Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Å elte en tøysekopp

«Du kan bare elte den her». Damen i butikken smiler. Jeg smiler tilbake og lurer på hvordan hun mener at jeg skal elte en rosa blomstervase? «Elte den her»? Jeg ser på henne, men hun sier ikke noe mer så jeg tar vasen med meg for jeg tenker at om jeg elter den så vil den kanskje knuses og da får jeg ikke byttet den. «Hei! Du trenger ikke ta den med inn i butikken. Elt den her», hun peker på en benk ved siden av kassen. Mener hun at jeg skal sette den igjen? Jeg setter vasen forsiktig ned på benken og da smiler hun igjen. Puh! Jeg gjorde rett. Elte?

Etter å ha vært syk i en uke er hun på bedringens vei. Jeg jubler og ønsker hverdagen med mas, kjas, tidsklemma og en lettere brent middag velkommen. Det har vært et fint avbrekk, men alle gode ting tar slutt og vi er nå på overtid for denne gangen når vi bruker vår siste ettermiddag på ta et skippertak i huset mens hun leker med Tussi på soverommet. Katten sover på sofaen og ettermiddagsidyllen råder i Lykkeboden, så lenge den varer for plutselig låter det noe voldsomt fra soverommet der leken inntil nå har gått rimelig pent og pyntelig for seg.

«NEI! Tussi! MAAAAMMA!» Hun hyler ut så katten nesten hopper på seg et aldri så lite slag og vaskevannet i kummen spruter alle veier. Hva skjer? «Se mamma! Tussi tøyse kopp» Jeg står i døra med mandagshåret til alle kanter, vaskevann på genseren og kveler latteren som bobler i magen. Dette er seriøse greier og i mitt korte liv som mamma så har jeg skjønt at man ikke skal le når 2-åringen har seriøse greier på gang. «Nei, Tussi! Ikke tøyse kopp!» Hun ser strengt på Tussi før hun ber meg om å si til Tussi at hun må drikke pent av koppen med melk som hun har fått servert på det lille hvite bordet.
«Er Tussi en tøysekopp?» Hun ser rart på meg. «Nei, mamma! Tussi vil ikke drikke pent, bare tøyse kopp». Jeg må holde meg for munnen slik at det ikke skal boble over. Jeg er på randen…. på randen…. av latter som plutselig renner over og så ler jeg høyt, så høyt! Hun ser på meg med store øyne. «Du kan elte tøysekopp her for nå er det kveldsmat», sier jeg. Hun ser igjen rart på meg, men følger på. «Vi er ikke så god på ord, men jeg tror det ble riktig». Jeg tror det ble riktig. Så spiser vi kveldsmat med brød jeg har eltet selv og drikker melk pent av koppene våre uten tøys, men med litt tull.

foto: Vinterverket

Advertisements

2 responses to “Å elte en tøysekopp

  1. underveis 8. oktober 2012, kl. 19:45

    Stort smil!! Fin blogg! Hei 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: