Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Ventetid, som Inga

Jeg er en av dem som hater å vente. Jeg hater følelsen av å vente mens tiden snegler seg så sakte, så sakte av gårde og jeg fortsatt ikke vet om jeg venter på. Godt eller dårlig nytt. Blir det sol? Står jeg på eksamen? Kommer ikke bussen snart? Når kommer skattepengene, pakken fra Polarn O. Pyret, den nye boken, innkallelse til EU-kontroll og når kommer sommerferie for alvor? Jeg rett og slett hater å vente med sommerfugler som forvandler seg til kongeørner i magen som slår floker på en stakkars jævel. Å vente er totalt ubrukelig for jeg vet ikke hva jeg skal bruke tiden til. Hva gjør man mens man venter?

foto: Vinterverket

Livet består for det meste av å vente og likevel glemmer jeg det av når jeg tror at det neste jeg venter på vil gjøre livet mitt fullkomment og fullendt bare jeg blir ferdig med å vente. Da skal alt bli bra og jeg kan puste ut, jeg kan roe ned og leve livets glade dager fordi ventetiden endelig er over. Og så kommer det noe nytt man skal vente på.
Jeg går i sirkel med ventetiden som aldri tar slutt når kortidshukommelsen jobber mot meg og aldri vil la meg huske at det alltid er noe å vente på. Jeg venter på at jeg skal venne meg til å vente og mens vi venter leser vi avisen på gulvet i regnet som vi venter på skal forvandle seg til sol. “Snart kommer sola. Vi må bare vente litt”, sier jeg til henne og så leser vi om Inga. “Inga rocker”. Hun gjentar ordene mine mens hun smiler og så snakker vi om Inga som er den kuleste jenta i klassen. Jeg peker på bildet av han som står ved siden av Inga og forteller at han har mamma jobbet sammen med, men hun er bare interessert i Inga. Inga er kul. Vi er enige om det og så venter vi på at eksamensresultatet skal komme så kanskje mamma en dag kan bli like kul som Inga. Jeg smiler og tviler, men når det ramler inn en A i boksen så er jeg et lite stykke på vei. Kanskje? Neste dag sier hun at hun vil bli som Inga når jeg spør henne hva hun skal bli når hun blir stor. Vi venter på det.

Vente, vente, vente. Vente på den første tanna, det første skrittet, den første brødskiva, det første ordet, første dag i barnehagen og første dag uten bleie. Jeg krysser av “første dag uten bleie”, noterer ned dato i en liten rosa bok og henger opp lapper med klistremerker. Nok et ventepunkt er avmerket og vi kan puste ut. Hva gjør jeg egentlig når jeg ikke venter? Venter på å vente mens vi trener på å tisse do etterfulgt av fargerike klistremerker over kjøkkenbordet. Jeg venter på at Europris skal åpne så vi kan kjøpe flere truser. Når skattepengene kommer skal vi kjøpe fine truser. Jeg venter spent på at de skal komme. “Da skal vi kjøpe telt”, sier jeg, “telt og truser”, og sjekker nettet en gang til. Tom boks så vi må vente litt til.

Når søndag kommer våkner jeg kl.06:30. Jeg ligger stille i senga og venter på at hun skal våkne. Venter og venter, men det er ikke en lyd i den andre senga så jeg lister meg stille ut av soverommet, koker kaffe og slipper ut katten. Hva nå? Hva skal jeg finne på? Jeg setter meg ved kjøkkenbordet med kaffen og avisen med Inga. Inga sover nok nå hun, men hun venter sikker også. Jeg venter, som Inga.
Hva gjorde jeg før jeg fikk barn? Vel, jeg var mest sannsynlig ikke våken på en søndag morgen kl.06:30 og var jeg det så var det enten på etterpåfest med lunken whisky og klam stemning eller sittende på første buss hjem med siste etappe av “the walk of shame”. Det var tider det. Jeg smiler og rødmer mens jeg mimrer litt for meg selv. Lurer på når jeg ble en slik dame som ikke husker hva man gjorde før man fikk barn? Har jeg allerede blitt en slik en som nå mener at livet uten barn er tomt, ubrukelig, kjedelig og uten mening? Er jeg blitt en slik en som mener at livet uten barn bare er den meningsløse ventetiden før man får barn og så får livet mening? Jeg kikker på Inga og så rister jeg på hodet. Nei, jeg er nok ikke en slik en så jeg kler på meg ullsokkene, tar med kaffe og fotoapparat ut i sola for å nyte det å være meg selv for en stund. Å bare være meg alene for meg selv. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en morgen for meg selv så i dag skal jeg bare nyte det her jeg sitter i hagen med sola og skriver, for meg selv. Ingenting er bedre enn å parkere i sola mens man venter for da er ikke ventetiden så ille likevel.

foto: Vinterverket

Advertisements

2 responses to “Ventetid, som Inga

  1. morgo 24. juni 2012, kl. 10:49

    Kloking. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: