Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Jeg, meg og Vicky Pollard

Når jeg er litt sliten, sur og lei meg så ringer jeg til mormor for mormor vet alltid råd. «Nå kan det bare gå en vei», sier mormor. «Opp», svarer jeg. «Rett til kakeboksen», sier mormor og ler slik bare en mormor kan le og så sender hun brev med penger i sølvpapir. ‘Må du ikke bruke alt på en gang’, skriver mormor. ‘Jeg er så glad i deg’, tenker jeg og ringer henne for å fortelle henne det, igjen.

foto: Vinterverket

Når helga kommer har vi ingen planer. To blanke dager står til vår disposisjon og når de ringer fra treningsstudioet som jeg nylig har meldt meg inn i så skrur jeg av lyden og gjemmer telefonen. Treningsstudioer er egentlig ganske skumle greier, nesten som en sekt og jeg kan fortsatt, to dager etter, kjenne følelsen av andakt og høytidelighet når jeg blir innskrevet som medlem. Jeg skal begynne på mandag, sier jeg halvhøyt og skuler på telefonen. Æresord. Noen timer senere etter å ha lekt kassasø-dansen i butikken tenker jeg at det kanskje er like greit å begynne på tirsdag, eller kanskje på onsdag, for det å vingle mellom køene ettersom hvilken kasse som fortsatt har papir i skriveren og køproppen som ikke får minibankkkortet til å fungere som kun fører med seg en plass bakerst i køen, igjen, er trening nok for en stund. Tror jeg? Jeg skal begynne når jeg finner en treningsbukse som passer.

«Du ser bare sååå fresh ut!», den småfeminine selgeren er nummeret før jubel, trampeklapp, ballonger og champagne ved synet av meg i en åletrang rosa-orange treningsbuksesak. Han må ha en bisarr form for humor, tenker jeg mens han svinser rundt på jakt etter en matchende t-skjorte. Mest sannynlig i rødt så den også kan matche fargen i ansiktet mitt når jeg kikker i speilet og der en litt yngre utgave av Vicky Pollard kikker tilbake på meg til aloen av «du er bare sååå fresh» fra butikklokalet. Fins det ingen som selger normale antitettsittende treningsbukser i normale farger? Vicky Pollard rister på hodet og sammen pakker vi oss ut av butikken og det smale prøverommet før entusiasten kommer tilbake. Jeg er ikke klar for mer morro av den sorten, og to dager senere bytter jeg atter en gang kø. Håper det blir min tur før jeg er pensjonist.

foto: Vinterverket

Helg med blanke dager er det beste som fins. Blanke dager der man kan glemme alt om det man burde og skulle ha gjort. Blanke dager der man kan bruke tiden til en stille stund på trappa med kaffe og brev fra mormor, og der man kan finne verdens beste blomst. «Se! Alle måsebabyene høyt oppi lufta», sier hun når vi blåser på verdens fineste blomst. Måsebabyer og regnbukser i umatchende farger er noe av det beste som fins. Vicky Pollard nikker smilende fra speilbildet i vinduet.

På mandag skal jeg begynne å trene. Trene på å takle det å skulle kjøpe en treningsbukse som passer. På mandag. Æresord!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: