Ingen barn skulle måtte finne trøst med å leke med skyggen sin.
Viktig at man deler slikt som dette, er det noe jeg ikke tolerer i min barnehage er det nettopp det at vi sier nei til andre barn, i barnehagen får alle være med og det finnes alltid en rolle ledig i leken, uansett lek. Selvsagt skjermer vi noen former for lek, men da er det ikke nødvendigvis opp til barnet å finne på noe annet. Deler denne videre for barnehagen på personalmøtet, takk for at du står frem og håper hjelpetiltakene hjelper, DU har definitivt ikke feilet, langt ifra – dette er Bhg alene ansvarlig for, det er vondt å fortelle foreldre at barnet dems ikke alltid blir inkludert, men med åpenhet, samtaler og veiledning er ikke dette et problem.
Håper det er mulig for dere å bytte barnehage. Den lille fortjener en ny start med blanke ark.
Føler virkelig med dere. Men må likevel si tusen takk for det du har skrevet. Jeg har akkurat fått denne beskjeden ang min sønn på 3. Å det var litt godt å sette ord på det. For jeg har ikke klart det. Tusen takk igjen. Å håper virkelig det løser seg for jenta di 🙂
Hei, og takk for en veldig trist men bra lesing.
Jeg / vi var i samme situasjon med den forrige Barnehagen vår. Jeg fikk ikke gehør i barnehagen av de ansatte dær. Så jeg kontaktet Barne – og Familekontoret. Vi fikk hjelp til å bytte barnehage fort. Ufattelig mye hjelp fikk vi. I tre år har vi jobbet med å få opp selvtilliten hans sammen med de i den nye barnehagen. Dette gar gått kjempe bra. Vi har en ny gutt, som er blitt selvsikker, og har med venner hjem for lek. Han er inkludert, og utadvendt.
Han blir nå seks i mars. Men det har vært en tøff jobb å snu en treåring tol å ha tro på seg selv. Hjerteskjerende mange ganger.
Så jeg kjenner følelsene du her beskriver.
Ta kontakt hvis jeg kan bidra med noe,jeg vet hva du / dere går gjennom
Sitter med tårer i øynene her. Stakkars lille ungen ;(
Du høres ut som en fantastisk mamma, og ønsker dere all lykke fremover!
Det gjør vondt i hele kroppen. Etter andre dagen i barnehagen forsto jeg at jeg kan ikke, uansett hvor mye jeg ønsker, beskytte han mot verden der ute. Han kommer alltid til å møte mennesker som etter min mening har veldig merkelige holdninger til sine medmennesker. En av mine største oppgaver må bli å skape en trygg unge som tåler det meste. Ifølge den rapporten sto det at » Det er ofte barn som ikke skjønner «lekekodene» som blir utestengt og som utestengt går barnet glipp av mye sosial læring. Det blir en vond sirkel og mange barn gir til slutt opp.» Men hva med de som har forstått den koden men som møter voksne mennesker som glemmer at selv om man er liten så er man en egen liten person som kanskje har en litt anderledes måte å slå inn koden på som egentlig fungerer helt utmerket, helt til de kom i en miljø der rett blir feil. Sikkert ikke lett for alle som jobber med barn å få fram budskapet om bekymringer som finns, men hjelper ikke å vente til bekymring er ett problem eller til man har prøvd alle «løsninger». Åpenhet er det viktigste som finns. Ønsker liten og stor alle mulig styrke å kraft så det blir bra til slutt.
Grusomt å lese dette.. Mammahjertet mitt blør for den lille jenta di og for deg som mor..! Man skal kunne levere barnet sitt i barnehagen i god tro om at det blir tatt vare på og trives.. Jeg føler så med deg.. Det værste en får høre er når det er noe «galt» med barnet ditt..
Jeg sitter selv i en grad av samme situasjon der min 3årige gutt var stemplet som «syndebukk» i den gamle barnehagen sin. Der de ansatte snakket negativt om han mens de andre barna og han selv hørte på..Dette ble et utfall på at de andre barna gikk rundt og sa at » S***** kommer aldri til å bli snill» og min gutt har nå veldig stort fokus på at det blir bekreftet om han har vært snill eller ikke når han gjøre noe..
Jeg håper det ordner seg for dere, og at den fine lille jenta di blir inkludert.. 🙂
Pingback: # Stengt ute i barnehagen! | Ærlighet varer lengst
Hei, selv mamma til jente på 4 år, hun kommer hjem med tegninger hver dag, gjerne 3,4 stykker. Når jeg henter henne sitter hun noen ganger alene på et stort bord og tegner, er det tilfeldig? Hun sier hun blir utestengt, at de andre kaller henne for stygge ting og hun spør hver dag om hun kan få slippe å gå i barnehagen. Det er den verste følelsen jeg noen gang har opplevd, alt annet blir bagateller. Min eneste løsning er å bli en løvemamma, ikke gi meg ovenfor barnehagen og kreve at de følger med. Spørre om de observerer og legge press på barnehagen i fht oppfølging og tiltak. Ikke gi opp, stå på! Lykke til!
Dere er så langt fra alene om disse opplevelsene.
Smerten og sorgen slår deg langt inn i beinmargen.
Drømmene og håpene vi hadde da barna kom til oss blir plutselig knust og redsel, sinne og 1000 andre følelser raser gjennom hode og kroppen.
Til dere som har tatt på dere den viktige oppgaven å passe våre barn.
Jeg ber på mine knær, gjør nettopp det.
Pass på at mitt barn får vokse opp med tro på at det har verdi og er inkludert.
Vi som er hjemme kan elske dem så mye vi vil og fortelle dem 1000 ganger om dage hvor fine og verdifulle de er, men om skolen eller barnehagen forteller at de ikke er verd noe.
Da hjelper det ikke at mamma og pappa elsker dem.
De mister gløden og resignerer.
Trist å lese. Uproft av barnehagen. Slikt skal fanges opp raskt i personalet og tiltak diskuteres og innføres. Lurer fælt på om de har nok utdannet personale ( barnehagelærere og barne-og ungdomsarbeidere)? Hva med styreren? Hva sier hun til historien din? Kan de noe i det hele tatt om lek? Anbefaler Margareta Øhmans bok » Hissad och dissad», om utestenging og erting. Glad du sier det går bedre nå. Takk for historien din.
sørgelig lesing, kjenner meg i gjen, vår lille sønn har sliti med det samme, han får veldig ofte svar at dette må du prøve å ordne opp selv. Heldigvis.så har barnehagen tatt dette alvorlig, men lurte en lang stund på om jeg bare skulle ta han ut av barnehagen, for den var ingen hyggelig plass for en 3 – 4 åring. Lykke til videre . varme tanker fra meg :o)
Jeg er helt overveldet av responsen dette innlegget har fått. Tusen takk til alle som har delt, både innlegg og sin historie, her på bloggen, på epost og på Facebook.
Det er både godt og leit å høre om andre barn. Det er leit å høre om andre barn som går igjennom vonde ting, men det gjør likevel godt å høre at man ikke er alene.
Tusen takk for alle fine, gode, såre og tankevekkende kommentarer. Det har vært både godt og leit å lese alt.
Jeg håper at alle små hender finner en annen liten hånd å holde i og det gleder meg å lese om alle som har klart å snu dette.
Ønsker dere alle sammen en fin uke med nye muligheter!
❤
Synes det er leit at barn faktisk skal ha det slik i så tidlig alder som mange barn opplever i skolepliktig alder. Barnehagens ansatte må ta slike ting på alvor og foreldre med barn som utestenges få vite om problemet og samsnakke med barnehagen /skolen slik at hverdagen ikke blir en ensom vandring for barnet.
Barn er forskjellige men de presses inn i samme form og skal holde på med det samme og like det samme. Men vi er ulike og har ulike behov. Når de små kommer til skolealderen byr den på, og legger opp til ensartet undervisning og har gjennom mange år tatt vekk f eks fag som de mere praktisk anlagte kunne fått utfolde seg i. Slik skaper vi tidlig båser hvor de «utilpassede» blir sett rart på fordi de ikke passer inn. De passer inn, kanskje bare ikke akkurat der… forstå meg rett.
Det begynner tidlig allerede i barnehagen og fortsetter for mange ut hele skolegangen.
Barn skal inkluderes, og de må få holde på med ting de er interessert i og er sterke på….. gjøres stas på individuelt og det må være ett tett samarbeide mellom hjem/bh fra dag en.
Jeg er ingen ekspert for kun ett av mine 4 barn gikk i barnehage og han likte det dårlig i begynnelsen. Men han hadde en fantastisk brnehagemor som tok han varsomt med , hjalp han til rette og det endte bra.
Jeg er heller ikke alltid positiv til barnehagen for bittesmåbarn for de formes veldig de 2-3 første årene av sitt liv og grunnlaget for mestring og selvbildet dannes da. Foreldre som ønsker at barna skal ha et trygt grunnlag og en verdimessig god basis kan dermed ikke kontrollere hva deres barn får av ønskede/uønskede inntrykk når de er fraværende 8 timer hver dag på det meste.Det er synd at også foreldre som gjerne vil være mye mer sammen barna ikke har mulighet til det fordi vårt system idag er opplagt slik at begge MÅ jobbe. Iallefall i de større byene. Tror mange barn har hatt bedre av å være hjemme hos en trygg mor og far enn kastes ut i et hesblesende liv med mange barn og mange inntrykk i en alder der de skulle hatt mere ro i livet. Igjen kun min mening og det er mange meninger ut å går om dette. Uansett er det trist å vite at mange barn sliter med ensomhet og blir utestengt i så ung alder. Skulle vært helt unødvendig.
Hei.
Vil bare få si at jeg synes innlegget ditt er fint og godt skrevet. Du setter ord på et veldig viktig tema for alle foreldre. Jeg har som far selv opplevd hvor tøft og vanskelig det kan være når et barn blir utestengt. Det er veldig viktig at man har en god dialog med barnehagen og skole, for slike ting skjer veldig ofte og det synes jeg er veldig trist. Barn kan være veldig «slemme» uten å vite det selv. Men mye av grunnlaget for gode relasjoner bygges også på fritiden gjennom en god dialog med andre foreldre. Det er her du som foreldre kan tre inn og spille en mer aktiv rolle. Jeg vet ikke hvordan barnet ditt er på fritiden, for det skriver du ikke noe om. Men mitt tips er å invitere barn på samme alder/ avdeling hjem til dere kan slik at barnet ditt kan bygge relasjoner derifra, dette i tillegg til den dialogen du har med barnehagen. Selv prater jeg mye med mine barn om hvor viktig det er å inkludere andre og jeg håper også at andre foreldre/ barnehageansatte gjør det samme. Så lenge du er bevisst på problemet og det gjøres tiltak tror jeg det vil løse seg etterhvert. Håper du får et barn som blir inkludert og som selv inkluderer andre, og som til slutt ser frem til en fantastisk dag i barnehagen hvor trygghet er grunnpilaren. Lykke til! Med vennlig hilsen Tuan Eke
Veldig bra tips! Jeg trot også det å skape et vennskap utenfor barnehagen kan være en stor hjelper. Og forhåpentligvis ønsker foreldrene til de barna som stenger ute datteren din, og lære barna sine at dette ikke er ok.
Hei
Det var nesten så jeg kunne skrevet det selv.
Vi har det på akkurat samme måte, om du vil utveksle
erfaring;)
Akkurat fått denne beskjeden selv jeg. Så visst det er noen som vil dele erfaringer med meg så er jeg evig takknemlig sånn at jeg veit litt hva jeg burde gjøre videre. Søk meg gjerne opp på Facebook 🙂
Wow! Godt gjort å sette ord på en så vanskelig og smertelig sak. Håper på alt det beste for dere!
Det gjør meg vondt i hjertet å lese dette , men utrolig fint at du tar det opp, for det er et problem . Og jeg opplever selv i dag , å bli avfeid av ansatte , fordi de ikke ser at det er et problem i deres barnehage. Stå på ditt !
Veldig flott at du velger å dele dette med alle, vi trenger et stort fokus på vennskap og lek i våre barns liv. Mye av det negative, mobbing, utestengelse er vanskelig å oppdage og vi som jobber med barn må være på vakt hele tiden når vi ser barn som leker alene over tid, eller endrer atferd, blir stille og nedfor. Observere tett innpå , så vi feks hører de som hvisker i øret på et annet barn at hun skal si nei til å leke. Vi MÅ GJØRE NOE m en gang, ikke bare snakke om det og se d an. Som mor selv til en fireåring har jeg også opplevd hvor vanskelig d kan være å få tak i hvordan det står til m venner og lek, så d er flott at datteren din setter ord på d. Du skriver rørende fra et mamma hjerte til et annet- takk og masse lykke til!
Ble litt satt ut! …Det var som å lese om min egen datter….! Bortsett fra at hun har endt opp under «utredning» ??? Skjønner egentlig ikke det, men setter pris på all hjelp jeg kan få! 🙂 …etter jeg las dette, skjønner jeg at jeg burde holdt en knapp på antennene mine istedet 😉 Verdens største takk til deg som valgte å åpne deg, og som er så flink til å sette ord på det!:)
Hei.
Føler med deg og barnet ditt og kjenner meg litt igjen som mor til en jente med utviklingforstyrrelser i form av sen modning. Hun går nå på barneskolen,men har hatt støtte av PPT siden bhg. Jenta mi har også strevd med det sosiale samspillet og blitt holdt utenfor i jentemiljøet. Skole og bhg har selvfølgelig et ansvar med å legge til rette for og inkluderere barna i lek og i det sosiale samspillet,men det handler også vel så mye om å gripe inn overfor de,særlig jenter,som holder enkelte utenfor. Foreldrene til disse gjerne ressurssterke jentene må få klar beskjed om hva deres «englebarn» driver med. Så må man også begynne å ta opp på generell basis hvordan barneoppdragelsen har utviklet seg i vår tid. Jeg mener barn har godt av tydelig grensesetting der det ikke alltid skal være mulig å forhandle. Det må da også reageres på den egodyrkingen av barn som bedrives i stor skala i dagens samfunn.
Jeg river meg i håret når jeg leser dette! Det går ikke ann! Tenk at barnehagen er så klar over problemet og forteller foreldrene om det som om at det er helt greit!? Det er jo barnehagens svikt dette! de har jo annsvar for det som foregår i barnehagen, de må jo gripe inn go snakke med barna! Det verste av alt syns jeg er innstillingen om at det skal «gå seg til «, det er tross alt i 2-4års perioden at personligheten og grunnlaget for selvfølelsen barenet skal bygge på for fremtiden etableres. Det er godt å høre at det er satt inn tiltak nå, men jeg ville hatt et godt øye med denne barnehagen, så det ikke kommer tilbakefall! Vi som foreldre må være tøffe og tørre og kreve av barnehagene som passer barna våre mens vi er på jobb, den retten har vi og så mye skylder vi barna våre, som ikke har mulighet til å kontakte oss mesteparten av dagen.
Plutselig ser jeg innlegget ditt også i riksavisene! Så bra at du sendte det inn som innlegg! Dette er en viktig debatt og den involverer voksne som foreldre, barnehageansatt eller en som blir vitne til mobbing. Vær den ene! Bry deg!
Jeg så en gang et intervju med en mamma som fikk spørsmålet om hun var redd for at barna hennes skulle bli utsatt for mobbing. Hennes svar var følgende: «jeg er selvsagt bekymret for at barna mine skal mobbes, men enda mer redd for at de skal ende opp som mobbere»!!! Jeg håper din datter går hjelp og at dette ikke preger henne i for stor grad! Jeg er en langvarig leser av bloggen og jeg er ganske så sikker på at du ikke har mislykkes som mamma og at din flotte jente kommer til å vokse opp til å bli en like klok, selvstendig og reflektert ung kvinne som sin mamma! Sender dere begge en god klem! T.
Hei
Forferdelig lesing!
Mitt beste tips som jeg tror/ vet fungerer er å starte tidlig med å be med barnehageveninner/ potensielle branehagekamerater med hjem. Når de er hjemme bare de to, og kanskje foreldrene har lagt forholda GODT til rette til at det skal bli koselig og gøy for de to som litt starthjelp de første gangene, så knytter barna med en gang mye sterkere bånd! Hvis foreldrene starter med dette tidlig, kan man forebygge utestenging. Lykke til med jenta di! og til alle de andre som har barn som sliter sosialt!
Til alle dere foreldre som har opplevd oppturer og nedturer med barna . Dette er grunnen til at vi må kjempe for mer utdannet personale og bedre voksen tetthet både i barnehage og skole. Det er vi som må sette foten ned når politikere nok en gang går tilbake på løfter. Det er vi som må rope fra toppen av fjellet. Barna er vår felles fremtid. Vi må slåss for at den fremtiden skal bli god for dem men også for oss selv. Det er vår fordømte plikt !
Helt enig i det du sier der om å kjempe for voksen tetthet og god utdannelse på de ansatte. Jeg ser det desverre er litt gjennomtrekk i personalet i mange barnehager, og at det er flest veldig unge som jobber der. Det ER en annen ro og trygghet for barna med voksne annsatte (er min erfaring) og jeg skulle ønske at vi satt litt krav innenfor nettop det, forde modenhet og voksenerfaring kan gjøre hele den forskjelden. Godt voksne ser situasjoner klarere og klarer derfor å lære barna konsekvensene klarere også.
Hei! Så flott at du setter fokus på dette temaet. Det var sterkt å lese artikkelen din og kjenner jeg får vondt av barnet ditt. Håper så inderlig at situasjonen blir bedre for henne, et barn skal sleppe og oppleve hverdagen slik. Det minner meg på at vi alle har et ansvar for å være medmennesker og lære våre barn å være inkluderende, vise empati og omsorg for hverandre. Tenker også at det er viktig at en snakker sammen. Hadde det vært mitt barn som avviste og mobbet andre barn ville jeg så gjerne ha visst om det slik at jeg kunne bidratt til at ting ble bedre. Viktig å ha fokus på at vi alle har et felles ansvar:-) lykke til på veien:-)
datt over innlegget ditt da jeg søkte Google opp og ned , er i samme situasjon men min nydelige lille 4åring, å det er så utrolig vanskelig og se mitt lille vakre vesen gå gjennom dette… det hva samtidig godt å lese innlegget ditt, å se at dette er dessverre et fenomen min lille blomst ikke er alene i, samtale med bhg er opprettet og tiltak vil bli satt inn, håper din lille har fått seg flere venner og har det bra<3
Har du noen tips til å hjelpe min lille kom gjerne med dem, tar i mot alle råd jeg kan få.