Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Fredagspill med hverdagshelter og franske vaner

«Hjelper dere til med å fylle luft i dekk?» Dama bak kassen på Esso smiler og nikker. Med ett føler jeg meg litt dum. «Men jeg vet hvor det står hvor mye luft dekkene skal ha», jubler jeg en anelse for høyt som om jeg hadde funnet opp kruttet på nytt. Dama bak kassen på Esso ser på meg som om jeg er ute på prøve og så smiler hun igjen. Litt svakere denne gangen og mens hun fyller luft i dekkene holder jeg, klok av skade, tyst helt til det er dags for å takke for hjelpen og kjøre avgårde med hjul som ruller hele veien rundt. Damen på Esso er min hverdagshelt, tenker jeg.

Hverdagshelt. Hva er nå egentlig en hverdagshelt? Er det en helt som gjør heltedåder hver dag, litt som Supermann, eller er det en hverdagsperson som blir «helt for en dag»? Jeg kjenner at jeg er litt usikker på hvordan man skal definere en hverdagshelt mens hjulene triller mot mitt neste mål for dagen: Frisørdamen. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Frisører har ofte den evnen til å få deg til å føle deg så liten, så liten, når de, med en lett overbærende mine, konstaterer «jeg ser det er lenge siden du sist var hos frisøren» mens de drar håret i alle retninger. Joda, jeg vet at det er lenge siden, men er de liksom nødt til å påpeke det og å følge opp med «her har vi en stor jobb å gjøre». De burde heller spørre hvorfor det er lenge siden sist, men det gjør de ikke. Kanskje de skjønner hvorfor? Så roper hun opp navnet mitt og det er min tur til å sitte i stolen. Jeg er klam og litt kvalm. Det er ingen grunn til at jeg skal være det for hun som roper opp navnet mitt er hun som skal bli min faste frisør. Jeg bare vet ikke det enda.

Hun drar i håret mitt. Så smiler hun. Ikke sånn vanlig frisør-mine-smil, men et vanlig og vennlig smil. Detgjør meg usikker. Kanskje hun er en lærling som ikke er helt ferdig utlært enda siden hun fortsatt har sitt vanlige smil med seg på jobben. «Helt utrolig at du ikke har vært hos frisøren på 1 og 1/2 år! Håret ditt er jo nesten ikke slitt». Og med de magiske ordene fordufter all min redsel for frisører. Sissel på Klippoteket blir min andre hverdagshelt den dagen og når hun forteller historien om den største elgen på Aronnes så bestemmer jeg meg for at det er hun som skal bli min faste frisør. Hun vet ikke om det, men kanskje hun skjønner det neste gang jeg kommer innom for en god-hårdag.

Så er det helg. Det er fredag og det er helg med snø og minusgrader. Og når det er fredag med minusgrader leker vi at vi er franske mens vi spiller Vanessa Paradis på høyt volum. «Dans ta main tourne. Tout autour de toi….» Vi skjønner ikke hva det betyr, men det gjør ingenting mens vi kler oss i hatter og luer til vi blir fnisefine og danser rundt på gulvet helt til vi blir innviklingshemmet og ligger sammenkrøllet i en ball på gulvet blandt sko, skjerf, luer og hatter mens katten titter forskremt på oss fra under sofaen. «Du er min hverdagshelt», sier jeg til henne og så danser vi litt til.

foto: Vinterverket

Reklamer

One response to “Fredagspill med hverdagshelter og franske vaner

  1. Lammelåret 24. november 2011, kl. 20:38

    Du kommer nok til å være hennes hverdagshelt veldig lenge, og så kommer tenårene..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: