Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Reservasjonsrett under verdighetsgrensen

Jeg kan fortsatt huske den dagen, midt i valgkampen, da jeg testet positivt og sendte melding til en venninne at den blå streken var synlig. Hun svarte tilbake at så lenge jeg ikke stemte KRF var alt såre vel. Så kastet jeg opp. 8 måneder senere ble verden beriket med et velskapt pikebarn og arbeidspartiet var fortsatt ved makten. Det var få som stemte KRF det året.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

I Midtimellombygda var jeg velsignet med en fantastisk fastlege. Han snakket ikke så mye, man trenger ikke alltid det, men han stilte de rette spørsmålene så da jeg troppet opp i Bedringensvei med mitt ærend så han lenge på meg. «Hva tenker du om dette da?». Jeg visste ikke helt hva jeg tenkte. Jeg var redd, jeg gledet meg, jeg var overveldet, jeg var nervøs, jeg var kvalm og jeg var spent. Kroppen min rommet ikke bare en mageværing, men hele registeret av følelser som ikke helt klarte å plassere seg på rett plass. «Kanskje du trenger litt tid?»

Jeg trengte tid, noen å snakke med, riktig informasjon og veiledning. Det var pakken min fastlege ga meg. Det er pakken alle gravide burde kunne forvente å få når koppen og hodet løper løpsk. Å oppdage at man er gravid er enormt og det å skulle påta seg ansvaret for et barn er ikke noe man skal ta lett på. De aller fleste klarer det med glans, men det må være rom for tvil. Å tvile er ikke alltid usunt. Ei heller ikke uvanlig. Det gir rom for refleksjon og tanker før man kaster seg ut i noe som vil endre livet for alltid. En god fastlege kaster ikke ut en pasient med loven i hånda fordi pasienten har en liten tvil og trenger hjelp. Å tvile er ikke alltid ensbetydende med abort.

Er gravide på god vei til å bli annenrangs pasienter? Det snakkes varmt om livet, om barnet i magen, om retten til liv og om rettsvern for det ufødte barnet. Jeg skal ikke bevege meg inn på debatten om abortinngrepet, men vil det ikke også gagne det ufødte barnet at den gravide får tilstrekkelig med informasjon og veiledning nok til å kunne ta et reflektert valg. Hva valget blir har ingen av oss noe med. Det er privat.

«Hva tenker du nå da?» Det har gått 5 dager siden sist jeg var i Bedringensvei. I løpet av 5 dager har jeg tenkt, ledd, grått, lest informasjonen fastlegen ga meg, vurdert og bestemt. Jeg har tatt et valg. Fastlegen smiler. «Nå er det veien videre», sier han.

Nesten 5 år senere har KRF klart å klamre seg til en flik av makt og med makt kan man legge føringer som vil påvirke de mest sårbare i samfunnet. En gravid kvinne er sårbar. Hun trenger ikke fordømmelse eller taushet. Ønsker vi oss tilbake til senaborter fordi kvinnen ikke engang fikk vite hvor langt hun er på vei og ønsker vi flere aborter generelt fordi fastlegen ikke ga informasjon til den tvilende gravide? Det gir ingen mening at man på den ene siden vil reservere mot henvisning til abort og på den andre siden vil reservere mot å gi en tvilende gravid informasjon og veiledning. Hva er det de ønsker å oppnå? Det henger ikke på greip.
Finnes det pasientgrupper som ville funnet seg i at fastlegen nekter å gi informasjon og veiledning om tilstanden man er i?

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Å være fastlege er ingen rettighet man har som lege. Ønsker man ikke å utføre det jobben kreves så bør man se seg om etter noe annet. Slik er det i de fleste yrker, fastlegene burde ikke være noe unntak. Har man samvittighetskvaler eller religiøse årsaker bør man se seg om etter en jobb som ikke krysser det man mener er etisk og moralsk forsvarlig. Kvinners graviditet og kvinners valg kan ikke bære byrden av det den enkelte fastlege mener han eller hun kan klare å yte i jobben sin. Vi har alle våre begrensninger, men da gjelder det å finne et yrke og en jobb som vi mener vi kan takle. Legeyrket har langt mer å by på enn å være fastlege.

Vi kvinner er ikke dumme. Vi vet både å kontakte sykehus og innhente informasjon på egen hånd, men for mange er det noe eget og noe lunt med fastlegen. Det er legen du kanskje har gått til i mange år, som holdt hånda di da du slet fordi en nær var avgått med døden, som du har hostet og snørra på, som du har grått til og som du har fortalt noen av dine innerste tanker til. Den legen du stoler på. Den legen som kanskje nå vil kunne avvise deg i døra når du trenger han eller hun som mest.
At fastleger skal få en rett til å nekte informasjon og veiledning til en tvilende gravid kvinne er skammelig og det er uverdig.

Nå håper jeg virkelig at kommune-Norge står samlet og sier NEI til å ansette fastleger som reserverer seg!!

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: