Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Den Ærlige Mannen

Midt i en kakofoni av barn, lyder, farger, larm, bøtter som kan snurre rundt uten at sølen faller ut, disser som henger høyere enn plommene i Hardanger, sykler og leven i den lille hagen ringer telefonen som heldigvis også kommer med vibrasjon.

Det er travle dager for tiden. Prosjekt som skal ende i en nervepirrende fremføring som sikkert vil bli noe som dette: “jegskalsnakkeomhelsestasjonenogdejobber…” PUH! Ferdig. Jeg kjenner at jeg svetter bare ved tanken, men jeg skal presse meg selv til å gjøre det og håper at nervene kan holde seg inni kroppen slik at stemmen roer seg nok til at andre kan oppfatte og skjønne hva jeg sier. Jeg er spent. Nesten mer spent enn jeg er på eksamen som jeg ikke engang våger å tenke på. Ikke enda.

Jeg tar telefonen og mannen i andre enden presenterer seg. Jeg kjenner ikke igjen navnet så jeg antar at han vil selge noe. Jeg er klar for å legge på og ta med meg hun som er minst hjem til middag og den nye sengehesten som mor egenhendig har saget og snekret sammen. Det ble riktig så flott, tenker jeg stolt, og krysser fingrene for mer enn 3 timer søvn. Jeg setter min lit til sengehesten mens jeg tenker at det å være enestående mamma og frittgående mor noen ganger kan være en prøvelse. I natt var det noen ganger.

Mannen i telefonen avbryter meg midt i “ikke interessert” og sier at han står utenfor bilen min. Han har ringt politiet og… Jeg kjenner at stresset komme. Politiet? Har jeg kjørt på noen? Igjen? “Igjen?”, mannen i telefonen ler og sier at jeg slett ikke har kjørt på noen. Han står utenfor bilen min fordi jeg har glemt å lukke igjen vinduet med datamaskin, veske og pengebok fint, og godt synlig, plassert i passasjersetet på bilen. Han sjekket opp bilnummeret med politiet og nå ringer han for å gi beskjed. ”Jeg står her til du kommer ned. Så ingenting blir stjålet”, sier han.

Sengehesten er ingen videre suksess og heller intet hinder for nyvunnet frihet. Jeg gjør meg klar for nok en våkennatt mens jeg smiler. Jeg smiler og tenker på Den Ærlige Mannen. Det fins ikke bedre medisin enn ærlige menn på sykkel som forebygger det som kan bli svært dårlige dager når man er en smule stresset og lider av midlertidig søvnmangel.

Takk!

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: