Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Nordlysuniversitetet – avdeling 1 og 2 – eller opprettholde status quo

Høgskolen i Finnmark er mitt andre hjem. Det har vært det i nesten 1 og 1/2 år nå, det er et hjem som et hjem skal være med sine oppturer, nedturer, god kaffe og en sjarmerende forutsigbarhet på grensen til det uforutsigbare. Jeg er stolt av å kunne si at jeg går på Høgskolen i Finnmark og slik ønsker jeg at det skal forbli.

foto: Vinterverket

Å skulle effektivisere kunnskap er ingen smal sak, men når Storebror i Tromsø ønsker det, og jeg vet ikke hva han har sagt for å få Lillebror med på lasset, så kjenner jeg at jeg ikke liker det som er i ferd med å skje. For hva vil skje? Det er vel ingen som tror at en fusjon innebærer likestilling eller likeverd mellom de to institusjonene ettersom en fusjon i seg selv innebærer at et selskap overtar et annet selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser som en helhet, mot et nærmere angitt vederlag. Så hva er vederlaget? Navnet? La oss kalle det «Nordlysuniversitetet» så får ingen navnet og navnet blir nytt og spennende, ikke så ulikt denne fusjonen som gir spenning i form av usikkerhet når vi kanskje går en tid i møte der vi vil bli redusert til en liten utpost langt nord i nord uten å vite om alle linjene vil bestå og hvem som vil bli klippet bort. Noen vil bli klippet bort, for det er dyrt å drive butikk i nord når de som bor litt lengre sør i nord vil bestemme. Så kaster de noen smuler så vi blir fornøyde for en stakket stund. Ønsker vi virkelig å bli sentralisert til dit der vi mister både identitet, kontroll og råderett. Er dette virkelig noe vi ønsker? Å bli et «Finnmarksfakultet», underlagt Universitetet i Tromsø.

Man kan oppnå tilnærmet full integrasjon ved en fusjon, men helt ærlig så tror jeg ikke det vil kunne komme til å skje for det virker som om fusjonen i seg selv er målet når målet burde være underordnet og bedre kvalitet, bedre læringsmiljø, flere studenter og et bedre utdanningstilbud for alle burde være øverst på dagsorden og det virkelige målet. Vil vi klare det med en større enhet med store geografiske utfordringer, georgafiske ulikheter og kulturforskjeller, og der den ene part er betydelig sterkere enn den andre? Så da bruker vi heller tiden på å kjekle om navnet og andre småting fordi de store tingene kanskje blir for vanskelig. De store tingene kan kanskje velte hele fusjonen og det vil vi jo ikke, vil vi vel? Det er bedre å få seg noen overraskelser og noen gode runder i kalddusjen etter at fusjonen er et faktum og hverdagen treffer som en murvegg. Negativ? Ja, jeg er det for jeg er stolt av høgskolen min og det bekymrer meg for hva som vil skje dersom Tromsø får bestemme veien videre.

De beste fusjonene er de fusjoner som kommer naturlig som følger av prosesser i fagmiljøene. Det er ikke noe man kan tvinge frem eller presses på. Det må være samspill, balanse og en ramme som omfatter alle når dette skal sentraliseres og lederstyres, med nye strategier og andre mål. Lærere ved skolen ønsker flere runder på dette og jeg kan ikke erindre at vi som studenter har blitt spurt om hva vi mener om dette. Vi som «bor» på høgskolen har ikke en stemme i dette, vi må bare følge på og jeg tror vi alle kan være enig om at det er vi som vanker på høgskolen som kan ende opp med å vinne minst på dette, om vi i det hele tatt skulle vinne noe som helst. Det er godt mulig at en fusjon er fremtiden og at vi må bare følge på utviklingen, men jeg vil heller satse på å utvikle det vi allerede har. Vi har allerede så mye bra og så mye godt at det å skulle inngå en fusjon tror jeg vil være å gå mange skritt tilbake til dit der vi bare var en utpost og en mindre avdeling i et større system. Sentralisering er ikke alltid et gode for den som en minst og mye godt kan gå tapt i dragsuget.

Jeg skulle ønske at jeg kunne juble og si: «Ja! Dette blir kjekt og dette er vi med på!», men magefølelsen min sier at vi sitter med taperkortet i hånden. Dessverre. Høgskolen i Harstad skjønte dette i 2010. Vil Høgskolen i Finnmark skjønne dette i 2012 eller vil vi gå med på noe som Høgskolen i Harstad innså at de ikke kunne? Kanskje vi heller kan se mer mot Høgskolen i Narvik som har grodd frem et bærekraftig miljø som nå også rommer doktorgradsrett, med egen råderett og selvstendighet.

Høgskolen i Finnmark er mitt andre hjem. La oss ta vare på det og videreføre det til de som kommer etter oss.

Advertisements

4 responses to “Nordlysuniversitetet – avdeling 1 og 2 – eller opprettholde status quo

  1. Lammelåret 5. november 2012, kl. 20:41

    Det er ikke lett å komme med en fornuftig kommentar etter dette, så jeg nøyer meg med å si at jeg har en award til deg!

    Se her: http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/11/04/noen-elsker-meg/

    Ps! Nordlysuniversitetet var et godt navn!

  2. Lammelåret 5. november 2012, kl. 23:08

    Ser ut som den forrige kommentaren ikke ble registrert..?
    Jeg har noe til deg: http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/11/04/noen-elsker-meg/

  3. ca.strømsnes 6. november 2012, kl. 06:34

    God morgen og tusen takk 🙂

    Får endel spam-kommentarer så har oppgradert spamfilteret så kommentarene dine hadde dessverre havnet der, beklager. Men nå er de her som en gledelig overraskelse! Tusen takk 🙂

  4. Pingback: Kreative dager med empowerment teater « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: