Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Å dele på elendigheten gir lykkeligere mennesker

Vi er alt for lykkelige. Vi er så lykkelige at det nesten ikke er mulig å bli mer lykkelig. Vi er euforiske med tekst og bilder. Vi er smilende, lykkelige og enormt happening. Når vi er på Facebook. Bare på Facebook.

Det er ikke måte på hvor mange ganger vi skal måtte bli fortalt at det er unaturlig å være lykkelig, det er en fasade, det er falskt og det nærmest er motbydelig ekkelt med glade mennesker i skibakken og på fest. Ingen er glade og lykkelige hele tiden. Sant nok, men hva vil du vite og hva er man forpliktet til å dele. De fleste vet at ingen er sin Facebook-status, men vil det gjøre deg mer lykkelig om naboen byttet ut «glad og feststemt i skibakken» med «sliten etter å hatt rennaræv i hele natt». Du vil kanskje humre litt og bli lykkeligere. Eller vil du se for deg naboen i fosterstilling på badet med en ekkel smørje rennende ut av veslefjeset. Et bilde som for alltid vil brenne på netthinnen din. Vil du vite det om naboen din og er naboen din forpliktet til å dele dette med deg og alle de andre 800 vennene han har.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Å være ærlig er en god egenskap. Å ikke ville dele alle aspekter ved privatlivet er rett vi har. Det betyr ikke at vi er mindre ærlige av den grunn, for vi lyver ikke. Vi siler. Verken du eller jeg forplikter oss til å dele alt, heller ikke på Facebook. Vi kan sile og vil vi ikke si noe om at den siste kjønnsykdommen vi pådro oss på siste nachspiel eller om minus på bankkonto, men heller si noe om gule tulipaner på en fredag eller om en koselig telefon fra bestemor så er det valg vi står fritt til å ta. Er vi dårligere mennesker av den grunn? Er vi fasadebyggere og falske? Eller er vi optimistiske pessimister som evner å se det positive selv når man har rennaræv, en halvferdig rotfylling og en eksplodert yoghurt i den nye veska som førte til minus på konto. Igjen.

Er det typisk norsk å være jevnt over mellomfornøyd på kanten til misfornøyd? Trives vi best når vi kan klage og lytte til andre som klager? Klager over været, mangel på vær, for varmt vær, for kaldt vær, for mye snø, for lite snø, for lite sol, solbrenthet, bensinpriser, mangel på bensin, mangel på billig alkohol, lange køer for å kjøpe alkohol, lange sykshuskøer, dyr mat, mangel på mat, for mye mat, tjukke mennesker, tynne mennesker, ungdommen nå til dags, barn, barnehager, sykehjem, ansatte, innsatte, tilsidesatte og utsatte. Vi lever for å klage og de som velger å fokusere på noe annet har frekkhetens nådegave når de trykker det opp i trynet på folk. Tryneboka er på mange måter djevelens verk der de positive og glade plutselig har fått fritt spillerom. Hva har skjedd med den norske klageånden? Eier de ikke skamvett disse menneskene som finner glede selv i en flis i fingeren??

Jeg skal herved på foran som et godt eksempel. På torsdag skrev jeg følgende: «Livet består av helg og 17 undervisningsdager igjen til eksamen. Hoi hvor det går!». Det jeg mente å si var «jeg er i seriøst trøbbel! 17 undervisningsdager igjen og jeg har ikke åpnet en bok. gleder meg heller ikke spesielt mye til nok en helg med trassunge og legobygging». 8.februar skrev jeg: «Skal verken til Amsterdam eller New York, men har vært en time i Finland og har sekken full av godis. Skal ikke mer til for å glede en enkel pike fra bygda….;)». Det jeg ærlig og brutalt burde skrevet var: «jeg må sinnsykt på do, sjåføren kjører som et svin og jeg lengter hjem. ps. tror jeg har urinveisinfeksjon. det svir noe så grønnjævlig i ho lille laura når jeg tisser». Jeg skal skjerpe meg. Jeg skal velvillig begynne å dele fra alle hjørnene av livet mitt og kanskje med noen bilder eller to av elendigheten. Jeg vil gjøre alt for å gjøre andre lykkeligere og hvis deling av litt av min elendighet kan gi andre mennesker et snev av lykke så har jeg oppnådd målet. Det er slik det fungerer, er det ikke?

Koser oss i sola med aking i bakkene. Barnelatter, kos og herlige dager! foto: Vinterverket

Koser oss i sola med aking i bakkene. Barnelatter, kos og herlige dager! foto: Vinterverket

Slik det virkelig var: Snømåking, kald kaffe og null pølser fordi den jævla engangsgrillen ikke ville tenne på i snøhaugen! foto: Vinterverket

Slik det virkelig var: Snømåking, kald kaffe og null pølser fordi den jævla engangsgrillen ikke ville tenne på i snøhaugen! foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: