Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Festjenta som heller ville lukte bål med blåbærfingre

Jeg går aldri av veien for en god fest så når jeg omsider blir dratt ut av joggebuksen og den gamle t-skjorten med en festlig invitasjon gleder jeg meg som et lite barn selv om småbarnsmammatiden kun strekker til å hoppe i olabuksene, trekke en Ramones t-skjorte over hodet, feste et hårstrikk litt på tvers og å klæsje på litt maskara så er jeg klar, klar for fest og moro med vin, latter og sang ett hus nedenfor. Jeg føler meg riktig så happening, levende og fri der jeg med kul veske og vinglasset i hånda trasker ned bakken til der festen allerede er godt i gang. Jeg ankommer passende for sent.

foto: Vinterverket

Det er god stemning og selv om vi kun er få hus fra sjøen så er det ingen som blir sjøsyke. Vi holder oss alle godt på bena mens vi bruker all energi på å overdøve musikken som dunker i føttene og i takt med glassene som heves og senkes med latter og smil. Vi har mye på hjertet som skal ut. Jeg svever. Jeg lever!

Som i historien om Askepott har alle sitt magiske midnatt når gresskaret kommer frem og hverdagen henter en inn. Min midnatt er sånn rundt klokken halv ett når jeg plutselig får en merkelig følelse i magen selv om vinflasken jeg hadde når jeg kom fortsatt ikke er tom. Mystisk. Veldig mystisk, tenker jeg, mens jeg kveler en gjesp og kikker nok en gang på klokken. Olabuksene klemmer over lårene og jeg kjenner at jeg må gå hjem snart for jeg har noe i morgen tidlig som er langt mer viktig enn en fest. Blåbærtur i skogen med Jubelguri og Sirkus Gundersen.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Hva? Hvem er jeg? Er det meg som vurderer å gå hjem fra en morsom fest fordi jeg skal på skogstur dagen derpå? Når skjedde det at jeg forandret meg? Er det dette som kalles å være voksen og ansvarlig? Jeg takker for meg og går hjem etter lyden av turbuksen og sekken som lokker på meg fra gangen. Før jeg sovner noterer jeg ned nok et Voksenpoeng og et ps. om at jeg må huske å sette en skål med sitron i mikrobølgeovnen for å rense den. Poeng for husmortriks og selv om turen ikke ga så mange blåbær så ga den en god lukt av bål, pølser og en skitten, og glad, unge i badekaret på lørdagskveld. Jubelen som kom når vi omsider fikk fyr på bålet sitter fortsatt i kroppen og jeg gleder meg allerede til neste tur. Hun som spiste de få bærene vi fant er fortsatt blå på fingrene som et godt minne om en god dag.

Har jeg omsider blitt voksen? Jeg tror det. Så setter jeg bollen med sitronskiver i mikrobølgeovnen.

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: