Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

2 timer på en torsdag

Egentlig burde jeg ha ryddet. Vasket, sortert klær, tømt ut den sure melka i den fulle kartongen, lappet en olabukse, tørket støv og vannet blomster. Luket i blomsterbeddet og farget håret. Brunt eller rødt? Noe spenstig som kan dekke over den bleke sommeren som har satt sitt preg i ansiktet. Naboene sier at en kald sommer gir en mild vinter. Jeg vet ikke helt om jeg er interessert i en mild vinter. En god vinter skal lage lyd under skoene, rim i nesa og isroser i gamle frostskader. Egentlig burde jeg vasket bilen og brettet pakkeskene som fyller den lille boden.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Jeg burde gått på cafè med venninner. Fnist og fjast over varm kaffe med sjokolade og krem. Klagd over vekta og den dårlige sommeren. Snakket om bøker, sladder, sminke, barn, travle dager og jobb. Egentlig burde jeg dratt på jobb og jobbet inn planleggingsdagen på mandag. Jeg burde gått på Hjemmelufttoppen i stillhet.

Det er alltid så mye man burde og skulle gjort. Tiden skal fylles til randen helt til den renner ut. Jeg burde skrevet på boken jeg har lyst til å skrive, men som ikke finner de rette ordene. Jeg burde gått den lange veien til Sautso med regnstøvler på glatte stener. Mobiltelefonen på lydløs. Uten dekning.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Jeg kjører bil alene med høy musikk i en lang omvei. Lukker øynene for rot, gjøremål, burde og skulle. Musefletta i grønn kjole med pakke under armen er i trygg forvaring blant ballonger, kaker og glade rop om «hurra». Rundt neste sving skrur jeg opp musikken enda et hakk mens jeg prøver å huske når tiden ble slik at den alltid skulle fylles med noe? En aktivitet, et gjøremål. Når sluttet tiden å stå stille mens man ser The Killing for tredje sesong med popcorn i t-skjorta og en helt blank søndag i vente?
«Hva har du gjort i helga?». «Egentlig ingenting», sier jeg og smiler. Da ser de rart på meg og lurer på om jeg har vært syk. Ingenting er ikke godkjent. Man skal lette på ræva, ha familietilpassede aktivitetskaldendere i glass med matchende tusjer på kjøkkenveggen, alltid i farta og magesår før man er 50. Det sies at tidsklemma er undervurdert. Jeg har ikke lyst på noen av delene og jeg har 2 timer på meg. 2 timer til å gjøre nøyaktig hva jeg vil. I 2 timer burde jeg være lat. Ja, det burde jeg. 2 timer på en torsdag føles i dag akkurat helt perfekt. Akkurat passe.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: