Skal vi kaste gull til måsen?

“Hæ? Skal vi bli Tromsfjæringa?” Det er knappe 4 måneder siden vi flyttet hjemmefra og allerede begynner ting å rakne. Skal vi bli Troms? Jeg rister forundret på hodet for hva vet vel jeg om å være Tromsfjæring. Hva gjør man egentlig i Troms sånn bortsett fra å drive dank på Polar Zoo eller henge på Obs`n i “Nordens Evenskjer”. Skal vi bli Tromsfjæringa?

Troms. Fylket der selv måsen har menneskerettigheter og Mack er en gud. Rallkattlia er bygda og “Herrefred Børre Lundberg” er slagordet for det minste og det meste, men hva gjør man i Troms sånn bortsett fra å glede seg til IKEA? Jeg innser at som inngarva nordlending, og det er viktig å presisere at det er kun vi fra Nordland som er nordlendinger, at jeg vet svært lite om livet på den andre siden av fylkesgrensa sånn bortsett fra noen ymse fester fra ungdomstiden og Randi Hansen. Randi Hansen er fra Troms og da er vi oppe i to positive ting: “Sola mi” og IKEA, men er det nok?

Man kan kjøre fort i Troms. Fort på bedre veier, men har de god mat der borte? Snakker vi samme språk? Hvordan vil livet fortone seg som Tromsværing? Jeg sukker og kjenner at dette oppriktig bekymrer meg: Kan jeg bli en Tromsfjæring med storkjæften ute av kontroll slik den gjengse Tromsfjæringen er og er det påkrevd at man spiser måseegg minst en gang i uka og når vil Espen Lind lage en sang om dette? Jeg sukker oppgitt over at situasjonen på hjemmebane tydeligvis er helt ute av kontroll når Kolbjørn Kommune kommer opp med storslåtte idèer som å hive befolkningen til måsen. Har han glemt at vi er kjent for å dryle tørka torskhau på havet og ikke for å kaste gull til måsen?

Troms. Jeg er så absolutt ikke klar for dette selv om jeg aldri så mye sitter oppe i Finnmarken og kokkelerer for å bli klokere. Blir jeg klokere? Jeg tror det, men hva nytter det når vi kan bli tvunget til å synge duett med Ketil Stokkan til evig tid. Til evig tid……

foto: Vinterverket