Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Finnmarksliv på ville veier med skumle poser og avhengighetstriangler

Å flytte til et nytt sted kan i seg selv være ganske så skummelt og skremmende. Man er langt fra familie og venner, man kjenner ingen og man kan fort bli sårbar for all slags farer som lusker rundt omkring samtidig som man plutselig må bli skikkelig voksen og huske på grønnsaker, rene underbukser og å ta tranfisk hver dag. Og der, midt mellom grønnsakene og tranfiskene, mister jeg meg selv når jeg kommer hjem med noe helt annet enn det jeg hadde tenkt og må innse at som alene på et nytt sted er slaget tapt. Jeg har for alvor latt meg rive med i det skumle dragsuget der man ikke har noen vei tilbake.

foto: Vinterverket

Sakte, men sikkert, sniker de seg innpå deg med trollnota når du minst aner det fordi du ser en annen vei og tror at “det skjer ikke meg”.

Det er mørkt ute når jeg kommer hjem med posen. Hurtig låser jeg bilen og lister meg inn der jeg legger den på et hemmelig sted der ingen kan se den og der jeg kan late som om den ikke eksisterer for en stakket stund. At jeg kunne være så dum! Men nå er det for sent. Jeg har latt meg bli sugd inn i den massive entusiasmen de spiller på for å lure flere med seg i det syke de driver med som ingen ende vil ta. Jeg kjenner jeg blir svett og nervøs, men samtidig klarer jeg ikke å rive meg løs fra posen og når hun har lagt seg henter jeg den frem.

Du forsøker å defragmentere deg selv så skaden ikke skal bli større, men den er allerede for stor til at gjennoppretting er mulig. Du er fortapt.

Med skjelvende fingre åpner jeg posen som rommer et altoppslukende inferno av forventninger og farger som eksploderer i møtet med lys og luft. Jeg gisper, puster med magen og suger til meg øyeblikket med alt jeg har av krefter i en svakt øyeblikk når jeg lar meg rive med, inn, ut, opp, ned og opp igjen. Jeg balanserer på en line i limbo der verken tid eller rom eksisterer. Her er det kun meg selv og posens innhold som gjelder. Jeg er fortapt.

Sakte, men sikkert går det opp for meg hva jeg driver på med, men det er alt for sent. Jeg er allerede en ødelagt sjel, tapt for alltid og dømt til et liv i avhengighet. Hadde jeg bare tatt båten med tranfiskene! Men det er for sent med etterpåklokskap. De visste hvordan de skulle dra meg ned i min personlige malstrøm med “det er ikke farlig, bare prøv”, “du kan slutte når du vil”, “alle gjør det” og andre pyntelige innøvde trollnoter som suger deg ned i trianglet til du sitter fast og ikke har noen annen utvei enn å følge strømmen mot din egen avhengighet.

På en helt ordinær onsdag i midten av januar er jeg å anse for en tapt sjel å være når jeg sitter med posen som innholder mitt evige medlemskap i Strikkemafiaen AS. Nå er det ingen vei tilbake…..

foto: Vinterverket

Advertisements

7 responses to “Finnmarksliv på ville veier med skumle poser og avhengighetstriangler

  1. Lammelåret 2. februar 2012, kl. 19:52

    Og jeg som trodde du glefset i deg smågodt! Litt skuffet..

  2. Ann-Kristin 2. februar 2012, kl. 19:59

    Det trodde jeg også…jeg trodde: «aha enda en som elsker lakrisbåter». Om det kan være noen trøst…jeg har loftet fullt av strikkegarn, to svære poser ligger klar her og en genser med fletter både her og der er nesten ferdig. Strikkeavhengighet er ikke av de verste…den er den beste…nest etter lakrisbåter…takk for en god latter.

  3. villkatta 3. februar 2012, kl. 09:26

    He he eg trudde, «det må vere sjokolade det er snakk om». Velkommen til strikkeavhengighet, det er ikkje så verst det, skal eg seie deg!

    Helsing frå ei strikkeavhengig til ei anna.

  4. mormor 4. februar 2012, kl. 20:18

    Kombinasjonen lakrisbåter og strikketøy er glimrende.
    Prøv 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: