Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Da klokka klang (om uskrevne søndagsregler)

«Du vet at det er søndag i dag?» Hun ser på meg som om jeg er Majka, jenta frå Verdsrommet, med røde støvler nettopp ankommet jorden med antenner på hodet. «Ja, i dag er det søndag», svarer jeg og smiler over tørkestativet med våte klær. «Man tørker da ikke klær ute på en søndag».

Livet er fullt av regler, skrevne og uskrevne. Å ikke bruke superlim på ryggen slik at ryggsekken kan tas av på bussen er en fin uskreven regel. Bordskikk, det å ikke slippe en smyger i kassakøen på nærbutikken og å dele er uskrevne regler jeg kan like. Jeg liker mange regler. Religiøse regler sliter jeg mere med. De er ofte ulogiske og kjipe bare for å være kjipe. Jeg mistenker at dersom Gud virkelig finnes så ville hun blitt glad for at jeg vasker klær. At jeg tar meg bryderiet med å sørge for rene sokker og underbukser, og at jeg gjør dette på dager med tid og godt tørkevær. Gud er helt sikkert fan av godt tørkevær og rene klær med en lukt av vinter.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Oppi bakkene ringer klokkene. Da mamma var barn ringte klokkene hver kveld som et felles signal til alle barna. «Nå var det på tide å gå hjem». En uskreven regel med takt og tone i den lille byen. I dag ringer klokkene og vi er fortsatt ute. Natten kom med enda mer snø som klumper seg i pelsen til katten som løper rundt på jakt etter snøfnugg. Hendene mine er kalde av våte klær og frost. Kanskje er det Gud som straffer meg for at jeg tørker klær på en søndag? Jeg tar på meg votter. Å henge opp klær med votter på er ingen enkel affære.

Uskrevne regler er vanskelig å følge. Særlig de man ikke vet om. Religiøse regler er det enda verre med. De er ofte ulogiske og gammeldagse. De passer like lite inn i livet mitt som tidsklemma gjør. Hadde Gud og Allah levd i dag er jeg sikker på at de ville ristet på hodet og tatt en selfie med hashtag #makesnosense. De hadde humret godt over alle de merkelige restriksjonene vi har pålagt oss selv. Klart man kan la håret fragre i vinden på en mandag, la homofile gifte seg på en tirsdag, spise svinekjøtt på en onsdag, barbere skjegget på en torsdag, danse på en fredag, la øynene hvile på noe godt på en lørdag og tørke klær ute på en søndag. Det er det jeg tror mens fingrene mine gror frem frostskadene fra i forfjor. En svært fornuftig uskreven regel er: «Aldri hold i en ståltermos uten votter på i minus 35 grader»

«Du tok ned klærne. Det var bra. Man tørker da ikke klær på en søndag». Hun smiler. Klokkene har ringt ferdig. Jeg smiler tilbake. Kjenner meg fornøyd og tilfreds. Hun tror hun vant, men hun kjenner nok ikke til den uskrevne regelen som sier at når hendene begynner å prikke av frost er det ingen god dag for å tørke klær ute. Så henger jeg vottene mine opp på stativet.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: