Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Livstyven

Det indre trollet i Livstyven begynner å slå sprekker i det jeg trudde kun var en masse med hard stein forankret i pur ondskap når blikket begynner å flakke i en skjelvende masse av noe som fortoner seg som ynkelig redsel som sliter med å feste blikket mens han med lav stemme formidler sitt budskap der han ikke anerkjenner for så i neste øyeblikk å reise seg på kommando etter ordre fra nettopp det han ikke anerkjenner. Trollet slår sprekker.

Trollet slår sprekker og Livstyven som engang stjal kjærligheten smiler slik man smiler kan for å skjule usikkerhet og forvirring i en ukjent situasjon man ikke vet om kan klarer å takle. Livstyven er liten. Han er liten i vissheten om at han aldri skal kunne stjele kjærligheten igjen og alt som gjenstår er å skrelle av lagene med hard stein for kanskje å kunne gro et lite frø i asfalten. Et lite frø av samvittighet og empati.

Aldri mer skal Livstyven stjele livet eller kjærligheten. Sammen skal vi skru ham fra hverandre og kanskje vi klarer å skru ham sammen igjen på riktig måte for aldri mer å gi grobunn for ugress og stein i terrenget når vi lager nye kart for fremtiden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: