Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Makeløst merkehysteri

Merkeklær til barn er i vinden som aldri før. «Kjøper du merkeklær?», spør hun. Vi sitter i kantina og drikker studentkaffe til 8 kroner. «Ja det gjør jeg», svarer jeg. Hun lurer på hvordan jeg har råd til det.

Klart vi kjøper merkeklær. Det skulle da bare mangle for alle klærne kommer med et merke. Bare se her

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Alle klær kommer med et merke, ergo er det merkeklær. Riktignok kanskje ikke det rette merket, men spiller den noen rolle så lenge klærne fungerer til sitt bruk?
For enkelte er dette svært viktig og man er sågar en dårlig mamma og pappa om man ikke vil det beste for barnet sitt. Det beste er altså å kjøpe merkeklær. Ikke vanlige klær med vanlige merker, men riktige og dyre merkeklær. Jeg gremmes og særlig gremmes jeg over at man slenger med leppa mot andre, kanskje fordi man akkurat har investert i en ny genser fra LilleLam eller en body fra Janus, når favorittbutikken fortsatt er H&M.

God omsorg og riktige merkeklær har ingen sammenheng. God omsorg og dyre merkeklær har heller ingen sammenheng. Å ville det beste for barna er å gi trygghet, nærhet, stabilitet, stimulering, oppmerksomhet, sosial integrering og sosial støtte, struktur og at barnet får tilfredsstilt sine åndelige og materielle behov. I materielle behov ligger det ikke behov for verken jakker til 5000,- eller ullsokker til 1500,- Adekvate klær tilpasset aktivitet, alder, vind og vær. Dyre merkeklær vil aldri være det som ligger i «barnets beste».

Det er stort press på småbarnsfamilier. Man skal eie hus, man skal helst ha minst 1 bil, utdannelse, jobb, matchende interiør (som selvsagt må byttes ut minst en gang i året), barn i dyre merkeklær, utenlandsturer minst 1 gang i året, matpakker formet som pandabjørner og hjerter, mat fra bunnen, hjemmebakst uten sukker, hytte på fjellet, båt i fjæra og aktiviteter som nesten koster like mye som skjorta fra Burberry. Man skal ha sparekonto, bufferkonto, feriekonto, forsikringskonto, reisekonto, barnas sparekonto, festkonto, interiørkonto og lønnskonto, en felleskonto til mat og en konto med mikrospar. Er det penger til overs så går det rett inn på hundens sin sparekonto. Kjekt å ha om Buster skulle bli syk og forsikringen ikke strekker til. Og så skal vi nå også ha en egen konto for merkeklær? Jeg sjekker nettbanken om jeg kan opprette flere kontoer. Banken sier at det har jeg ikke penger til. Neiveldaså, det løste jo det problemet.

Var det når vi sluttet å besøke hverandre for å beundre den nye lampetten eller det nye maleriet at barna ble våre nye statussymbol? Barn som vandrende reklameplakater for hvor vellykket og rike vi er der vi trekker dem med oss rundt i byen og på kjøpesentrene i beste kjøpetid i håp om å treffe på venner og kjente slik at vi kan få vist frem vår status, velferd og suksess. Velkledde barn i klær som koster en månedslønn for en førskolelærer eller en sykepleier er vårt kjennetegn på å ville det beste for våre barn. Er det virkelig slik? Jeg tror ikke det, men likevel så lar jeg meg provosere over den som mener det og særlig når det kommer fra mennesker som frekventerer de samme butikkene som meg, bare enda oftere. Jeg shopper ikke så mye jeg da.

Klær som har kvalitet er kjekt å ha. Selv jeg liker kvalitetsklær, men summen på kassalappen er ikke alltid det som kjennetegner kvalitet og man kan fint få kvalitet for en grei penge. Om man bruker litt mer tid på å lete etter salg og go`biter, og litt mindre tid på å kjefte på andre (slik jeg gjør akkurat nå. håper jeg ikke går glipp av et fantastisk salg mens jeg sitter her og raljerer over merkeklær).
Og er det egentlig de litt rimeligere kvalitetsklærne som menes med «merkeklær»? Jeg tror ikke det og jeg tviler sterkt på at stilongsen fra Devold eller ulldressen fra Safa går under betegnelsen «merkeklær», selv om de aldri så mye kommer med et merke festet på seg. Og er det egentlig så nøye så lenge de fungerer til sitt bruk?

Når ble det slik at god nok omsorg eller det å ville det beste for barna er det å kjøpe dyre merkeklær? Jeg har for lengst falt av lasset og jeg kommer ikke til å klatre på. Vi klarer oss fint med kjedebutikker, en rosa rattkjelke og ski fra Coop Obs. De koster ikke mye, men så utrolig gøy vi har det. Vi har det gøy med våre merkeklær som verken er riktige eller dyre, men det spiller ingen rolle så lenge vi har det gøy og ikke fryser på bena.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

17 responses to “Makeløst merkehysteri

  1. tonetrinn 24. november 2013, kl. 21:32

    Veldig enig med deg! Syns dette var så godt skrevet at jeg deler innlegget på fb.

  2. anonym 25. november 2013, kl. 11:43

    mye sannhet i det du skriv. Man kan finne masse fine klær tel en billi penge, og mye av det har ganske god kvalitet og kan gå i arv, og samtidig se like fint ut som om det skulle vært nytt. Men samtidig så er det jo opp til hver enkelt hvor mye penger man skal bruke på klær til barna sine. Synes denne merkeklær debatten skaper mer press på familier og barn. Det er et kjent faktum at mange barn kan føle seg utilpass fordi de ikke har de rette merkene slik som andre barn har av ulike årsaker. Barn kan være slemme, og noen barn er også mer opptatt av merkeklær enn andre når de kommer opp i en viss alder. Men når man nå ser at noen foreldre kjøper merkeklær til barna sine i en så ung alder, så lærer de barna opp til at dyre mærkeklær er det eneste som er bra nok. Det blir barnets lærdom, noe det tar med seg resten av livet og vil legge vekt på, kanskje også i samhandling med andre. Slik at det vært i alle år, og værre kan det komme til å bli. Men syntes du fikk det veldig bra frem, og det er sant at alle klær er merkeklær.

  3. cathrine 26. november 2013, kl. 07:13

    Må bare hive meg inn med en kommentar. Vi kjøper bare klær på hm, Cubus, de såkalte «dårlig» merkeklærne. Jeg har to jenter, 9 og 7 år. Den minste arver etter den eldre. Har å to nieser, som arver klærne etter de igjen. Blir altså brukt til 4 barn og vasket utallige ganger. De er like fine. Så ikke noe å si på kvalitet der iallefall. Blir bare provosert av sånne holdninger, og er IKKE misunnelig. Ha en fin dag 🙂

  4. mariasrekkehus 26. november 2013, kl. 15:53

    Så bra! Takk for et fint og velskrevet innlegg, som viser at de fleste av oss ikke ser på barn i rådyre klær som mer lykkelige enn barn i klær fra H&M. 🙂

  5. Hanne 26. november 2013, kl. 16:44

    Veldig bra skrevet, og helt enig!

  6. Stine 26. november 2013, kl. 22:01

    Vi koser oss i arva klær og med arva leker. Ungene mine har ikke klaga noe som helst enda. Ikke han på snart 4 heller. Han er fornøyd så lenge buksa ikke klør og genseren er varm og god. Hovedsaken er jo at de har hele pene klær som holder dem varme og tørre. Så får de som holder på med det merkehysteriet bare holde på. Jeg orker ikke engasjere meg engang fordi det føles som en helt annen verden. Jeg hadde aldri i livet hatt råd til å kjøpe de dyreste klærne, og hvorfor i alle dager skal man kjøpe en jakke til 5000 som barnet vokser ut av i løpet av bare et par måneder eller herper i barnehagen? Nei takk sier jeg bare… jeg vil heller ha klær som er laga for å brukes og som det ikke er så farlig med om man river et hull i. Klær som er billige å erstatte når det har blitt for smått eller ødelagt.

  7. heidi 28. november 2013, kl. 09:16

    Veldig bra skrevet!! Heier på deg. Det er jammen mange krav til foreldre i dag. Men vi kan heldigvis justere de selv!

  8. Gro Helene 29. november 2013, kl. 08:54

    Fantastisk!!!! 🙂
    Deler denne jeg 🙂

  9. anonym 29. november 2013, kl. 13:49

    En annen side av debatten er jo faktisk at disse merkene som kanskje gir mindre ‘status’ ofte er produsert under uhumane forhold, om dine barn trives i cubusklær, er det ikke sikkert andre barn trives med å lage dem.

  10. Grete 1. desember 2013, kl. 07:00

    Veldig bra skrevet. Viktig at vi lærer barna å stå i mot merkehysteriet og skape sin egen stil. En dag skal de også måtte tjene pengene selv og måtte betale for den stilen vi foreldre har lagt opp til. Er greit hvis de da kan velge selv hvilket nivå de vil legge seg på.

  11. Annie 2. desember 2013, kl. 17:40

    Jeg går utifra at anonym fra 29. november har inngående kunnskap om hvilke leverandører og butikker som har rettferdige klær og er villig til å dele med oss andre som ikke er så opplyste. Såvidt meg bekjent er det ingen sammenheng mellom pris og fravær på barnearbeid i produksjonen, evt. rettferdige forhold og lønn til arbeiderne. Jeg fant kun en gammel sak fra 2008 hvor naturvernforbundet har bedt selskapene selv angi hvordan de jobber i forhold til miljø og arbeidsmiljø (+ noen kriterier til). Svarprosenten var relativt dårlig og «De dyreste» kom slett ikke best ut så da er kanskje ikke pris noen trygg indikator

    http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/Rapporter%20og%20faktaark/2008-2007/Skitne_kler_tekstilrapport_forum.pdf

    • Studenten 2. desember 2013, kl. 21:18

      Har ei venninne som er utomig opptatt av dyrevelferd å hun kunne fortelle meg blandet annet at de dyre Canada goose jakkene, blir fylt med din ribbet fra levende ender å at ulla som brukes til å lage de originale uggsene kommer fra mishandlede sauer. Hvorfor ikke sette mer fokus på dette?

  12. Hilde Ullmann 2. desember 2013, kl. 19:03

    Hei

    Takk for bra innlegg! Vil gjerne vera med i «ikke-riktige-eller-dyre-merker-klubben». Hadde eg brydd meg om dyre merke klær så hadde eg hatt dårlig samvittighet, men eg ser at dattera mi har da heilt utrulig bra i klær frå Cubus og H&M der ho ligge på gulvet på og leike med pappaen sin 😉

  13. Heidi 2. desember 2013, kl. 20:38

    Hei, Jeg forstår godt hvordan du tenker her, men samtidig er jeg opptatt av etikk og miljø, ikke nødvendigvis at det er «merke»! Jeg kjøper heller en genser til 500 en 2 til 300 når jeg vet at produsentene ikke benytter seg av giftstoffer som ødlegger både mennesker og miljø. Selv om mye av det barna bruker selvsagt blir slitt, kan man heller være flinkere til å passe på stelle klærene godt, og at de kan gå i arv. Bare noen tanker fra meg… Jeg har dessuten sett noen dokumentarer om hvordan noen av de store kjedene produserer klær, og FY SKAM!

  14. mamma Bente 12. januar 2014, kl. 02:56

    Leser innlegget ditt med ett lite smil om munnen. Har fått med meg denne debatten og blir litt oppgitt. I min lille verden er det ikke en selvfølge at dyre klær med rett merkelapp er bra klær, Jeg også prøver å henge med på dette med miljøtenk, hvor og av hvem klærne er laget. Har større tro på klær av ull og bomull en kunstgjordt matrial, men har også innsett at det ikke er helt enkelt å følge med på alt det andre . stadig nye skandaler kommer jo fram. Min lille prins trives foresten også veldig godt i klær andre har hatt, Har ett par hjemmestrikkete røde ullbukser som er inne på sin tredje sesong hos oss, vi har piffa dem opp med en gul heklet kyllingpå det ene kneet for noen masker hade rakna der, de buksene hadde min lillesøster da hu var lita, ehh ehh hun er født 79. Og i dag kom han han lykkelig inn etter mange timer ute i i snø og kulde og sier : mamma, jeg er sååå god og varm på fotan i dag. Hvilket merke det var på skoene? Nesnaladder som også kommer fra en svunnen tid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: