Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Tankevegring

Det er fredag og den siste dagen før advent når hun lurer på om vi ikke skal henge opp stjerna snart. «Hvordan skal julenissen vite hvor vi bor når han ikke kan se stjerna?» Hun ser alvorlig bekymret ut. «I kveld skal vi henge opp stjerna så julenissen ser hvor vi bor». Hun smiler fornøyd og lener seg bak trygt i visshet om at julenissen vil finne frem i år også.

Skrivevegring. Skrive vegring. Jeg vegrer meg for å skrive. Nei, egentlig ikke, tenker jeg for det jeg egentlig vegrer meg for er å skulle tenke med pennen for så å oppdage at jeg ikke kan så mye som jeg later til å tro og at alt jeg vil oppnå er en mislykket følelse på et krøllete papir. Jeg kommer ikke i gang med det jeg nesten har hatt 16 uker på meg til å komme i gang med. Hadde det ikke vært for i siste liten så ville jeg ikke fått gjort noe som helst, men her tror jeg ikke at engang i siste liten kan redde meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne så jeg bruker tiden til å begynne med andre ting som jeg heller ikke blir helt ferdig med. «Som praksisstudent….» «I løpet av min tid som student i praksis….». Eneste jeg oppnår er refs fra Regnskogfondet for overforbruk av papir når posen er full av krøllete ark som om hjernen har tømt seg for innhold og kastet det i en pose. Jeg kommer ikke i gang og jeg vet ikke hvorfor. Jeg lider av tankevegring, tror jeg.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Til nå har jeg kjøpt 6 julegaver og en halv julekalender. Jeg er en av disse kjøpepress-mødrene som lager pakkekalender fordi jeg synes det er koselig og fordi jeg har tid til det. Det vanker sågar gotteri på enkelte dager. Jeg er skamløs, jeg vet, men i 24 dager i desember er det lov å være skamløs, tenker jeg mens jeg funderer på hva jeg skal pakke inn i den andre halvdelen av kalenderen som skal fylle små poser på den hvite planken med tall og kroker. En krok for hver dag i desember, en dag nærmere jul og en dag nærmere innlevering av oppgaven. Jeg skyver den bort. Vil ikke tenke. Jeg lider av tankevegring, tror jeg. Kanskje det er nettopp derfor jeg heller bruker tiden på pakkekalender og gotteri. Det er så enkelt og det føles så godt.

«Etter 16 uker i praksis har jeg lært….» Jeg donerer 200,- til Regnskogfondet og finner frem julestjerna. Eneste jeg er sikker på er at julenissen skal finne frem i år også. Alt det andre kommer av seg selv. Tror jeg. Håper jeg.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: