Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Bitt av basillen

I nesten 8 måneder har vi begeistret og belemret Finnmark med vårt nærvær når jeg våkner i stummende mørke midt på natten og lurer på hvor de befinner seg nå så jeg sniker meg ut av soverommet som vi deler for å sjekke på nett der jeg kan se at de fleste har nådd og passert Skoganvarre med kurs for Levajok. Det er enda langt igjen, tenker jeg, og så tusler jeg tilbake til den varme dyna i den gode senga. Jeg lurer på om de er trøtte? Tenk å være helt alene under nordlyset og stjernene langt ute på vidda kun i selskap meg seg selv og hundene som raser gjennom landskapet med kurs for neste post. Hele konseptet fasinerer meg noe voldsomt og jeg sliter med å finne søvnen. Jeg har for blitt alvor bitt av basillen og når klokka forteller meg at natten er over står jeg opp igjen for å sjekke for langt de har kommet nå.

I løpet av disse 8 månedene har jeg brygget på en liten forelskelse som jeg nå vet at jeg må ta på alvor når jeg ikke har noen annet utvei enn å innrømme at jeg er forelsket i Finnmark og i Finnmarkslivet mens jubelen og stemningen etter gårdagen fortsatt sitter i kroppen. “Jeg tror nesten at vi må bli her oppe”, sier jeg til hun som er minst mens vi spiser vafler til frokost midt i påskeværet med snø og sol i hagen. Hun nikker og smiler. Hun er enig. Så sjekker vi sammen hvor langt de har kommet mens vi allerede begynner å glede oss til de første kjørerne kommer inn igjen til hjembyen. Hjem. Jeg tror at vi har funnet hjem i Finnmarkslivet.

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: