Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Slankekrigen

Plutselig en dag midt i en bit med fiskekake uten saus ser hun på meg og spør hvordan babyen kommer seg ut av magen. Jeg tygger sakte mens hjernebarken vrir seg i smerte mens jeg prøver å utvide hjernen i håp om å finne et passende svar det inne. Det gjør jeg ikke så jeg tar sats og sier at babyen kommer ut nesten der tisset kommer ut. Jeg tenker: Hun er 2 år. Hun er ikke dum. «Åhh, kommer den helt ned fra magen?». Jeg sier at det gjør den og så kommer babyen ut når den har vokst seg ferdig. «Da sier mamma JIPPI!» Hun stråler. «Ja, da sier mamma jippi», svarer jeg og mins at det var noen mindre pene gloser jeg kom med da jeg endelig kunne lette på trykket og hun så dagens lys for første gang. «Når kommer din baby?». Hun ser på meg med store øyne.

Så lenge jeg kan huske har jeg slanket meg. Du vil kanskje tro at jeg har blitt en ekspert på slanking ettersom øvelse gjør mester og at jeg nå mestrer dette fint, men helt siden jeg fikk min første boks med Nutrilett som tenåring har jeg vært en mislykket slanker. Jeg er rett og slett elendig på slanking og trening, men standhaftig som jeg er så gir jeg ikke opp selv om ikke vekta går ned. Jeg går på med krum hals til neste diett, neste forsøk og med en drøm om å stille til start når Bikinisesongen åpner. Hver gang går jeg på trynet og gleder meg over nok en sommer med en slunken gradestokk og regn. «I`m only happy when it rains….»

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Når er det på tide å gi opp? Når er det på tide å avslutte denne evigvarende galskapen som uansett alltid ender med kullseiling og totalt havari. «Rund er også en form», sier jeg høyt til meg selv mens jeg presser siste rest av luft ut av meg for å skvise igjen knappene på boblebuksa. Den passet i fjor. Sukk! I fjor var rundt 100 melkesjokolader siden. Når fikk jeg tid til å spise så mye sjokolade? Jeg sukker igjen mens jeg aner konturene av en fornemmelse for fortrengelse. Er det på tide å gi opp? Å slanke seg er tydeligvis en sport jeg ikke mestrer og livet er for kort til å syssle med saker man ikke mestrer. Å ikke mestre gir langt dårligere selvtillit enn det å være litt rund i kantene, tenker jeg og føler meg som reneste Platon der jeg står i gangen med boblebuksen på halv åtte mens jeg funderer på hvordan jeg kan feste en strikk i buksa siden knappene er adferdsvanskelige og ikke vil knipe igjen. Livet på slanker`n er hardt. Alt for hardt for en slik enkel pike som meg. Jeg gir opp, fraskriver meg alt ansvar og legger all skyld på dopapirprodusenten. Ikke rart man ikke går ned i vekt når til og med dopapiret er tilsatt sukker. «Sweets for my sweet….»

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

«Revidert utgave av husreglene i Lykkeboden, §3: Det er totalforbud for å slanke seg på lørdager». Vi begynner i det små med en ny husregel. Jeg liker den nye regelen og tror jeg kan leve bedre med den ene fridagen i uka der jeg ikke trenger å tenke på bikinisesonger, boblebukser eller barn som tror at man har imaginære babyer i magen. «Sa du jippi når jeg kom?». Når Melodi Grand Prix blir kjedelig etter omlag 2 sekunder lager vi vår egen musikkfestival med sang, dans og ballonger i prinsesseslottet. Jeg tenker: Hun er bare 2 år. Hun trenger ikke vite alt. «Mamma sa jippi!» Hun ler høyt og klapper seg på magen. «Jeg har også baby i magen. Når jeg blir 3 år og kan se på Emil da kommer babyen ut». Jeg sier at det er fint og så rocker vi til tonene av «sola er min bestevenn» og summingen i bakhodet som sier at rocking er god trim. Hvor mye sjokolade kan man spise etter å ha rocket i et prinsessetelt? Jeg er litt mislykket, men standhaftig. Det er min mestringsstrategi.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

4 responses to “Slankekrigen

  1. Bente 2. februar 2013, kl. 22:34

    Herlig å høre at det fins flere med samme pågangsmot som meg. Når jeg i tillegg bor alene med en liten gutt på snart 4 år som stadig kommer med følgende forslag : «nei mamma, i dag blir vi bare hjemme, sitter i sofaen og koser oss med noe godt og ser på film»….. gjør det jo ikke saken enklere. Forstår ikke hvor han får det fra;o)

  2. Jorunn Amundsen 4. februar 2013, kl. 10:41

    Enda ett gullkorn fra din kant 😉 I LOVE IT!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: