Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Takk, og på gjensyn

Så var vi kommet til veis ende, du og jeg. Øya der jeg lærte å spise fiskebrød og kjørte bilen fast på flat mark. Det var vært oppturer og nedturer, sidelengs i storm og blæst. En opplevelse jeg aldri ville vært foruten.

Har du vært i Nordkapp? Det er så absolutt verd turen. Hun bak kassen på Esso som alltid smiler og slår av en prat. Han som dro opp bilen min med latter og spøk. «Hvordan klarte du dette?». Han rister på hodet. Så ler han igjen mens han mumler noe om innflyttere. Hun som baker fiskebrød og henger dem i en pose på kontordøra når du kommer på jobb etter å ha forsovet deg igjen. Kanskje jeg blir mindre trøtt om jeg spiser mer fisk? Så jeg lærer å like fiskekaker lagd av hyse og fiskebrød som vi varmer over bålet på tur mellom hav og bratte skrenter. Det er absolutt verd turen. Historien om Kåre Kamin som gjorde sin innsats for trimming av magemusklene. Han i den lille butikken som pakker inn så møysommelig og sier at jeg trenger ikke stresse. Livet går sin vante gang og det er sjelden at det vanker parkeringsbøter mens man slår av en prat i butikken. Taksameteret går. Tikk takk. Så rant tiden vår ut.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Å bo på den ytterste øy har vært en selsom opplevelse. Leiligheten er ryddet. Hurtigrute-koppen er pakket ned og Statoil-koppen er plassert tilbake i bilen. I morgen kjører vi tilbake til der Finnmarkslivet begynte.
Noen ganger tar livet uante vendinger og man tar noen sjanser. For 7 måneder siden satt jeg med et brev i hånden fra ordføreren som ønsket meg velkommen og et langt skriv om det å leve i arktisk natur. Iløpet av disse 7 månedene har jeg blitt kjent med mange flotte folk, lært masse nytt, lært mye om meg selv og mistet en del av hjertet mitt som aldri vil gro på plass mens hverdagene gikk fra gult til sort til blått. Noen ganger vasker verden livet på feil program. Det er de gode minnene som er limet som tetter hull av dager som ikke kan resirkuleres. Jeg pakker dem ned i ryggsekken min. Nå skal vi tilbake, akkurat i tide til Finmarksløpet. Jeg gleder meg. En vemodig glede. Jeg pakker ned siste rest av fiskebrødet.

Har du vært i Nordkapp? Det er så absolutt verd turen. Takk for oss og på gjensyn.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: