Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Trendnisse i hardt vær med sure oppstøt og nye ord

Midt på natten vekker hun meg for å fortelle meg at hun kan si ordet “sau”. “Sau”. “ S A U”. Så ler hun høyt og sier “sau” på nytt. “Det er natta nå”, sier jeg. Dagen etter laster jeg ned Wordfreud. Vi er klar for det, tenker jeg, og føler meg riktig så oppstemt over å følge viktige trender i samfunnet. Vi er trendnisser med et økende ordforråd.

Jeg er aldri uvillig til å forsøke noe nytt i streben etter et nytt og bedre liv. Sist på lista var å melde meg inn i den nye folkereligionen: “Lavkarbo”. Her skulle det virkelig gjøres en innsats for kropp og sjel, dog uten å gjøre vann om til vin, men ikke langt unna og jeg går grundig til verks med å kjøpe bøker som bli lest fra perm til perm, finne debattfora på nett, trene på å telle karbohydrater og lærer hemmeligheten om sukkeralkoholer. Jeg er nyfrelst og stuper inn med begge bena i det jeg snart oppdager er en skummel sekt av verste sort der man blir dratt med i en massesuggesjon som ender med at man løper rundt som en frittgående høne i verste parringstid på jakt etter smør, for nåde den som er frekk nok til å bruke olje eller gud forby, bryte ut av sekten og gå tilbake til syndens bule der man kan spise appelsiner og drikke melk. Har man meldt seg inn så plikter man å holde ut selv om det tyter baconfett ut av ørene til man kjenner at blodårene klistrer seg sammen til en guffen smørje med en anelse av avokado og egg. Er det virkelig sunt med all den løpingen? Jeg er usikker og sliten, jeg er en tviler som tar sats og satser på en ny sport: Hopp.

Jeg hopper av.

Etter å ha gulpet baconfett og hatt våte drømmer om appelsiner for tredje uke på rad gir jeg opp drømmen om lavkarbo selv om jeg vet hva det innebærer og jeg kan fortsatt høre aloen av tilhengere som roper “Du må bare holde ut! Det er sunt! Hveteboller er djevelens verk!” etter meg når jeg pakker sakene mine og forlater åstedet uten å se meg tilbake. Jeg blir en avhopper, en utstøtt og en persona non grata i miljøet. Det gir meg sure oppstøt, men ikke verre enn at jeg klarer å gå videre med et litt klarere hode etter å ha stappet i meg noen karbohydrater som gir hjernen næring og som løfter tåken.

Trendnisse eller ikke, å løpe rundt etter smør er ikke helt min greie, og så setter jeg tennene i en diger appelsin. “It`s hard to be a nissemann”. Appelsin. Det smaker sol, sommer, frihet og fregner på nesa etter en skitur i bakkene bak hytta. Så spiller vi Wordfreud og spiser hveteboller. “Hvete”, sier jeg. “Ja”, sier hun. Og for første gang på lenge kan jeg le uten å gulpe. Det gjør godt. Jeg er fri.

foto: Vinterverket

Reklamer

14 responses to “Trendnisse i hardt vær med sure oppstøt og nye ord

  1. Lammelåret 9. januar 2012, kl. 18:49

    Herlig! Og du er vel også fri fra ekstreme abort-engasjerte i helgen?

  2. Fjellcoachen 9. januar 2012, kl. 19:04

    Hyppig brukt sitat fra min mor: «Husk at et funn ikke alltid er et funn for deg.» Nyt appelsinene, jeg har nytt opptil flere av innleggene dine i kveld 🙂

  3. Ann-Kristin 9. januar 2012, kl. 19:54

    Jeg ler så tårene triller….og tenker tilbake på mitt eget dypdykk i baconfettet. Resultatet var helt utrolig fantastisk og varte i nesten ett år. Det endte med et brak, først en langvarig lungebetennelse som ingen skjønte noe av hva kom av, så en helikoptertur med det Israelske luftforsvar fra en fjelltopp i Negevørkenen, da hang livet i en tynn tråd visstnok. Det var høyt blodtrykk og diverse……og alt takket være baconfettet. Jeg lærte jo en gang at det du gjør, gjør du helt, ikke stykkevis og delt….men det får da være måte på dypdykk. Jeg har lært som du, godt du hoppet av i tide. Men du verden for noen minner jeg har…og jeg blir helt dårlig av stekt-bacon lukt….nå går jeg og tar meg en banan. ;-))))
    Takk.

  4. villkatta 10. januar 2012, kl. 16:15

    Herleg, no lo eg godt! Og bekrefta det at eg ikkje skal prøve meg på lavkarbo.

  5. sotengelen 10. januar 2012, kl. 16:43

    Fantastisk! 😀

    Jeg har ikke hevet meg på, men er ganske sikker på at jeg hadde gjort det du har gjort. Gratulerer og velkommen tilbake til verden!

  6. Synline 10. januar 2012, kl. 20:50

    Det som er så synd med den lavkarbo-greia er at kun den ekstrem varianten kommer frem i media og ellers. Hvis man tøyer begrepet til «lite av raske karbohydrater» ville mye vært gjort for den norske folkehelsa. Jeg er overbevist om at kroppen trenger karbohydrater. Men hovedsaklig av den sakte sorten. Det vil si mer av det som er grovt og grønt, og mindre av brus og søtsaker.

    • ca.strømsnes 11. januar 2012, kl. 09:24

      Det har du helt rett i. Jeg setter det på spissen og fjaser litt, men jeg skal være enig med deg i at man trenger ikke fråtse i raske karbohydrater.
      Jeg vet også at mange lever på lavkarbo uten å velte seg i fett og at de spiser sunt og balansert. Dette var bare min erfaring, ikke en sannhet om alle som går på lavkarbo, kun min erfaring.

  7. Pingback: Fett med treningskort « Vinterverket

  8. Pingback: Slankekrigen « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: