2012 med Samarin, rullator, røde støvler og joik

Før var man på fest i to dager og fyllesyk i en dag. Nå er man på fest i en dag og fyllesyk i to dager. 2012 blir året for Samarin og rullator.

2012 kommer som bestilt når jeg egentlig er ganske lei av 2011 med allslags vær og uvær på en middels dårlig lørdag etter en over middels god fest på fredag som gir resultater i form av onde små dverger som hamrer på hjernebarken. Jeg har ikke hatt besøk av dvergene siden i begynnelsen av august og det frister ikke til et gjensyn på aldri så lenge.
Jeg er blitt gammel.

2012 er året da jeg virkelig innser at jeg begynner å bli gammel når jeg verken planlegger å slanke meg, spise mindre, trene mer eller å gjøre andre spenstige saker og ting som å hoppe i strikk, delta i Birkebeinerrittet, padle i Kano rundt Hinnøya eller å gå på ski over Grønland. 2012 er året for den gamle, den litt late og den som heller vil satse på å ha det gøy enn å avgi løfter som forvandler seg til løftebrudd i februar der man drukner sine sorger i sjokolade og tårer over de nye gymskoene som aldri vil bli brukt. “De kostet et formue”, sier du. “Jeg vet bedre”, sier jeg og fryder meg over gymskoene jeg aldri kjøpte og tenker at 2012 er året da jeg skal bli enda litt smartere. “Når mamma er blitt riktig så smart da skal vi kanskje få eget hus”, sier jeg til henne. Smart. Det skal bli godt å bli smart og jeg er allerede på god vei. Tror jeg.

2012 skal bli året da jeg skal kjøpe morsomme klær, akebrett og enda flere såpebobler. Vi skal le enda mer, spille flere spill, lese flere bøker, få flere venner, ta vare på de vennene vi har og vi skal ta bilder av Nordlyset.
Vi skal gå med røde støvler.
Man kan klare alt med røde støvler når vi fletter oss sammen mens vi roper ord som begynner på S. Supert, sjarmerende, sjampanje, såpebobler, stjerneskudd og så mister jeg pusten. Vi skal gå med røde støvler og vi skal lære oss å joike. “2012 skal bli vårt år”, sier jeg og gleder meg til å trø ut av vanemennesket.
2012. Det smaker godt.