Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Den fantastiske festen

Det er sent når jeg henter henne med hodet fullt av alvorlige voksenting, som også ofte blir barnas ting, etter å ha vært på seminar om vold. «Det er viktig å gi tingen et navn så man vet hva man skal gjøre med det», sier hun som står ved enden av bordet. Jeg har mange navn på tingen, men det er vanskelig å sortere både inntrykk og følelser når jeg mest gleder meg til å tre inn i en annen verden som på ettermiddagene begynner når jeg entrer metallporten nederst i bakken.

«Hva har du gjort i barnehagen i dag da?» I dag har hun vært på fest jubler hun før hun stormer ned bakken med armene flagrende som en liten vindmølle i den kalde finnmarkslufta. Månen er stor og det er kaldere i dag enn det var i går og enda kaldere skal det bli. Jeg hutrer så vi sitter litt i bilen på parkeringsplassen der det gule lyset blander seg med blått. «På fest? Hvem som var på festen da», spør jeg. «Det var Åshild, Jesper, Katrine sine mamma, Gruffalo, Nieida, Siren, Eirill og oldemormor». Det var et festlig lag, tenker jeg og smiler for meg selv. «Var festen i barnehagen?»

Hun forteller om en fabalaktig fest de har hatt i Maria sitt hus. Maria var ikke med for hun måtte jo jobbe i barnehagen, men i Maria sitt hus var det både ekorn og en bjørn som de kunne leke med. «Maria har masse lørdagsgotteri!!» De har sett den store månen, hatt ballonger, feiret bursdag, julenissen kom, oldemormor strikket verdens største ganser og de har lest om Ole Brumm. «Vi har lekt hele dagen og ingen har sovet». Hun stråler i baksetet. «Det høres ut som en bra fest». «Er du sulten nå da?» Nei, hun er ikke sulten for hun har spist lørdagsgotteri, fått boller av Eirill og smoothie av Katrine sine mamma. Ja, da så. Jeg ler for meg selv for jeg elsker å få ta del i den finurlige verden som eksisterer parallelt med min. En verden jeg trodde jeg hadde vokst fra for mange år siden.

Det gjør så godt å krype inn til der det ikke eksisterer voksenting eller voksenproblemer så jeg kryper enda litt lengre inn, vel vitende om at jeg må krype tilbake i morgen tidlig, men akkurat her og nå er det kun historien om hvor fint den store hunden lekte med det lille ekornet på festen som betyr noe. «Det var en bra fest». «Ja, det høres ut som en veldig bra fest», svarer jeg og håper på en invitasjon til neste gang. «Kasper også komme», sier hun og peker på katten som sitter og venter på trappa. «Kasper også», sier jeg. Så går vi inn.

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: