Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Teltturen. Slik det egentlig var

Alle foreldre med respekt for seg selv gjør en av to ting i ferien: Drasser med ungene til syden eller drasser ungene med på campingtur. Jeg har sånn nogenlunde respekt for meg selv og når statskassa hos Vinterverket AS er på den slunkne siden er veien til teltbutikken kort. Telt må man ha når man skal på campingtur. Hva mer må man ha når man skal på telttur? Telt, soveposer, liggeunderlag og mat. Grill må man kanskje også ha og en kjølebag? Engangsgrill får duge og når havet fortsatt, som alltid i nord, er på den kalde siden så trenger man ikke sløse bort penger på kjølebag. Vi pakker sekken og drar på campingtur med telt og sovepose!

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket


«Teltet er oppsatt og vi bare nyter å være på telttur»
. Å sette opp telt er langt vanskeligere enn man skulle tro. Fargekoder er en fiffig liten innretning som de fleste telt kommer med, men når alle fargkodene på teltet er rød så er man like langt. Jeg svetter og banner. Hun som er minst spiller prinsessespill på iPhone. Vi er moderne på telttur og etter 2 timer med hardt arbeid kan vi omsider lempe inn baggasjen i noe som ligner på det skjeve tårnet i Pisa på flatmark. Jeg bytter til en tørr t-skjorte og er godt fornøyd med mesterverket. Klart jeg kan slå opp telt! «Mamma! Jeg må tisse!»

På telttur har man ikke vannklossett. Hun som er minst er skeptisk. Gress i rompa er ikke alltid like stas og når høydepunktet med å skylle ned uteblir er katastrofen et faktum. Å tisse i skogen er slett ikke noe morsomt. Jeg lokker med grillmat og juice mens hun hyler i takt med vinden som øker på. Det skjeve tårnet i Pisa ligner nå en litt flat snok som åler seg i gresset.

«Vi nyter grillmat i sola! Campinglivet er utrolig herlig!»
. Å tenne på en engangsgrill i vind er nesten like hardt som å slå opp et telt med kun en fargekode og halvparten av pølsene er forsvunnet med floa. Flo og fjære er et snedig konsept. Bygdejenta i meg burde vite slike ting. Jeg gremmes mens jeg steker resten av pølsene til de er akkurat passe svidd. Svidde pølser er en nødvendighet når man er på tur. Hun som er minst er skeptisk. «De smaker ikke som hjemme». Hun har i rett i det. Svidde pølser uten ketchup, som står hjemme på kjøkkenbenken, og juice med saltvann, korken var visst ikke skrudd skikkelig igjen, er langtfra et herremåltid, men nå er vi på telttur og mat på tur smaker alltid bedre enn maten hjemme. Hun smiler og ser rart på meg. Mammaer er visst heller ikke som hjemme når man er på telttur. Så tar vi bilder og foreviger ansikter med grillsot på.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Hva gjør man egentlig når man er på telttur? Å gå tur må nok være obligatorisk så vi begynner med det. Litt i skogen, litt i fjæra, opp på en knaus, ned fra en knaus, opp igjen og vandrer planløst rundt. «Ut på tur, aldri sur». Finner noen bær, plukker steiner, farger på bergene med kritt og tar med bamsen Gilbert med på safari i den lille skogen bak teltet. Det bor mange skumle dyr i skogen. Bjørner, en tiger, en ponny som heter Lizzy og et ekorn som aldri vil komme ned fra treet. Vi spiller minigolf med kongler. Så er klokken plutselig langt over Fantorangen og hun som er minst vil bade. Jeg har lest at når man er på campingtur lar man seg ikke styre av klokka. Jeg lar henne bade mens jeg varmer meg litt på lunken kaffe. Bålkaffekjele hadde også vært en smart ting å ta med på tur. Lunken morgenkaffe smaker mindre godt etter 10 timer på kanna.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

«Nyter kveldskaffe i solnedgang og bedriver fjellvandrerspotting mens Ruskesara tar et herlig kveldsbad». Hun jubler og hyler i det kalde vannet. Jeg hutrer på stranda mens jeg lurer på om jeg er en dårlig mor som lar barnet bade i vann som såvidt treffer Golfstrømmen på en god dag. Vi er på camping. Da er alt lov og så hyler hun enda mer når jeg sier at vi må gå opp fra stranda. Det er nesten høst i lufta. Inne i teltet er det fuktig og lukter gymsokker. Nå skal vi sove.

Å sove i telt er kinkige greier. Hun som er minst vil helst lese bok, turne, synge, leke gjemsel, turne litt mer og synge. Jeg leser siste boken av Jo Nesbø og funderer på om det er så lurt å lese krim når man er alene på telttur i villmarken. Hørte jeg en lyd? Kom det en bil? Jeg trekker den klamme soveposen litt lengre over hodet og da er det visstnok min tur til å gjemme meg. Så er leken i gang igjen. Å sove i telt er jaggu ikke enkelt. Hørte jeg noen snakke? Jeg legger fra meg Jo. Nå skal det soves.
Når klokken har passert midnatt får vi nok av campinglivet. Hun som er minst turner i teltet og Jo Nesbø har skremt meg. Vi har gjort vårt for dagen og vi har slått et ærlig slag for campingliv. Jeg pakker sammen mens hun som er minst omsider sovner, i bilstolen, og så kjører vi hjem til myggfritt hus, innendørs toalett, iskald cola og varme senger. Jeg sier takk for dagen til midnattsola og priser meg selv for at jeg valgte å campe kun 500 meter fra huset.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Hjem, kjære hjem!

«Jeg elsker å være på camping!» Hun stråler over frokosten neste dag. Jeg ser rart på henne og smiler. «Jeg også», sier jeg og mener det. Om så lite kan få henne til å stråle så mye så elsker jeg det også. Med tiden.
«Vi skal på camping igjen. Vi må bare øve litt før vi får det til» og så skriver jeg kjølebag, bålkaffekjele og en morsom bok på handlelista.

Advertisements

One response to “Teltturen. Slik det egentlig var

  1. Poul 27. april 2014, kl. 07:24

    Skøn lille fortælling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: