Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Om bygdelivet med bygdetullinger

Av mine foreldre lærte jeg ganske så god folkeskikk, empati, omsorg, det å stå for det man mener og at det er lov å bæsje på leggen, si unnskyld og gå videre, uten at noen trøkker ansiktet ditt ned i bæsjen for så å rulle deg i tjære før du blir brent på en stake på torget. Vi gjorde alle så godt vi kunne utfra vårt utgangspunkt:
Bygde-Norge.

Jeg kommer fra bygda. Hele Norge er vel egentlig mer eller mindre bygda, men jeg kommer sånn skikkelig fra bygda der man kjører traktor, kaller heimkok med kakao for Baileys og hvor vi kaster tørka torskehoder bare fordi vi synes det er morsomt. Bygda er nesten som å være på et evigvarende Tupperware-party der alle løper rundt som hodeløse høner, skriker og hoier til måsen står opp og det er på tide å legge seg igjen. Vi fra bygda vet ikke bedre fordi vi lever nå engang i vår lille enfoldige verden lengre ut på landet der urbane saker som tv, internett og kaffebarer enda ikke har kommet seg frem på de dårlige veiene der bokbussen kjører hver torsdag til stor glede for den som har lyst til å lese annet enn lokalavisen og oppslagene på tavla i nærbutikken.
Bygdefolket er en egen rase som verken vet så mye eller som vet sitt eget beste. Enkelte forskere hevder at det er snakk om genfeil, innavl eller feilernæring, men ingen har kunnet påvise dette med sikkerhet.

Hagemonsteret i Meierihagen - av Sigrid & Sondre

foto: Vinterverket

Noen ganger blir folk fra bygda invitert til store tilstelninger. Da er det frem med den fineste underbuksa en har (den som man ellers kun bruker når man skal på langtur sånn i tilfelle man skulle havne i en ulykke. havner man i en ulykke må man ha fintrusa på. noen har også havnet I ulykka fordi de hadde fintrusa på, men det er en annen historie) og med kroppen ren og pen og med god-ønsker fra a mor så legger man i vei til finfolket man skal besøke. Her gjelder det å holde på hatten og å ha tunga rett i munnen. Man må oppføre seg selv om man er fra bygda.
Så skjer det ulykksalige: Bygdetullingen driter seg loddrett ut! Stor oppstandelse og folk er i sjokk over hvordan man kan tillate seg å oppføre seg mot andre mennesker og på tv. “Eier De ikke folkeskikk?”, sier de mens de roper og bærer seg. De vet ikke at bygdefolket ikke er så gode på ordspill når vi fortsatt tror at avtagbart er det samme som løsbart.
“Korsfest! Korsfest!” Rull ham i tjære og brenn ham på bålet! Men før det kommer så langt så kommer det nye utsagn fra den andre siden og så braker det laus, mens bygdetullingen lavmælt svarer ganske så enkelt at han er fra bygda og at han er ikke vant til slik fin festivitas. Jammen, da er alt greit. “Folk fra bygda, stakkars, de vet ikke bedre”. Så rister man litt på hodet og fortsetter med sitt. Stormen er over. For denne gangen.

Det er mang et lodd man skal bære når man er fra bygda og det er mye rart man blir assosiert med. Godt at vi er for enfoldige til å skjønne det. Så drikker vi litt mer hjemlaga kaffe på trappa mens vi venter på ukens høydepunkt: Bokbussen.

Advertisements

13 responses to “Om bygdelivet med bygdetullinger

  1. Synline 15. januar 2012, kl. 22:42

    Ja, det er rart vi er såpass som vi er, vi bygdefolk.

  2. Jenny 16. januar 2012, kl. 06:32

    Huff. Jeg husker den advarselen om trusa. Viktig med ren og pen truse i tilfelle man kom ut for en ulykke. Dvs, jeg hadde glemt den, inntil nå.

    Norge er nok en bygd. Det er omtrent like mange arbeidsledige i Spania som det er innbyggere i Norge.

  3. fjellcoachen 16. januar 2012, kl. 23:59

    Klarer liksom ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener, er fra lavbygda, bor i fjellbygda og tenker at akkurat det jeg savner her jeg bor, er å høre flere språk når jeg er på den lokale coop’en, flere lukter og smaker, flere kulturimpulser, andre historier, flere smale filmer fra sør og øst, noen ganger har jeg lyst til å sette meg på Oslo S og ta inn inntrykk og føle at jeg er en del av en større og mer fargerik og mangfoldig helhet. Vi er for like her vi bor, og like folk lager fasit på hva som er rett og galt. Han var klønete, timinga var elendig, humoren dårlig og han feilvurderte publikum, men gjorde han det for å være ekkel eller glemte han i rusen at hue kan brukes til å tenke med? Bratt læringskurve var det ihvertfall.

  4. Undre 17. januar 2012, kl. 22:40

    Aww! Du sier det så poetisk! Jeg blir bare spydig, jeg. 😛

    • ca.strømsnes 17. januar 2012, kl. 22:52

      Spydig? Nei, det er du nå ikke. Likte posten:-)

      Resten kan vi kan nok takke bokbussen for;)

      • Undre 17. januar 2012, kl. 22:56

        Takker for gode ord (:

        VI har faktisk «ånkli» bibliotek i denne bygda her. Men bystatus har vi ikke. Og jeg håper på tro og ære at vi heller ikke får det. Det er bedre å være ekte bygd enn fake by. 😉

  5. ca.strømsnes 17. januar 2012, kl. 23:27

    Steike! Dere er heldige:-)
    Tror nok ikke at bygda mi heller vil få bystatus. Måtte flytte litt ut pga. studier så nå nyter vi vidda og litt caffè latte i Finnmarken. Slett ikke så ille det heller for her har de bibliotek og en buss som går med jevne og ujevne mellomrom.
    Satser på å flytte tilbake til bygdelivet når jeg har blitt enda litt smartere.

  6. Pingback: Bygdeblogging om tungrodd mat og slikt « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: