Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Finnmarking på prøve

Han Hænrik har rømt. Han har rømt førr å ro. Han tål’ikkje synet av kjerringa no. Tynnkledd og bærnævva fer han te sjyen, og saltstør førr hæksen – tvers gjønna snyen!
Ro, ro i vind og sno. Skjegget må rime og næsen må nyse. Ro ro, han Hænrik må nyse.

Når vi går lei av tradisjonelle tannpussesanger, fordi hun som er minst blir mer opptatt av hvor Karius og Baktus skal bo om de ikke kan bo i tennene, går vi over til de gode nordnorske visene som burde inngå i ethvert sangrepertoar i møblerte hjem i nord. Vi pusser tenner og synger om han Hænrik som har rømt for å ro. Det fyker tannkrem over hele badet når nesen nyser. En gang til! Hun jubler. Så er det god natt.

I Midtimellombygda var vi velsignet med vinbilen. I Finnmarken har vi reinskinnbilen som kommer innom en søndag ettermiddag med et ferskt reinskinn fra Karasjok. Det fyller hele stua med rein og det er enda 2 måneder igjen til jul. Som Finnmarking på prøve bestemmer jeg meg for å garve skinnet. Det kan da ikke være så vanskelig å få til. Jeg finner oppskrift på internett og setter i gang med iver og lyst. Klart jeg kan å garve!

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Oppskriften er enkel så såre enkel. Først skraper man med kniv eller et annet skraperedskap. Viktig at man ikke skjærer slik at det blir hull. Etterpå avfettes skinnet med grønnsåpe. Så kan selve garvingen begynne. Jeg kan velge mellom flere metoder å garve skinnet på. Den første metoden innebærer å garve med hjernen til dyret. Stryker den hurtig ut av lista og går videre til neste metode. Det er å garve enten med planteolje, tran eller med garvesyre.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Jeg har en flaske vin igjen etter bursdagen og vin inneholder jo garvesyre, men å garve med rødvin er å sløse bort en fin flaske med rødt så jeg går for tran. Tran er bra, tenker jeg, og glemmer lukta. Heller tran på en liten flik av skinnet og masserer det inn med hendene som er røde av blod og kulde. Det lukter sirkus og bygdeliv av hendene mine som er innsauset i tran, reinskinn og fliker av blod som kom av med skinnet. Dette lover verken godt for huden eller for luktesansen, men jeg traner ivei for dette skal jeg klare. Hendene er allerede sliten av skrapingen som var mye tyngre jobb enn jeg hadde trodd, men jeg gir ikke opp. Så oppdager jeg at jeg har glemt å salte skinnet først…..

Det var godt at jeg brukte første halvdel av 2013 til å øve meg på å joike for siste halvdel av 2013 blir neppe brukt på å bli en profesjonell garver. Så synger vi om han Hænrik som ror av seg frustrasjn på badet. Hun rynker på nesen istedenfor å nyse. Det lukter rart av hendene mine, sier hun. Jeg vil nok alltid være en Finnmarking på prøve, tenker jeg og sender en tanke til reinskinnet som henger ute over lekestativet og drypper tran fra sidene. Kanskje jeg prøver igjen i morgen?
Så er det god natt.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: