Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Roadtrip til 71 grader nord

Vi kjører over Sennalandet med kurs mot langt nord i nord for å dra på hyttetur. Vi drar på roadtrip til 71 grader nord.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

På Magerøya vokser det planter som ellers kun hører hjemme på Svalbard og i Sibir. Det er tundra på sitt beste dit 3G ikke når på øya som huser det eneste stedet i Finnmark som er nevnt i Heimskringla. Vi er i Nordkapp kommune i hytte nummer 4 på jakt etter midnattsol og gode opplevelser.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

På vei nordover kjører vi gjennom tunneller som har kuldeporter. Jeg har aldri hørt om kuldeporter så det aner meg at det er kaldt her oppe i det værharde som stort sett består av stein på stein kun avløst av noen hus og vann. Øya rommer uendelig mange vann og har en merkelig vegetasjon. Det er som om noen kastet en stein i røysa og bestemte seg for å bygge hus der steinen landa. De andre fulgte på og slik fikk man seg en liten by.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Det er rein over alt. På veiene, i byen, på lekeplassen og i hagene. Rein, turister og landemerket Nordkapp. Vi kjører opp alle de bratte bakkene og puster lettet ut når vi når toppen. I gamle dager kom folk sjøveien og gikk opp til platået via mer enn tusen trappetrinn.
Nordkapp er visstnok ikke det nordligste punktet, men å bevege seg langs bratte skrenter mot havgapet i ukjent terreng mot Knivskjelodden er ikke en sport jeg ønsker å bedrive så vi menger oss med japanske turister den første dagen vi besøker Nordkapp. Hun som er minst er et yndet objekt på bildene til folket fra Østen og hun lærer fort både «thanks» og «danke». Øynene til tyskerne vi møter neste dag da vi har flaks med sola gjør store øyne når 3-åringen sier «danke schön» og smiler stort. «Sprechen Sie Deutsch?» «Ja», svarer jeg og så inviterer tyskerne på kaffe. Når hun har sagt «danke schön» tre ganger på rad og jeg har brukt opp all tysken jeg lærte på videregående skynder jeg meg å drikke opp kaffen. Auf Wiedersehen. Han ene minner meg om morfar. Vi vinker igjen og tråkker ut mot sola.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Roadtrip på Magerøya er en fest for øyet. Det er et merksnodig landskap jeg ikke blir mett på. Det er Skarsvåg som er verdens nordligste fiskevær som ønsker oss velkommen med en brigade av rein og det er Gjesvær som er eneste stedet i Finnmark som er kjent fra viktingetiden. Det er vidder, sol, dis, stein og det nærmeste jeg noensinne vil komme månelandskap. Skulle nesten ønske at jeg kunne bo her, helt til jeg kommer på kuldeportene med trafikklys og vinter. Vinteren må være hard og lite gjestmild her oppe langt nord i nord.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Honningsvåg er byen på øya der ingen kjøpesentre har funnet frem. Det er små trange gater og butikker i gatene. Her ligger det store cruisebåter og en kirke fra 1885. Den ble spart under brenningen av Finnmark. Resten er nytt og ligger lag på lag under skrentene som utgjør boligfeltene i byen. Nedenfor ligger kaia, fiskebåtene og havet. Vi spiser pæresis i selskap med turister fra Italia. Ingen på Nordkapp har lært oss italiensk så vi bare smiler, hilser og myser mot sola.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Hyttetur på 71 grader nord er stas. Køyesenger, skumring, fellesdusj i hovedhuset og alt som hører med når man er turister på camping med kart og kompass på jakt etter de gode opplevelsene og de fine stedene å besøke. Heldigvis er ikke Magerøya den største biten å gape over. Vi rekker både å teste ut den lille hybelkomfyren på hytta og å nyte utsikten.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

På den tredje dagen reiser vi hjem. Det er dags for å forlate Nordkappøya og dra hjem til Nordlysbyen. I løpet av 2 dager har vi besøkt nesten hele øya, spist verdens beste hamburger på Corner, lært oss noen nye tyske gloser, utvidet kosedyrsamlingen med ett reinsdyr, en liten isbjørn og 2 små elger som kan klemme hverandre med borrelås. Vi har opplevd å nesten bli attakert av reinsdyr på lekeplassen. Heldigvis var dyrene mer opptatt av gresset og den gamle myntautomaten fra Televerket enn av oss som hadde søkt ly i den lille lekehytta. Forbipasserene smiler og peker. På oss. Folk som søker ly i lekehytter er visstnok et uvanlig syn her. Reinsdyr i byen er helt normalt. Det er et underlig sted.
Vi har sett tusenvis av fugler, nesten like mange rein og turister, spist is i sola på havna, sovet i ullundertøy i køyesenger og sett verdens minste rundkjøring. Det er som om noen ha lagt en knapp på veien.

Vi har vært våken til midnatt kun for å se sola på toppen av fjellet.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Vi tar høytidelig farvel med kyss og auf wiedersehen. Vi har overlevd vår første hyttetur langt nord i havgapet og bestått med glans. Nå gjenstår det bare kuldeporter, som jeg nå har lært er for å unngå at det blir så kaldt inne i tunnellen at fjellet sprekker, på retur, smale europaveier og vidda. Så er vi hjemme igjen.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Takk for oss for denne gang, Magerøya! Vi kommer gjerne tilbake!

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: