Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Eventyret om de tre kyrne Kaos

Når man har barn så vet man at ting ikke alltid går på skinner og at uforutsette ting ofte skjer når det passer minst så man lærer seg å utvikle en form for kreativ sans slik at man fortsatt kan lese litt til eksamen selv på dager der man våkner til lyden av “Mamma! Magen har søla”, feber og snø i slutten av mai. Gode råd er dyre, men man kommer langt med kreativ kapital når man tar med seg hun som er minst, dyna, pensum og tre små kyr i sofaen.

Hun sitter tett inntil meg og jeg kan kjenne varmen fra den lille hånda som holder min. “Husker du kyrne Kaos?”. Hun rister på hodet. Jeg åpner boka og så begynner historien om kyrne Kaos.

foto: Vinterverket

Det var en gang tre kyr og alle tre så hette de Kyrne Kaos. Det var lille kua Kaos, midtimellomkua Kaos og storekua Kaos. De hadde jobbet hard hele vinteren igjennom og nå skulle de legge ut på den siste etappen på sin ferd mot sommerferie der de skulle spise seg store og fete for å klare neste vinter. Det er kun kort vei igjen til målet, men på veien er det 3 skumle hindre de må passere og når snøværet letter litt kommer de til det første hinder: En stor stein på stien som blir voktet av en skummel heks med en slimete froskenese og en stav som kan gjøre magiske trylleting.

“Hvem er det som prøver å passere på min sti?” roper heksa fra bak steinen når kyrne Kaos skal til å ta seg forbi. “Vi er de tre kyrne Kaos som skal på sommerferie for å bli store og fete”, svarer midtimellomkua Kaos. “Hohoho! Her kommer ingen forbi”, hveser heksa mens hun titter opp fra bakom stenen. Kyrne Kaos rygger ved synet av froskenesen og den lille kua gjemmer seg bak ryggen til storekua Kaos som sier “Det er ikke bare din vei. Vi har mye som står på spill så du må være så snill å slippe oss frem”. Heksa ler så de små spisse musetennene kommer til syne og sier at det nytter ikke å spille på det gode i henne for det gode kjeder henne.
“Har du ingen moral du da?”, spør midtimellomkua, uten et ønske om å få frem sin egen moralske fortreffelighet i kontrast til heksas tilsynelatende mangel på moral, og lurer på om det aldri er noen som har lært heksa om etikk, “etikk er den verdibaserte refleksjonen mennesker gjør om sine holdninger, sine handlinger og sin adferd for å unngå at de verdiene de setter høyt, blir forsømt eller krenket, eller for å fremme realisering av disse verdiene”, og etikkens teori som nettopp er moralen. Kua undres og ser spørrende på heksa, men hun bare fortsetter å le og sier at hennes etikk og moral er god nok den. Hun har sin pliktetikk som er absolutt der hennes regler er reglene som gjelder, der handlingsalternativet er avklart og så forteller hun hvilke plikter som er utslagsgivende. “Hva med konsekvensen og verdimaksimeringen? For ikke å snakke om konsekvensene for andre, ikke bare for oss selv?”. Kyrne Kaos ser på heksa og lurer på om hun ikke har hørt om utilitarismen. Heksa gjemmer spissmustennene bak munnen som blir til en strek for hun må innrømme at hun aldri har hørt om utilitarisme før. “Hva er det?”. Hun er spak og mens midtimellomkua forteller om mest mulig nytte for flest mulig opplever hun at hun kjenner en merkelig følelse i magen som presser seg opp til hodet der lyset kommer på og merkelige prosesser begynner som gir seg utspring i et smil. Heksa innser at hun kanskje har tenkt helt feil og bestemmer seg for å heller bruke tiden på å reflektere enn til å passe stenen og stien, så hun ruller bort stenen med alle sine fire armer og slipper de tre kyrne Kaos forbi så de kan fortsette på sin ferd mot sommerferie.

Neste hinder de tre kyrne Kaos kommer til er en bru med en foss under og i fossen bor det en draug. Draugen kom fra havet og fløt med strømmen oppover elva til han landet ved fossen og her har han bodd siden da. Han er draugen mot strømmen og et rivjern å hanskes med. Den lille kua Kaos er først til å prøve seg over brua. “Hvem er det som tramper på min bro?” Draugens stemme jaller i fossefallet som lager bølger i elva. “Jeg er den lille kua kaos som skal på sommerferie for å bli stor og fet”, svarer den lille kua. “Her slipper ingen forbi! Jeg er konsekvent, jeg har intensjon, omfang og varighet”, sier draugen. Den lille kua tar et skritt til i takt med draugens stemme og bestemmer seg for å satse på individperspektivet. Draugen skjønner ikke helt poenget med det, men lar den lille kua passere.
“Hvem er det som tramper på min bro?” Midtimellomkua Kaos har allerede bestemt seg for aktørperspektivet og istedenfor å svare kommer spørsmålet om draugen kan se sosiale fenomener som et resultat av individuelle handlinger. Det kan ikke draugen se og svarer at det bryr han seg ikke det minste om og at han gidder ikke svare på slikt tull. Unnvikelsesstrategi, tenker midtimellomkua og funderer på om draugen velger slike handlinger som et ledd i en mestringsstrategi. “Hva ønsker du å oppnå?”, spør kua. Draugen må innrømme at han ønsker seg tilbake til havet og at han hater livet i fossen. “Om du slipper meg over så kommer det en bak som kan hjelpe deg med det”, sier midtimellom kua mens hun sender en vennlig tanke til tverrfaglig samarbeid. Draugen går med på det.
“Hvem er det som tramper på min bro?”. “Den er storekua Kaos som skal hjelpe deg med mestring før jeg tar sommerferie for å bli stor og fet”. Draugen sukker. Han syns at hele opplegget begynner å bli ganske så tåpelig og han skjønner ikke helt at tre idiotiske kyr på (bær)tur skal kunne hjelpe en tøff fyr som ham, men han gir det en sjanse og velger å lytte til storekua. “Du har alltid vært flink til å svømme og du er god i vann”, sier storekua og fortsetter å fortelle om de gode tingene som en draug kan gjøre, om tidligere historier som draugen har mestret og som gjennom narrative metoder til slutt klarer å fange opp noe positivt å bygge videre på. Storekua endrer og konstruerer gode historie, med bakgrunn i det draugen forteller om sitt tidligere liv i havet, som nå blir til draugen sine historier og så forklarer storekua at ytre faktorer kan man gjøre noe med og at de skal hjelpe draugen med å komme tilbake til der han var og der han har lyst til å være.

Til trampeklapp og jubel heier de tre kyrne Kaos på draguen der han svømmer med strømmen nedover elva tilbake til der han hører hjemme. Så kan den siste kua passere brua. Nå er det ikke lenge igjen til de er på sommerferie.

Det har helt sluttet å snø når de tre kyrne Kaos kommer til det siste hinder som er plassert helt i ytterkanten av skogen der sletta åpner seg og utsikten til sommer åpenbarer seg med gress, sol, blå himmel og en utsikt som varer helt fra juni til august. Kyrne Kaos er slitne og synet av den store porten tar nesten motet fra dem, men de fortsetter med fokus på det å nå målet som de vet at de har opparbeidet seg rettigheter til og som de har krav på. Portvakten er et monster ikke så ulikt en gruffalo med håret rygg, store klør, øyne store som tinntallerken og en høyde som går herfra til månen. Portvakten er større enn porten i seg selv og har som jobb å forvalte samfunnets interesser på en forsvarlig måte. De tre kyrne Kaos kan alt om forsvarlighet og er verken ute eller å lure eller å tulle, de vil bare forbi slik at de kan få sin rettmessige rett, men først må de forklare seg.

“Jeg er satt til å regulere tilgangen til knappe og ettertraktede goder”, brummer portvakten. “Vi er kyrne Kaos som skal på sommerferie for å bli store og fete. Vi har opparbeidet oss lovmessige rettigheter. Vi har, som Resiprositetsprinsippet sier, utført våre plikter som gir oss rettigheter i balansen”. Kyrne Kaos er velinformert om sine plikter for å ta større ansvar for eget liv og egen fremtid. “Jasså, sier dere det”. Portvakten ler og slår seg på magen. Den regla har han hørt før, men han vet at han også er satt til å ivareta dem som besøker ham samtidig som han skal forvalte samfunnets ressurser og kombinasjonen av disse to gjør ham av og til litt ør i hodet for det er ikke alltid penger eller ressurser nok når motstridende interesser kolliderer. Han er nøye med brukermedvirkning i sine forsøk på å balansere alt i sin lille velferdsstat der man kollektivt skal ta ansvar for sosial trygghet og sosial likhet samt å gjenkjenne forsøk på definisjonsmakt og utdøvelse av dette. Portvakten kjenner at han er litt sliten, men han brummer videre om regelverket og spør om de tre kyrne Kaos er å anse som opplyste samfunnsborgere som føler en moralsk forpliktelse overfor fellesskapet. De tre kyrne Kaos nikker og svarer med lua i hånd og verdigheten på knaggen at jo da, det gjør de. De er både etiske, moralske og hjelpende kyr som utfører sine plikter med stor selvfølgelighet for de skjønner hvem, hva og hvorfor. Så forteller de om hvor hardt de har jobbet hele vinteren og om sine opplevelse på sin ferd mot sommerferie. Portvakten tar frem ulike skjema, sjekker sin lovbok, og så fyller de ut skjema i mange eksemplarer som de daterer og signerer som er det magiske trylleordet som får porten til å åpne seg.

foto: Vinterverket

Hun er fortsatt varm der hun sover i armkroken min. Stille bærer jeg henne i seng mens jeg åpner nye bøker med gammelt stoff til repetisjon slik at jeg også kan opparbeide meg retten til å ta sommerferie med god samvittighet. “Mamma! Magen har søla, igjen”……..

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: