Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Bli sett. Bruk refleks!

I blåtimen dekorert med hvite trær kjører hun med begge hendene stødig på rattet på den svingete veien frem til dit hun skal. Det er folketomt ute og lys i nesten alle vinduene som bare venter på å bli dekorert med stjerner, glitter, lilla og rødt. Noen pynter også med grønt, tenker hun og funderer på om hun skal gjøre det samme, mens hun skrur opp lyden på radioen som spiller gamle slagere fra de fire siste ti-år. Hun ønsker seg bilstereo til jul, men hun har visst glemt å fortelle det til dem som tenker på å gi henne julegaver. Kanskje til neste år? Så slakker hun farten litt der hun runder nok en sving mens mørket faller på og hun gleder seg til lysere dager. Det er bare 1 måned og 1 dag igjen til sola snur og da går vi mot lysere tider. Men i dag er det mørkt. Det er kun det gule lysskjæret fra gatelysene, som står alt for langt fra hverandre til å kunne gi en hel lysrekke, som gir farge til mørket når de blander seg med de hvite lysene som er foran henne. Hun setter opp farten litt på den rette strekningen og så er lysene borte.

Det er mørkt. Det er mørkt når alt går i ett der hun ikke klarer å skille det mørke fra det mørke når blåtimen er over og hun bare har en sving igjen før hun er hjemme. På radioen spilles det fortsatt musikk fra de fire siste ti-år når alt plutselig spinner og går veldig fort, vekk, inn i mørket, bort, fort, ut av mørket, inn i mørket, bort, ut og baklengs inn i fremtiden, der musikken stopper og erstattes med hvining etterfulgt av stillhet. Totalt stillhet der hun ikke klarer å røre seg. Alt går rundt og rundt i mørket til alt blir borte og alt blir stille. Hun holder pusten. Nesten helt urørlig svelger hun luft for å overleve og presser alt hun kan. Pusten blir der og stopper. Den går verken opp eller ned mens hun sitter bom stille. Hun klarer ikke å røre seg når hun sitter fast i mørket og i frosten der hun fryser på bena som uten å lystre hodet, som helst vil forsvinne i limbo, tar seg ut av bilen. Mørket går i ett med hverandre og siluetten som ligger urørlig på bakken foran bilen blander seg inn med livløs kraft uten en fremtid.

Hun så ikke lyset. Hun så ikke lyset for det var ikke noe lys å se. Det var kun mørket i takt med de raske hjulene og musikken som tok henne frem på det harde underlaget der hun traff på noe hun ikke forventet og noe hun ikke kunne se. Noe uten lys. Noen uten refleks.

foto: Vinterverket

Bli sett. Bruk refleks!

(dette innlegget er kun fiksjon, men det kunne ha skjedd og det skjer. bruk refleks!)

Advertisements

2 responses to “Bli sett. Bruk refleks!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: