Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Høstjakta (når 2 blir til 3 igjen)

6.oktober går startskuddet for høstjakta når vi etter å ha reist i 10 timer hyrer på oss med en god natt søvn i sekken for å tråle terrenget i høstværet. Vi er ved godt mot når vi marsjer i vei med argusøyne, lokk og lur på den smale veien som kun kan romme en bil av gangen. “Dette må bare bli en suksess”, sier jeg til henne mens jeg speider nedover, bortover, utover og oppover. Dette må bare bli en suksess, tenker jeg stille for meg selv mens jeg håper og krysser fingrene for at godværet som smiler til oss vil komme med flere gode nyheter.

Timene går mens vi går opp bakkene, ned bakkene, rundt svingen, ned bakkene og opp igjen i sirkel helt til det er dags for lunsj. Så langt har vi ikke verken sett eller hørt noe bortsett fra magene som rumler i utakt i den klare høstlufta. Slukøret bestemmer jeg meg for at vi skal avslutte formiddagsøkta og prøve igjen på ny frisk etter lunsj så vi begir oss ned bakken og bortover til der vi kom fra på den smale veien som kun kan komme en bil av gangen. Jeg er ikke helt klar til å gå dit føttene bærer meg, men mat må vi ha så jeg følger på mens jeg fortsetter å lokke på suksess.

Hysj! Var det en lyd? Nei, det var nok bare vinden. Hysj! Jeg tror jeg hører noe. Stille stopper jeg opp på den smale veien. Holder pusten og tør nesten ikke røre meg for at håpet ikke skal glippe tak. Så hører jeg ham klart og tydelig. Han er der! Jeg roper og lokker mens han kommer i fullt firsprang opp den lille bakken. Så har jeg ham i armene mine, der han hører hjemme, og han maler som bare en katt kan male. Der og da må jeg erkjenne at jeg er på grensen til en gal-kattedame mens jeg feller en liten tåre over pus som har vært borte i nesten 2 måneder. I nesten 2 måneder har han vært ute, men nå er han trygg og nå han skal hjem igjen. Så tar jeg katta under armen og barnevognen med den andre armen og sammen tusler vi av gårde mot den gamle gården der vi holder hus frem til neste etappe.

2 døgn etter at vi satte ut er vi hjemme igjen. Vi er hjemme igjen alle 3 og det føles godt!

foto: Vinterverket

Reklamer

10 responses to “Høstjakta (når 2 blir til 3 igjen)

  1. Ann-Kristin 7. oktober 2011, kl. 11:53

    Så hyggelig, så godt å høre. Og han ser ut som om han har klart seg bra. Flott.
    Katten min, Robert, kom også hjem etter en sommer på frierferd i hele bygda.
    Jeg antar han har avkom på annenhver gård her…..men at han tok Ekornet som var i full gang med eple- og eikenøtthøst er tungt å svelge. Han får jo all mat han trenger. Vel, naturen er slik og det må jeg akseptere.
    Ønsker dere alle tre en kos helg.

  2. mormor 7. oktober 2011, kl. 16:34

    Så deilig at dere fant igjen katten.
    Lykke i heimen 🙂

  3. Laila 7. oktober 2011, kl. 19:42

    Dette må vel være den flotteste fangsten som er tatt i høstjakta noen sinne. Fikk en liten tåre i øyekroken jeg nå og ble så glad på deres vegne:) Skal sies at jeg er «kattemenneske» selv og blir en smule rørt av slike historier.
    Ha en flott høst alle 3.

    • ca.strømsnes 8. oktober 2011, kl. 16:46

      Skal sies at det falt noen dråper da jeg fant ham igjen;) Utrolig herlig og jeg satser på at min første høstjakt også ble min siste. I dag snør det så nå er vinteren her uansett;)

      God helg!

  4. Malin 7. oktober 2011, kl. 20:32

    Ååååå så bra!

  5. Gjertrud 8. oktober 2011, kl. 20:36

    Hurra 🙂
    Smiler og smiler og er så glad for at det gikk bra tilslutt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: