Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Kaoshandling med sursild, ærlighet og gule stearinlys

Julens beste almisse kommer i form av barnepass til hun som er minst og som er syk så jeg kan få handlet inn alt vi trenger til jul og det er det meste når det er ekko i kjøleskapet etter nesten en uke i delvis isolasjon. Vel plassert hos barnevakten drar jeg og den lange handlelisten på turnè i den lille blå bilen. «Vi går i rute på tur opp og på turnè….». Julehandel, here I come.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket


Det er dagen før Dommedag og dags for å være ærlig. Jeg hater å handle mat. Å handle mat og husholdningsting er det verste jeg vet. Det er kjedelig, tidkrevende og jeg ender alltid opp med feil ting, for lite av det rette og for mye av det gale. Jeg hater å handle mat for det blir aldri riktig uansett hvordan jeg snur og vender på det.
Jeg ser å Hotell Cæsar i smug, jeg elsker Veronica Maggio, jeg leser dårlig krim på senga, jeg gleder meg hvert år til Grand Prix og jeg er så sjarmerende at jeg sover med ullongs og ullsokker hver natt, sommer som vinter. Jeg synes at Christian Borch er kjekk, reality-tv er kjedelig, Rihanna er oppskrytt og at religion er noe som generelt irriterer meg. Hva skjedde med å bare feire at sola snur?

Det jeg trodde var handlelisten viste seg å være disposisjon til oppgave, men jeg tror jeg husker hva vi trenger og fyller opp handlevogna mens jeg håper at hun som er minst har det bra. Hoster hun mye? Har feberen steget? Kaster hun opp? Reolene snegler seg forbi med matvarer, gotteri, brus og det man måtte trenge finner sin vei opp i handlevogna til det ikke er rom for mer. Puh! Jeg er ferdig.

Jeg synger høyt i bilen, piller meg i nesen når jeg tror at ingen ser det og jeg synes at taco er den nest verste matretten etter sodd. Sodd er ikke mat. Sodd er kattemat. Jeg griner av «tenk hvem du drikker med»-reklamen, jeg elsker å fargelegge i fargebøker, jeg synes at hester er dritskumle dyr, jeg ser «Pakten» med andakt selv om hun som er minst har lagt seg og jeg bruker hold-in strømpebukse med jevne og ujevne mellomrom. Ikke at det hjelper så mye….

Å pakke ut av posene er nesten like kjedelig som å handle inn det som skal være i posene, men jobben må gjøres. Hvor la jeg lammesteken? Dopapir? Melk? Og hvorfor har jeg kjøpt inn sursild, som ingen av oss liker, en boks med hundemat, vi som ikke har hund, og gule stearinlys? Jeg saumfarer posene. Vil ikke vedkjenne meg innholdet, men innimellom finner jeg ting som jeg mener å huske at jeg har handlet og må slukøret innrømme at joda, det er nok mine poser. Men hvor har jeg vært? Har jeg havnet i en mye forsinket ammetåke?

Fem poser senere kan jeg konstatere at julemiddagen vil bestå av svenske kjøttboller, karrisaus, sursild og pastaskruer. Til dessert kan vi velge i klementiner eller kvikk-lunsj. Hun som er minst har sovnet til lyden av Tingeling. Hun er sliten for hun våkner ikke engang av at jeg ler høyt på kjøkkenet. Hvor har jeg vært? Godt vi har julegaver, glitter og godt humør i hus for resten henger litt på halv åtte når jeg tenner et lys for meg selv og min begredelige handlerunde. Jul skal det bli, åkke som, og så setter jeg meg ned for å skrive en ny liste mens jeg i smug håper på at dommedag vil komme, ikke for å bli, men for å viske ut matvarene og erstatte dem med nye.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

4 responses to “Kaoshandling med sursild, ærlighet og gule stearinlys

  1. Pingback: Dagen før Dagen « Vinterverket

  2. Pingback: Julenissegrøten « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: