Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Lyden av vintersport

Hvert år når sola kommer tilbake og snøen ligger som et teppe, som lager gode knirkelyder når man går, trekker jeg fra alle gardinene, åpner vinduene og setter på lyden av vintersport. Da er det som om han er i rommet når jeg lener meg tilbake til lyden av gode minner med sol, snø og hektiske kommentatorer med jublende folkemengder i den kalde og friske luften. Jeg lukker øynene og smiler for meg selv.

Det er rart hvordan lyder og lukt kan trigge hukommelsen. Lukten av den første høstdagen med regntunge skyer og løv som faller minner meg alltid om London og når jeg lukker øynene og puster inn høst er det som om jeg er tilbake i gaten vår. Jeg kan se for meg de små husene, bakhagene, de rare bilene med rattet feil vei og den gamle mannen som alltid kalte meg for “love”. Til å begynne med trodde jeg at han var en gammel gris, men etter en stund så skjønte jeg at det var vanlig å tiltale jenter på den måten. Sweetie, honey og love. Lukten av høst og hostesaft. Hostesaft minner meg om Iran. Den spesielle lukten og lilla guffe under nesa. Når jeg lukker øynene er det som om jeg er tilbake i det rare landet jeg egentlig ikke husker så mye av, men som jeg gjerne kunne tenke meg å besøke igjen. Jeg er 4 år og tilbake i barnehagen med hostesaft som lukter rart. Iran er for mange mye rart. For meg er Iran lukten av hostesaft og lyden av svømmebasseng. Lukten av klam snø bringer meg tilbake til Bjerregaardsgate, lyden av brøytebilen før måsen står opp er alltid lyden av hjem, måkeskrik og båter er minnene om late dager i sola en midtsommerskveld på den gamle brygga og lyden av “Debaser” vil alltid være når hun fikk førerkort og vi kjørte fort med høy musikk og åpne vinduer rundt på landeveiene i farens bil. Jeg lukker øynene og kjenner frihetsfølelsen vi hadde. Med Pixies, fire hjul og vind i håret var vi fri. FRI !

Vintersporten blir avløst av en dame som lager mat og øyeblikket er over. For en stund var han tilbake igjen. Sittende i sofaen med sitt lune smil. Jeg har aldri vært noen fan av sport, men lyden av vintersport er likevel noe av det beste jeg vet. Det er lyden av gode dager, sol, snø, nikkers, kakao, ski, hytta og gode minner. Det er lyden av morfar. Morfar ♥

foto hentet fra "Fotosamlinga i Narvik"

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: