Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Lihkku beivvin

Som enhver bygd i nord-Norge kom også min bygd med de faste ingrediensene: En nærbutikk, den lokale alkoholikeren, bondegårder, veier uten asfalt, bygdetrollet, råning med moped, fest på lokalet og samer. Da jeg var liten var samer litt som alver og draugen. Jeg hadde hørt om dem, men aldri sett en same for den lokale bussen gikk ikke opp i markabygdene der samene visstnok bodde og det var for langt å sykle dit. Det var to markabygder og to slags samer. Det var, kort sagt, læstadianerne og deres rake motsetning. Begge deler fasinerte meg, selv om jeg ikke kjente noen av dem før jeg var oppi tenårene og min eneste vei som barn til det mystiske samiske var via Ante på barne-tv, som selvsagt var fiksjon for det var da ingen som virkelig var samiske. Samer var, i min verden, som eskimoer, indianerprinsesser og dverger. Oppfunnet av Disney.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

«Ho har sove litt dårlig, men det var fordi vi va å fiska i elva til klokka tre i natt». Hakene mine detter nesten ned på magen før de stopper og henter seg inn igjen. Hvem i allverden tar med seg en 2-åring for å fiske i elva til klokka tre på natta? «Er det normalt?» Jeg må bare spørre. Hun ler og sier at det er helt normalt. Er det fint fiskevær så drar man på fisketur, og så ler hun igjen. Jeg skjønner ikke helt, men skjønner at jeg må utvide boksen for «normalt» ganske så mange hakk for her nord i nord er det visst mye og mangt som er normalt.
Samisk oppdragelse er på mange måter ganske ulik den norske oppdragelsen som jeg er vokst opp med. Samisk oppdragelse har langt færre rutiner, regler og restriksjoner. Barna bestemmer i langt større grad selv når de vil spise, når de vil sove, hva de vil gjøre og hvordan de vil ha det. Det sies at samiske barn blir langt mer selvstendig enn norske barn. Kanskje samiske foreldre ikke pakker ungene inn i bomull, slik vi ofte gjør, men sender de ut med spikkekniven i 25 grader minus til de blir trøtte og selv bestemmer at de vil inn til kveldsmat og nattakos. Samiske barn blir hardføre og tåler mer. Jeg liker stilen, tror jeg, men er fortsatt litt skeptisk noe jeg også får merke da klassen ler rått av meg fordi jeg ikke vil sende 2-åringen min på snøskutertur langt inn på vidda. Jeg har mine grenser. Jeg bare pusher dem litt når jeg leser om samiske foreldre som legger vekt på indre kontroll, selvstendighet, hardførhet og indre styrke.

Som tenåring var jeg fryktelig misunnelig på mine nye samiske venner som kom fra markabygda der læstadianismen ikke var mye tilstede. De fikk gjøre som de ville, trodde jeg da, de var tøffe og hjelpes så kjekke guttene var. Vi visste de var trøbbel, men likevel så var vi jentene forelsket i dem alle sammen på rundgang og noen var så heldig at de fikk bli kjæreste med både en og to. Jeg var ikke så heldig, men fikk likevel være med i gjengen. Det var en spennende tid. Vi hadde samiske venner, lærte noen mindre pene samiske gloser og vokste minst fem centimeter på det. Bortsett fra da jeg trødde mine barnesko i Teheran så var dette det nærmeste jeg noen gang hadde kommet noe mystisk og fremmed. Man vet at man er vokst opp på bygda når ungdomsskoletiden ikke er en grensesprenger mot narkotika eller en emo-tilværelse, men et vindu mot å henge med samer og å råne tre stykker på moped. Vi levde virkelig livet på den tiden.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Når vi kommer til barnehagen henger flaggene ute. Her oppe er det flaggende for det flagges for begge folk når det er nasjonaldag. «Er det noen som har bursdag?» Hun peker på flaggene. «Ja, i dag har alle som snakker samisk bursdag. Husker du at du har lært samisk i barnehagen?» Hun nikker. «I dag kan vi si lihkku beivvin. Det betyr gratulerer med dagen». «Beibi`n» Hun ser på meg og lurer på om babyen har bursdag. Jeg ler. «Nei, det er den eldste som har bursdag i dag. Lihkku beivvin». Hun jubler fordi babyen har bursdag og lurer på om det blir kake. Jeg sier at vi skal ha kake i ettermiddag og at vi skal feire bursdagen. Jeg tror ikke hun skjønner, men hun vil iallfall vokse opp med den viten om at samene ikke er et Disney produkt, noe mystisk eller noe fremmed. Det tror jeg blir rett. Jeg vet det blir rett.

Lihkku beivvin!!

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

2 responses to “Lihkku beivvin

  1. Bente 6. februar 2013, kl. 21:06

    Leser dine innlegg med ett smil om munnen. Du skriver så malende og smilet kommer fram når jeg ser mange av mine tanker, funderinger, ideer osv blir så godt beskrevet av en annen, andre har også slike tanker og funderinger som meg, kjens godt – man er ikke helt alene i verden. Tenker av og til at jeg skulle ønske dette var en bok, så kunne jeg krype under dyna og lese slik jeg gjorde i gamle dager, jukse litt å lese litt på slutten for å se om det går bra, bla tilbake til begynnelsen for å lese om jeg husker hva jeg leste. Nå er man så moderne at man tar med seg Ipaden i senga, (kanskje ikke moderne lenger det heller) men den har en tendens til å leve sitt egne liv. Ser fram imot flere gode lesestunder. Ha en super kveld

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: