Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Den siste julegaven

Dagen før hun dør går hun i banken. Hun tar på seg sko, jakke og kanskje en lue. Jeg tror det var snø den dagen. Kanskje hun møter noen på veien, slår av en prat? Kanskje går hun alene, funderer på hva hun skal ha til middag mens hun lurer på hvor mange grader det er? Hun stopper helt sikkert innom kiosken der hun kjøper en avis og en pakke tyggis. Småsnakker med han unge bak kassen. Han sier at han gleder seg til jul. Det gjør hun også. Hun tenker hun er sulten. Det er lenge siden hun spiste frokost. Det var en gang på 80-tallet. Så går hun inn døren i banken der hun handler sin siste julegave. Den aller siste.

Lenge sitter jeg med konvolutten i hånden. Vegrer meg for å åpne den. Vil ikke se navnet hennes. Når jeg holder konvolutten opp mot lysene fra juletreet kan jeg se datoen som er stemplet på sjekken. Jeg pakker den ned i sekken og legger den i en skuff når jeg kommer hjem. Når vi flytter tar jeg den med. Fortsatt i den hvite konvolutten. Vegrer meg for å gå i banken med den. Vil holde på den siste julegaven, bare litt til og litt til. Vinter blir til vår, sommeren kommer og vips så er fuglene på tur sørover igjen. I kjøkkenhyllen står en avlang hvit og anonym konvolutt fra banken. Jeg legger den i veska. Når jeg vet hva jeg skal bruke den til skal jeg gå i banken. Snart. Så kommer den første frosten.

14 dager før vi skal tenne det første lyset går jeg i banken. Tiden er inne og jeg er klar. Det snør ute og jeg går uten lue. Håret bølger seg, akkurat som hennes, og kleber seg fast i ansiktet. Jeg tenker jeg skal kjøpe et bilde for pengene. Og litt god kaffe og en blomst. Kanskje en svibel? En rosa svibel med lukt som henger fast i rommet. Jeg kjøpte rosa svibel i fjor også. Man skulle kanskje tro at den i år kommer med dårlige minner, men det gjør den ikke. Snø, frost og lukten av rosa svibel fører meg nærmere. Nærmere henne. Jeg kjøper en pakke tyggis i kiosken. Hun bak kassen ønsker meg en god dag. Jeg smiler til henne. Så går jeg inn døra i banken med konvolutten i veska. Jeg har bestemt meg for å åpne den. Nesten 1 år etter.

To dager senere ringer banken. Sjekken er gått ut på dato. Beklageligvis er slike sjekker kun gyldig i 6 måneder. Banken beklager. Den siste julegaven er ikke gyldig lenger. Den tilfaller banken. «Håper dere kjøper en rosa svibel for pengene», sier jeg til banken. «Hva?», sier banken. Jeg legger på. Håper banken bruker pengene vist med blomster, røkelse, pepperkake og god kaffe til de ansatte. Det hadde hun likt. At den siste julegaven ble brukt til å glede noen. Slik en julegave skal brukes.

IMG_4134

foto: Vinterverket

Reklamer

2 responses to “Den siste julegaven

  1. Eva Kristin Strømsnes 17. november 2015, kl. 19:55

    Så vakkert, og sårt, du skriver. Hun hadde nok en varm og god følelse i seg da hun gikk i banken og ordnet med julegave. Hun var raus, og godt var det at hun ikke visste at hun snart skulle gå ut av tiden. Alltid vil det være tanken bak gaven som teller. Og den tanken skal du bære med deg videre i livet ditt. Gitt av kjærlighet.
    Nå kommer tårene i øyekroken min, og jeg ønsker deg og lillepia en god førjulstid. Varm klem fra tante:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: