Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Category Archives: verksteder

Flink i november

Noen ganger blir jeg utrolig overrasket over meg selv over hvor praktisk og smart jeg er. Det er nesten så jeg begynner å gråte når jeg tenker på hvor fantastisk jeg er når jeg overgår meg selv med en høy grad og en sterkt tone. Jeg vet nesten ikke hvilken fot jeg skal stå på når jeg innser at det er ikke den ting jeg ikke kan klare ettersom jeg er så vidunderlig intelligent med min sans for planlegging og logistikk. Det er nesten så jeg syns synd på alle de andre som ikke er som meg i all min fortreffelighet. Jeg er rett og slett alle superlativene i ordboken, tenker jeg mens jeg vandrer gjennom sentrum med hevet nakke.

foto: Vinterverket

Jeg er et unikum, tenker jeg fornøyd når jeg åpner bæreposen med de fire første julegavene. Jeg, som alltid handler alle julegavene tre dager før juleaften, har kjøpt fire julegaver og det er fortsatt bare november. Hva blir det neste? At jeg tar tran frivillig bare fordi jeg vet at det er sunt? Så pakker jeg inn de fire fine gavene og skriver navnene på med sirlig penn. Jeg er bare fabelaktig, tenker jeg, og så stikker katten stikker av med resten av gavebåndet, men det bryr meg ikke for jeg har fire julegaver i november. Fire fine julegaver i november. Det gjør meg glad.

Hva ville Dr.Phil sagt?

Å være en frittstående mamma er praktisk talt det samme som en frittgående mamma som ofte er skremmende likt en burhøne som på dårlige dager kan bli til en burugle. I dag er en burugle-dag med pulsen utenpå stilongsen mens frokosten fyker veggemellom. Det er langt morsommere å stå på stolen og kaste mat rundt omkring enn å sitte pent og putte maten der den hører hjemme: I munnen. Jeg teller. En, to, tre, fire, fem….. Pulsen trekker seg tilbake når jeg teller og puster med magen. Hva ville Dr.Phil sagt? “This ain’t my first rodeo!” Det er hva Dr.Phil ville sagt. Jeg ler høyt og med ett opphører matsirkuset. Hun ser rart på meg og rister på hodet. Så ler jeg litt til og hun setter seg ned. Dr.Phil reddet frokosten, tenker jeg, og sender en vennlig tanke til formiddagstv mens hun spiser resten før hun nekter å kle på seg.

Påkledning er en evigvarende kamp. Det er mye morsommere å leke enn det er å kle på seg, men noen ganger så må man bare kle på seg likevel. I dag er noen ganger for jeg tror ikke det er ansett som akseptabel påkledning å komme i barnehagen kun iført bleie og t-skjorte i begynnelsen av november. Hun hyler så høyt at det er like før nødnettet får henne på sending mens min indre burugle kler på henne med raske fingre. Hun er så absolutt ikke enig i min definisjon av riktig påkledning. Hva ville Dr.Phil sagt? “If someone out there doesn’t agree with me, then somewhere a village is missing their idiot.” Det er hva Dr.Phil ville sagt. Og jeg regner med at det er meg som er idioten her. Vel, hvem bryr seg om Dr.Phil? Idiot kan han være selv! Kjenner at jeg blir irritert på slike bedrevitere som Dr.Phil. Hva vet han? Selv katten skjemmes.

foto: Vinterverket

Ferdigpåkledd. Sekken med matboksen er klar. Ut døra og inn i bilen. Opp bakkene, «Skaialuft!», rundt begge rundkjøringene og så, puh, fremme. Burugla i meg har forsvunnet på veien og hun som er minst smiler. Jeg elsker henne hver dag og noen dager elsker jeg henne enda mer. Akkurat nå elsker jeg henne mest og når hun peker og ler mot gatelysene som om de var stjerner og diamantglitter kjenner jeg at hjertet som er festet ytterst i alle fingertuppene nesten eksploderer.

«Kledd på deg selv i dag?» De ler og jeg tror de snakker til hun som er minst. Jeg tenker på dagens kamp og skal til å si noe da en liten tass kommer springene ut i den lille gangen i barnehagen. «Se!! Hun har bare stilongs på!» og så ler alle ungene. Jeg skjønner ikke helt og snur meg forundret rundt i håp om å få øye på dette stilongskledde mennesket. Så peker han en gang til mens han gledestrålende roper «Se!» Pekefingeren treffer rett på meg og der, nedenfor jakkekanten, stirrer den lilla stilongsen meg rett i hvitøyet. Oioi! Hva ville Dr.Phil sagt til mødre som glemmer å kle på seg selv før de begir seg ut på vandring i samfunnet? “Don’t make me put your head in my blender!” Det er hva Dr.Phil ville sagt.

foto: Vinterverket

Sammen med min indre måse kjører jeg og stilongsen hjem igjen. Akkurat i tide til et nytt program med Dr.Phil. Jeg tror vi kan trenge litt påfyll før helgen kommer.